Forsteinet oppførsel

Av Magne Høyberget

Det å finne fossiler etter urtidsdyr er selvfølgelig svært spennenede og interessant i seg selv, men vi finner også en annen slags type fossiler her på Digermulen: Vi finner noe så utrolig som forsteinet oppførsel etter disse dyrene. En lang rekke forskjellige organismer som trilobitter og andre leddyr, marklignende vesener og bløtdyr har beveget seg gjennom mudderet på en havbunn som er eldre enn en halv millard år gammel og etterlatt seg spor! Noen steder er det så tett med sporfossiler at de nærmest dekker lagflaten.

Fig1-small
Fig. 1: Store gravespor ligger så tett at de overlapper hverandre (Foto Magne Høyberget).

Det fantes et mylder av vesener som ikke hadde noe hardt skall og som dermed ikke kunne bli forsteinet. Takket være sporfossilene så ser vi at det har vært et slikt yrende liv på urtidshavbunnen.
De forskjellige organismene har etterlatt seg sine helt spesielle og gjenkjennelige spor. Noen gravde seg loddrett ned, andre ploget og snodde seg fram, mens atter andre gikk i spiral eller lagde seg forgrenete graveganger i mudderet. Disse sporene og gravegangene i mudderet ble siden fylt igjen med litt grovere sand. Gjennom millioner av år er både mudder og sand forsteinet. Sandinnfyllingene er motstandsdyktige mot erosjon, mens den bløtere mudderforsteiningen har løst seg opp og dermed står flotte avstøpninger igjen etter sporet. Rett og slett en forsteinet oppførsel!
Disse sporfossilene blir gitt navn etter hvordan de er blitt lagd. Dette betyr at forskjellige arter kan ha beveget seg på samme måte og dermed lagd samme type spor.

Slike sporfossiler er nyttige. Noen dyr gjorde helt karakteristiske bevegelser og flere av disse lett gjenkjennelige sporene er funnet over store deler av verden. Noen lagrekker har sine helt typiske sporfossiler, dermed kan vi sammenligne med andre steder i verden og si noe om alderen på de lagrekkene vi undersøker.
Vi har til og med lett etter helt spesielle typer spor som vi forventet å finne i bestemte lagrekker, fordi de burde opptre på samme tid på Digermulen som andre steder i verden –og funnet dem!
Vi finner også nye typer spor som viser en oppførsel som ikke er beskrevet tidligere. Disse kan vi beskrive og gi nye navn.

Fig.2-small
Fig. 2: Her er det sannsynligvis den samme trilobitten som har gravd ned i mudderet og etterlatt seg krafsespor. Denne type krafsespor kalles Rusophychus. (Foto Magne Høyberget)

Trilobittene har etterlatt seg mange forskjellige slags spor etter forskjellig slags oppførsel. Dette kan være både hvilespor, gang- og løpespor eller spor etter jakt. Alle disse sporene har dermed fått forskjellige navn. Det kan til og med se ut som om vi finner spor etter dramaet der trilobitten har krafset seg gjennom mudderet langsetter et markspor og fanget marken. Gravesporet etter marken ender brått i trilobittens krafsespor.
Dermed forteller sporene oss noe om hvordan de forskjellige dyrene faktisk levde i kambriumperioden, for en halv milliard år siden.

Fig.3-small
Fig. 3: Her har en trilobitt ploget seg gjennom mudderet og etterlatt seg et langt spor med avtrykk etter beinparene. Denne type spor kalles Cruziana. (Foto Magne Høyberget)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *