Vi lukter av bål

   Vi lukter av bål -vi som er studenter ved Sámegiella praktihkalaš dilis/Samisk i praktiske situasjoner ved Sámi allaskuvla. Vi er mye ut på tur. Vi møter ukentlig ulike tradisjonsbærere. De er godt forberedt på å møte oss, og svært tålmodig med vår stottrende, usikre forsøk på å svare deres enkle spørsmål. Vi lærer å kutte, henge og tørke sennagress. Vi lærer å skrape og salte skinn. Samtidig introduseres vi for de begrepene som hører til de aktiviteter vi gjør. Enhver god dag avsluttes med at vi tenne bål og koker kaffe – spiser matpakke og snakker om det vi i dag har lært.

 

Vi er alle voksne studenter fra Sápmi Norge/Sverige/Finland og Russland – i tillegg til Grønland og Canada. En sammensatt og interessant gruppe som har et språk felles – eller en ambisjon felles er vel mer korrekt. Vi går og snubler oss inn i et nytt språk. Tilbake i klasserommet blir vi introdusert for den gramatikk som utgjør språkets ramme og rytme. Vi får med oss ark med ord ut i praksis, og vi gjør ordene sammen, øver på dem og snakker om det når vi er tilbake i klasserommet.

For undertegnede er det utrolig fascinerende. Det er som om at en verden faller mer på plass. Selv om jeg nok må innrømme at det innimellom føles som at hodet koker, og jeg faller ut av verden. På samisk er det som om ingen ord står stille. Det som vi er vant til å tenke om som objekter – oppfører seg ikke helt som objekter skal. La meg gi et eksempel. Dálvi betyr vinter. Dette objektet bøyes i ulike former som viser til de relasjoner de står i, og hvordan det handles i relasjon til «dálvi». Men ikke bare det. Vinteren kan óg bli satt i bevegelse, «bli vinter» som er begrepet «dálvat». Der vinter plutselig er et verb. Vinteren blir, eller beveger seg mot sin egen vinter. Det er noe den er frekk nok til å gjøre i sin egen bøyningsform uten hjelp av av noen hjelpeord andre enn i seg selv. Er det rart at det går litt rundt?

Men det er først når jeg begynner å tenke på hva det betyr at jeg blir skikkelig svimmel, samtidig som at jeg vet at dette er en kilde til nye spennende forskningsspørsmål. Kanskje det óg vil gjøre meg til en mer kompetent forsker i den tiden som kommer. Tiden kommer – áiggit bohtet. En tid som faktisk er i bevegelse, sånn helt av seg selv.

Britt Kramvig

Institutt for reiseliv og nordlige studier

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *