Grenseoverskridende samarbeid i arbeidshelse

Skrevet av Turid Austin Wæhler, Senter for arktisk og global helse, og Anje Höper, prosjektleder Arbeidshelse i Nord

Minibussen svinger seg stadig lengre innover de smale skogsveiene østover fra Arkhangelsk. Bebygde strøk erstattes av enorme områder bestående av høstfarget taiga, innsjøer og naturvernområder, og blant passasjerene spøkes det om at slik en reisevei er passende når man er på vei for å arrangere en sommerskole hvor temaer som skiftarbeid, lange avstander og harde klimatiske forhold står sentralt. Passasjerene om bord på minibussen kommer fra Finland, Norge og Russland, og er på vei til Golubino, en knapt synlig prikk på kartet fire humpete timer nordøst for Arkhangelsk. I fem dager står arbeidshelse i Arktis på pensum, og problemstillinger knyttet til skiftarbeid, kulde, bekledning og verneutstyr skal diskuteres.

Skogsarbeider i vinterskog

En sommerskole med arktiske arbeidsforhold som tema: Skiftarbeid, kulde, bekledning og verneutstyr ble diskutert i Golubino i sommer. Foto: www.colourbox.com

Hva er egentlig «arbeidshelse»?

Arbeidshelse omhandler alle aspekter av helse og sikkerhet på arbeidsplassen og ser på hvordan arbeid påvirker vår helse, både positivt og negativt. Arbeidshelse har et sterkt fokus på forebygging og helsefremme og er et veldig tverrfaglig og praksisorientert felt. Det favner bredt, fra fysiske og biokjemiske faremomenter på arbeidsplassen til helsefremmende tiltak som kan øke trivselen og forhindre sykmelding eller frafall fra arbeidslivet. Vi har bare én helse, om vi er på jobb eller har fri, derfor er det uhensiktsmessig å trekke et skille mellom arbeidshelse og generell helse. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare i Norge, men i alle deler av verden. Spesielt i utviklingsland kan man se hvordan dårlig arbeidshelse kan påvirke folkehelsa. På grunn av disse fellesarenaer er det tett samarbeid mellom Arbeidshelse i Nord og Senter for arktisk og global helse, som begge er forankret ved Institutt for samfunnsmedisin på UiT.

UArctic nettverket

Landskap ved Gloubino. Foto: Privat

Landskap ved Gloubino. Foto: Privat

Hvordan ender man opp på et sted som Golubino og vier fem dager til temaet arbeidshelse i Arktis? Svaret er University of the Arctic (UArctic). Dette nettverket består av over 100 universiteter og forskningsinstitusjoner og jobber for å øke samarbeid innen forskning og utdanning i de arktiske landene. UiT har vært en del av nettverket siden det startet opp i 2001 og tar del i en rekke prosjekter gjennom UArctics ulike tematiske nettverk. Gruppen som var samlet i Golubino fant hverandre gjennom det tematiske nettverket «Working in the Arctic». Nettverket ledes av russiske Northern Arctic Federal University (NArFU) i Arkhangelsk), og Finnish Institute of Occupational Health (FIOH) i Oulu. Flere forskere og andre ansatte derifra, i tillegg til forskere fra SINTEF, universitetet i Oulu, samt UiT-ansatte fra Senter for arktisk og global helse og Arbeidshelse i Nord har vært med på å planlegge denne sommerskolen for russiske, norske og finske studenter.

Nettverksbygging på alle plan

Det å samarbeide innen et forskingsnettverk som UArctic styrker forbindelsen mellom ulike universiteter og forskningsinstitusjoner på kort sikt, og legger dessuten til rette for framtidig samarbeid. Det handler ikke bare om det faglige. Relasjonsbygging er en av de viktigste byggeklossene i internasjonalt samarbeid, og det er akkurat dette det dreier seg om i Golubino disse dagene. Felles måltider gir rom for samtaler der ideer utveksles, uten at man nødvendigvis kaller det idémyldring eller søknadsplanlegging. Aktiviteter som grottevandring, stressmestringstester og paibaking (!) skaper tillit som gjør at veien til videre samarbeid er kort. Og svetting i vedfyrt sauna styrker følelsen av fellesskap. Gruppen som var samlet i Golubino i september samarbeidet så godt at de nå har søkt midler til flere prosjekter innen arbeidshelse. Om dette samarbeidet vil foregå – delvis – i en badstue i de dype russiske skoger eller et helt annet sted, gjenstår å se.

