Det siste utbruddet av ebola i Kongo kan være over

Etter kun én måned, synes det 8. utbrudd av ebola-virussykdom i Kongo å være over.

Skrevet av Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi, UiT Norges arktiske universitet og seniorrådgiver Forsvarets Sanitet.

Nana Sylla (32) ble smittet av ebola i Guinea i 2015. Takket være rask behandling, er hun i dag helt frisk. Døtrene hennes deltok i en storstilt studie der WHO testet en ny vaksine på 11.000 personer i Guinea. Foto: WHO

Den 22. april 2017 ble en 39 år gammel sjåfør i Likati in Bas Uele-provinsen helt nord i Kongo, alvorlig syk med høy feber, blod i avføring og urin samt blod fra nese. Han ble kjørt til nærmeste helsesenter på motorsykkel av en venn. De alvorlige symptomene gjorde at han øyeblikkelig ble sendt videre i ambulanse til nærmeste sykehus, men han døde på veien. To dager senere, den 24. april, fikk en mann til de samme symptomene; det var den gode hjelperen som hadde transportert pasienten til helsesenteret på sin motorsykkel. Han døde den 26. april. Andre personer i samme omgangskrets fikk også blødende febersykdom.

At dette virkelig var et utbrudd av ebolasykdom ble endelig verifisert da man fant ebolavirus av typen Zaire i blod hos en av de døde og en med blødende feber-symptomer. Disse resultatene kom 7. mai, og Verdens helseorganisasjon erklærte utbrudd av ebola-virussykdom 11. mai.

Per i dag, er det kun funnet ebolavirus hos to personer, som dermed har fått klassifiseringen “bekreftet ebola-smittet”. I tillegg er det fire som har fått klassifiseringen “sannsynlig ebola-virussmittet” ut fra kliniske symptomer. De 43 som tidligere hadde fått klassifiseringen “mulig ebola-virussmittet” er nå nedjustert til 16 personer.

Andre virus kan forklare “utbruddet”

Dette kan høres merkelig ut ettersom mange mener ebolavirus er dødsårsaken hos alle  fire som døde, men alle disse nå 20 “sannsynlige” og “mulige ebola-smittede” pasientene er funnet negative for ebolavirus ved meget sikre laboratorieanalyser.

En forklaring for dette kan være at det er flere virussykdommer som kan gi blødende feber-sykdom med liknende symptomer. Lassa og Marburg er kanskje de mest kjente, men også gul feber og dengue feber, begge ikke uvanlige i Kongo, kan forårsake blødninger og feber.

Fem pasienter var innlagt på et behandlingssenter for ebola-virussykdom drevet av Leger uten grenser. Disse pasientene ble funnet negative for viruset ved to separate analyser, og 23. mai ble de friskmeldt og sendt hjem.

Det er positivt at hele 583  personer med  mulig kontakt med smittede er blitt overvåket for mulig utvikling av sykdom. Nylig ble 226 personer erklært utenfor fare etter å ha blitt overvåket i de obligatoriske 21 dagene.

Uhensiktsmessige grensekontroller

Som vanlig ved utbrudd av smittsom sykdom, vil media mistolke data og politikere ønsker å gjøre tiltak. Derfor har ni land innført temperaturmålinger av passasjerer på sine flyplasser. Disse landene, Kenya, Malawi, Nigeria, Rwanda, Sør-Afrika, Uganda, Tanzania, Zambia og Zimbabwe, gjør dette på tross av anbefalingene til Verdens helseorganisasjon.

Det er et uhensiktsmessig tiltak, blant annet fordi måleutstyret ofte ikke holder tilstrekkelig kvalitet og har flere graders temperaturforskjell. De som kommer fra tempererte omgivelser bli oftere målt til normale temperaturer enn de som kommer fra solsteik. Og sist, men ikke minst: Malariapasienter og andre med lett forhøyet temperatur blir behandlet som smittsomme ebolapasienter og de blir ofte internert.

Profesjonelle på smittevern

Siden det første utbruddet på helsesenteret i Yambuku, har Kongo blitt rammet av til sammen åtte utbrudd av ebolaviruset. 922 mennesker har mistet livet til sykdommen.

Disse utbruddene gjør at helsepersonell i Kongo kanskje er de med best erfaring med ebola.

Svært mange riktige tiltak var satt i verk allerede før Verdens helseorganisasjon erklærte at det var et ebolautbrudd den 11. mai. Kongolesiske myndigheter hadde sikret at tilgjengelig beskyttelsesutstyr ble brukt korrekt. Leger uten grenser har opparbeidet seg en spesialkompetanse i å behandle pasienter med blødende febersykdom med væsketilførsel og opprettholde elektrolytter. Denne oppgaven har de også hatt i Kongo i år, selv om behandlingssentret har manglet pasienter.

Viser at det er mulig å stoppe utbrudd

Det kongolesiske helsedepartement har også sørget for å ha topp epidemiologisk kompetanse som hele tiden gir ut faglig korrekte data som angår utbruddene. I tillegg blir tradisjonelt smittevern og kontaktidentifikasjon utført av personell med erfaring.

Resultatene av dette ser vi ved at det per i dag ikke er noen helsearbeidere som er blitt syke, eller er mistenkt som smittede. Under utbruddet i Vest-Afrika i 2013-14 var nesten 10 prosent av de som døde av ebola helsearbeidere som ble smittet på jobb.

Det nyeste utbruddet i Kongo viser at det er mulig å stoppe et ebola-virusutbrudd med kunnskap, erfaring og riktig utstyr.

Kan man få smittsomme sykdommer ombord på fly?

flypassasjer

Illustrasjonsfoto Colourbox

Ombord på et fly sitter vi sammen med mennesker fra alle verdenshjørner, og vi vet ikke om de bærer på alvorlige smittsomme sykdommer. Så kan vi bli smittet under flyturen?

Av professor Ørjan Olsvik, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT  og Rapidly Deployable Outbreak Investigation Team, Forsvarets sanitet

Spørsmålet er brakt fram under den noe panikkartede opptredenen vi ser i forbindelse med Ebola-utbruddet i Vest-Afrika. For noen dager siden ble et fly med passasjerer og besetning satt i karantene noen timer etter at en mørkhudet person hadde hostet; besetningen mistenkte Ebola.

Maten om bord

Det er maten som har gjort flest mennesker syke på fly. Det er registrert mere enn 50 utbrudd av salmonella med mere enn 5000 syke passasjerer, og beklageligvis, minst 11 døde. Ved to store utbrudd av kolera på fly ble 122 syke og 2 døde. Shigella-dysenteri har også forekommet, og stafylokokk-toksinforgiftning er heller ikke uvanlig. Det er vanligvis trygt å spise mat og drikke vann på fly, og særlig de siste 15 årene har antall matforgiftninger blitt sterkt redusert.

Luften om bord

Når flere hundre mennesker er samlet på et fly i 10 timer eller mer, og puster samme luft, er det klart at det kan være en risiko for smitte om en eller flere syke personer sprer bakterier eller virus ved hosting og nysing. Men moderne fly er utstyrt med effektive HEPA-filter som renser luften. Disse fjerner minst 99.99% av bakterier og virus. Airbus introduserte HEPA-filter i sine fly fra 1994 og Boeing fra 1998. I et slikt fly sirkuleres luften ca 20-30 ganger pr time, og 20-50 % av luften om bord kommer direkte inn utenfra. Ren luft kommer fra taket, og trekkes ut ved gulvet – noe som reduserer muligheten for luftsmitte mellom personer. Luften ombord er ofte svært tørr, det kan tørke ut smimhinnene i halsen, noe som gjør en mere utsatt for halseinfeksjoner.

Luft og dråpesmitte ombord flyet

Tuberkulose er en meget fryktet sykdom, spesielt etter oppdagelsen av multiresistente varianter som nesten er umulig å behandle. En flyvertinne i USA med tuberkulose smittet i løpet av noen måneder hele 212 kolleger og 51 passasjerer. En passasjer med lungetuberkulose på en trans-atlantisk flyreise, smittet 4 av de 15 medpassasjerene som satt innen to seterader fra ham, men ingen av dem utviklet tuberkulose.

Insektoverførte sykdommer

Malariamyggene er kjent for å reise med fly, både inne i kabinen og sittende på bagasje. Ankomstflyplassen er ofte i kjøligere strøk der myggen muligens kan overleve, men parasitten kan ikke formere seg, og som derfor er malariafritt. Derfor har betegnelsen “flyplassmalaria” blitt et begrep etter at nærmere 100 passasjerer og ansatte har fått malaria uten å ha vært i varme strøk. Vanlig prosedyre er å spraye flykabinen med antiinnsektsmidler før flyavgang fra malariaområder. Dengue og gul feber overføres også med mygg, men bare sporadiske tilfeller er antatt overført via flybårne insekter i Europa.

De farligste sykdommene

I 1963 skjedde det et kopperutbrudd i Sverige. En svensk sjømann, vaksinert mot kopper, fløy hjem til Stockholm fra Australia, via bla. India og Pakistan, hvor det på den tiden var kopperutbrudd. Totalt ble 26 andre smittet i Stockholm etter hans hjemkomst, og 4 døde. Dette er sannsynligvis den første dokumenterte koppersmitten ombord i fly som er publisert.

Ebola, Lassa og Marburg-virus tilhører samme familie, og gir alle lignede symptomer med feber, blødninger og høy dødelighet. Det er kjent at flere pasienter med Marburg-sykdom har reist med vanlige rutefly, og selv om de ikke hadde noen form for beskyttelse, smittet de ikke andre flyreisende. Lassa-viruset kan overføres ved dråpesmitte, men ved undersøkelser av fly hvor Lassa-pasienter har vært ombord, er det heller ikke her sett noen som har blitt smittet.

Ebola-sykdom regner ikke å kunne smites på annen måte enn med direkte kontakt med kroppsvæsker, og skulle derfor ha et mindre potensiale for å spre viruset til medpassasjerer i et fly. Man vet om flere Ebola-syke som har reist med vanlige rutefly. Noen kan ha brakt smitte med seg til et annet land, men det er ikke påvist at smitteoverføringene skjedde ombord på flyet.

Med tanke på at det er over 1 milliard flypassasjerer hvert år, vil det selvfølgelig være noen som har en smittsom sykdom. Både friske og syke mennesker transporterer smittsomme sykdommer til andre land med fly, men alle vitenskapelige undersøkelser viser at det er uhyre sjeldent at medpassasjerer blir smittet i selve flyet.

Den som i 1976 fikk æren for å ha oppdaget og beskrevet Ebola-viruset, professor og direktør ved London School og Hygiene and Tropical Medicine, Peter Piot, uttalte seg forrige uke om smittefaren: ”Jeg ville ikke vært redd for å sitte ved siden av noen med Ebola virus på undergrunnsbanen så lenge de ikke kaster opp på meg eller noe slikt. Dette er en infeksjon som krever svært nær kontakt”.