Smaken av DMSO

Å jobbe med hansker er noe herk, og hvis det det er en HMS-synd jeg må innrømme, så er nok det at jeg står over hansker fra tid til annen. Men når jeg jobber med DMSO så bruker jeg å tenke meg om to ganger

.

Dimetylsulfoksid er det fulle navnet til DMSO, det er et organisk løsemiddel som brukes mye på laboratoriet fordi det er nokså polart slik at det løser opp både polare og upolare forbindelser. DMSO lar seg også blande både med andre organiske løsemidler og med vann. Som navnet antyder er det også et svovel i DMSO, og det svovelet gir DMSO en interessant egenskap. Etter å ha jobbet en stund med løsninger som inneholder DMSO (uten hansker) kommer smaken av hvitløk i munnen min.

Først var det noe skremmende siden jeg ikke innså hvor det kom fra, men etterhvert har jeg blitt nesten vant til det. DMSO krysser nemlig hud, og kan dra med seg stoffer igjennom huden. En av de underligste bøkene jeg har lånt på biblioteket, The Poisoners handbook, hadde en rekke interessante forslag til bruksområder for DMSO.

Ikke alle bruker DMSO for å levere gift selvsagt, DMSO har fått mye oppmerksomhet innen dermatologien (læren om hud), og det er flere rapporter om at DMSO kan hjelpe med diverse hudproblemer. [2]

Men hvorfor DMSO fremkaller smak av hvitløk er vanskeligere å finne svar på.  Et forsøk der de gav forsøkspersoner vodka og DMSO antyder at dimetylsulfid (DMS) bidrar til hvitløksfølelsen, siden odøren nesten forsvant fullstendig etter inntak av alkohol.[3] I samme forsøket viste de også at blodprosenten fortere avtok hvis forsøkspersonene hadde smurt seg inn med DMSO før inntak av alkohol. En annen artikkel foreslår at DMSO blir metabolisert til dimetyltiosulfinate, som faktisk finnes i hvitløk.[4,5]

I litteratursøket rundt DMSO kom jeg over den fascinerende historien om Gloria Ramirez. Gloria jobbet som husholderske i Texas, men hadde fått livmorhalskreft og hadde tilsynelatende store smerter. 19. februar 1994 ble hun tatt med ambulanse til sykehuset med pustevansker og uregelmessig hjerterytme. Sykepleieren tok en blodprøve og reagerte på at det luktet ammoniakk før hun besvimte. Legen som tok sprøyten fra sykepleieren la merke til krystaller i blodet. Legen besvimte på dette tidspunktet også, og akuttmottaket ble evakuert. Et sterkt redusert team forble med pasienten, men hun døde etter kort tid. I undersøkelsene etterpå ble det spekulert i at Gloria kan ha forsøkt å behandle seg selv med DMSO, og at oksygeneringen, temperaturforskjellene og støtene fra hjertestarteren kan ha bidratt til å omdanne DMSO til dimetylsulfat som er ekstremt giftig, og at det kan ha vært det som slo ut legen og sykepleieren.

Kanskje jeg skal bruke hansker fremover?

[1] https://en.wikipedia.org/wiki/The_Poisoner%27s_Handbook 

[2] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3460663/

[3] http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1749-6632.1967.tb34910.x/full

[4] http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1749-6632.1967.tb34861.x/epdf

[5] http://www.hmdb.ca/metabolites/HMDB32739

[6] http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0379073897000765?via%3Dihub

Comments are disabled for this post