Teambygging og samarbeid. Foto: Privat

Relasjonsbygging er en av de viktigste byggeklossene i internasjonalt samarbeid, skriver kronikkforfatterne. Foto: Privat

Trenger vi en arktisk helseutdanning?

UNNs ambulansehelikopter med personell. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN

UNNs ambulansehelikopter med personell. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN

Forestill deg at Norges fem millioner innbyggere var delt i åtte regioner med hvert sitt helsevesen og hvert sitt utdanningssystem. Det er situasjonen for den arktiske regionen; en situasjon som alle andre steder på planeten ville oppfattes som svært ugunstig for pasientsikkerhet, god diagnostikk og behandling. Hva gjør vi med det?

Av Torkjel Tveita, professor ved Institutt for klinisk medisin, UiT og lege ved UNN

Issmelting og behov for nye energikilder er i ferd med å gi økt aktivitet i Arktis. Internasjonal gods- og passasjertransport, utvinning av olje og gass, samt utvikling av tradisjonelle næringer som fiske og havbruk, er områder som blir mer viktig i regionen. Vår urørte natur er allerede en arena for rekreasjon og opplevelser for turister fra hele verden, men kan vokse mer på sikt. Slik økt aktivitet kan styrke økonomi og infrastruktur, men vil også sette krav til fornyet helseforståelse og utøvelse av et helsevesen tilpasset en region i stor endring.

I tillegg vil vi alle eksponeres for de menneskeskapte klimaendringer som i økende grad vil avsløre et nytt og til dels ukjent sykdomspanorama. Klimapanelets konklusjoner er her uomtvistelige: Helsearbeidere må ‘rope fra alle hustak’ at de pågående, menneskeskapte klimaendringene er også et helseproblem. Risiko og skade på folkehelsen er uakseptabelt høy, skrev det anerkjente British Medical Journal på nylig lederplass. I akuttmedisinen snakker vi om «den gyldne timen» for vellykket behandling. For miljøet går vi mot slutten av ‘den gylne timen’.

Yrkesmedisin

Arbeid i et arktisk klima bør stille klare krav til god fysisk og psykisk helse hos den enkelte yrkesutøver. Det sies at fremtidig arbeid på olje- og gassinstallasjoner vil foregå innendørs i beskyttede, innebygde installasjoner uten direkte eksponering for raskt endrede temperatur og vindforhold. Imidlertid er det svært usikkert om slike innebygde installasjoner kan konstrueres og benyttes, da utvinning stiller klare krav til ventilasjon for å forebygge

eksplosjonsfare. Det er sannsynlig at også slikt arbeid må foregå utendørs, med de helsemessige konsekvenser dette kan påføre den enkelte. I en etableringsperiode for slik aktivitet vil man sannsynligvis ha behov for innleid arbeidskraft, uten erfaring fra fysisk arbeid under arktiske forhold. Samtidig vil langvarig skiftarbeid under varierende lysforhold kunne oppleves som en ekstra belastning for helsa. Slike klimatiske og årstidsrelaterte påkjenninger for helsa er så langt lite kartlagt og øker behovet for ny forskning.

Akuttmedisinske utfordringer

De medisinske konsekvensene av økt aktivitet i nord er også åpenbare når man tar i betraktning det barske klima vi eksponeres for. De arktiske områdene har store årstidsvariasjoner med svingninger i vær- og lysforhold, og dessuten lange avstander mellom bo- og arbeidsplass og medisinske tjenester. Det siste forholdet er en stor utfordring ved ulykker og akutt sykdom. Dette er hverdagen til vår godt utbygde akuttmedisinsk helsetjeneste på fastlandet, men det samme tilbudet er enda ikke etablert for våre nære havområder. Å tilpasse helsetjenestene til økt aktivitet i havområdene og ny næringsstruktur i regionen vil kreve ressurser og målbevisst utvikling av egnet kompetanse og infrastruktur. Forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot den nordnorske overlevelseskjeden er et viktig arbeidsfelt for det akuttmedisinske fagmiljøet ved UNN og UiT.

Nedkjølingsulykker

I vår region har vi relativt få tilfeller der personer blir utsatt for alvorlige nedkjøling. Årsaken er trolig at befolkningen har en nedarvet respekt for klimaet, og god innsikt i å ta vare på seg selv og andre for å unngå nedkjøling og frostskader. I nær fremtid kan man frykte at antall nedkjølingsulykker vil øke, når personell uten erfaring med å oppholde seg i kalde omgivelser jobber her.

Helsepersonell ved UNN har vellykket varmet opp den person som i verdenslitteraturen er rapportert med lavest kroppstemperatur (13,7C). Dette viser at den akuttmedisinske kompetansen på området er sterk, og har bidratt til økt entusiasme og interesse for livreddende behandling av nedkjølte pasienter. Miljøet har vært en pådriver for etablering og styrking av grunnleggende forskning på nedkjøling (hypotermi). Pågående hypotermiforskning ved UiT med formål å bedre akuttbehandlingen av denne livstruende tilstanden har gjennom årene rekruttert mange unge forskere i både inn- og utland. På den måten er det etablert en forskningsplattform med en klar internasjonal forskningsprofil. Flere av disse unge forskerne vil presentere sine nyeste forskningsresultater ved Arctic Frontiers 2014.

Felles arktisk helseutdanning

Innen helse og omsorg må kunnskap om ytre menneskelige påvirkninger fra arktisk klima formidles til de som skal håndtere denne befolkningsgruppen. Helseutdanninger må kunne formidle innsikt om den forventede økning i spektret av nye helseproblemer og skader. Dette forutsetter at helseutdanninger i Arktis i høyere grad tar utgangspunkt i de vanlige og farlige fysiske utfordringer som pasienter eksponeres for, og som pasienten møter behandleren med i vår region. Økt bevisstgjøring om årsaker til sykdom, symptombilder, hvordan pasienten formidler symptomer og muligheter for diagnostikk og behandling, vil avvike fra det som læres i urbant orienterte utdanningsprogrammer. Helseutdanningene i nord må gi mere slipp på forankringen mot den urbane medisin og heller øke forståelsen av helse og sykdom i vår region, også ved å tilnærme oss våre kolleger i øst og vest.

Fem millioner mennesker er ikke et stort antall, globalt sett, men hver enkelt trenger kompetente helsearbeidere i et moderne helsevesen som er tilpasset nye menneskelige utfordringer. Denne arktiske sirkelen må vi selv klare å skape.

Tidligere publisert i Nordlys.

Helse i Arktis

Bilde fra Rottvikbreen

Bilde fra Rottvikbreen, rettigheter UiT.

Det er mange grunner til at verden ser mot nord: olje og gass, mineraler, rike fiskerier, globale klimaendringer, geopolitikk og språklig og kulturelt mangfold er noen av de temaene som bidrar til at Arktis har verdens oppmerksomhet.

Av Anne Husebekk, rektor, og Jon Øyvind Odland, professor i samfunnsmedisin, begge ved UiT Norges arktiske universitet

I sentrum for all politikk, alle interesser og prosjekter er menneskene, og for menneskene er neppe noe viktigere enn deres egen helse. Konferansen Arctic Frontiers fokuserer i år på menneskene i Arktis, og konferansen – den viktigste politiske og faglige møteplassen i nord – har et omfattende program om helse i Arktis. På den måten løfter konferansen fram et av de viktigste, og hittil kanskje mest underkommuniserte tema i nordområdepolitikk og utvikling av Arktis.

Helsen til menneskene som bor og arbeider i Arktis påvirkes av mange forhold: klimaendringer gjør at folk må tilpasse seg endringer i natur og miljø, opphoping av miljøgifter og endringer i livsgrunnlaget som følge av ny industri, utvinning av naturressurser og endring av kommunikasjonsmønstre. Hvordan kan vi bidra til en bærekraftig utvikling for alle mennesker som ønsker å leve og virke i Arktis? I løpet av konferansen Arctic Frontiers presenteres forskning som gir ny kunnskap om helseutfordringer i Arktis. Her presenteres noen eksempler.

Redusert og endret mattilgang

Klimaendringer får konsekvenser for mattilgang, yngleplasser og trekkruter for landdyr, marine pattedyr, ferskvannsfisk og saltvannsfisk. Mindre snø og is gjør det vanskeligere å ferdes. Perioder med mildvær og regn om vinteren gjør føden mindre tilgjengelig. Det er ventet at flere ferskvannsfiskearter vil utryddes. Reduksjonen i fiskebestander vil gi en direkte effekt på ernæring, helse og økonomi. Mindre havis om sommeren vil drive isbjørn- og ringselbestander mot utryddelse og vil ha store følger for fangstmuligheter. Tynnere is gjør det mye vanskeligere og farligere å drive jakt og fangst av alle typer arktiske dyr og fisk.

Livsstilssykdommer og miljøgifter – det arktiske dilemmaet

Helsemyndigheter må gripe inn og anbefale begrenset inntak av enkelte matvarer når det er påvist høye konsentrasjoner av helseskadelige miljøgifter, selv om det gjøres avveining opp mot helsegevinstene ved å spise den tradisjonelle maten. Overgang til et mer vestlig kosthold øker faren for kreft, overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer i den nordlige befolkningen. Sosioøkonomiske endringer kan medføre at store deler av befolkningen ikke har råd til å skaffe seg den sunne maten. Dette vil føre til vestlige livstilrelatert uhelse. Miljøgifter vil endre oppførsel som følge av klimaendringene, blant annet vil det bli økt fokus på kvikksølveksponering. Det må følges opp med nøye kartlegging og beredskap for de sårbare befolkningsgruppene, slik som ungdom og gravide. Ufødte og nyfødte barn er mest sårbare for påvirkning av miljøgifter. Effekter kan være infeksjoner, luftvegssykdommer, lavere fødselsvekt og premature fødsler, samt forsinket utvikling av nervesystemet.

Skader på infrastruktur, ulykker og infeksjonssykdommer

Kombinasjonen av økt bakketemperatur og dårlige bygg har allerede ført til store skader på infrastrukturen. Permafrosten har blitt to grader varmere i løpet av siste tiåret. Spesielt skader på olje- og rørledningssystemet er en stor trussel. Kysterosjon vil øke med havstigning og gjøre bosetninger langs kysten svært sårbare. Befolkningen i små og isolerte bosetninger med lite infrastruktur og et dårlig offentlig helseapparat, er de mest sårbare. Klimaforandringene fører til kraftig nedbør, storm, stein- og snøras og oversvømmelser. Disse hendelsene kan føre til ulykker, eller dårligere tilgang til mat og rent drikkevann. Temperaturendringene vil medføre betydelige endringer i infeksjonsstatus i befolkningen. Det blir flere parasitter, bakterier og virus som kommer til nye områder med nye miljøer. Dette kan medføre til nå ukjente konsekvenser.

Mental helse

Urbefolkningene i Arktis har i mange år vært utsatt for press på den tradisjonelle kulturen og tap av jakt- og beiteområder. Dette har ført til kulturelle og identitetsrelaterte konflikter og psykisk stress. En undersøkelse fra Grønland viser at så mange som 47 prosent av kvinnene og 48 prosent av mennene har vært utsatt for vold, mens 25 prosent av kvinnene og seks prosent av mennene hadde blitt seksuelt misbrukt. De som var utsatt for vold eller misbruk har langt større helseproblemer enn de som ikke hadde blitt det. Selvmord er et stort problem, spesielt blant menn. Reduserte muligheter for jakt, fiske og sanking vil føre til øket psykisk stress på grunn av tapet av viktige kulturelle aktiviteter. Oversvømmelse og tining i permafrosten skader infrastrukturen og tvinger befolkningen til å flytte på seg og kan føre til sammenbrudd i bosetning, noe som igjen vil kunne ha stor innvirkning på den mentale helsen.

Disse eksemplene viser at klimaendringene og utviklingen i Arktis endrer rammebetingelsene for et godt liv. I løpet av konferansen Arctic Frontiers gis mange presentasjoner av høy vitenskapelig kvalitet rettet mot å skape et godt liv for oss som ønsker å bo og virke i de kaldeste, mørkeste og lyseste områder av verden.

Innlegget har vært publisert i avisa Nordlys.