8. mars, kjønnsperspektiv og hjertesykdom: Forskeres samarbeid med frivillige organisasjoner og folk flest

Skrevet av professor Maja-Lisa Løchen, Institutt for samfunnsmedisin, UiT

Maja-Lisa Løchen (til venstre) på seminar om kvinnehjertet i “1,6 millionerklubben” i Sveriges ambassade 1. februar 2017. Her sammen med kvinnelige professorkollegaer fra Norge og Sverige, samt medlemmer av klubben og klubbleder Gerd Helene Kjos. Foto Mona Hartmann

 

Kvinner og hjertesykdom er blitt et populært tema på møter arrangert av frivillige foreninger, for kjønnene har ulik anatomi og fysiologi.

Kvinner og hjertesykdom er blitt et populært tema på møter arrangert av frivillige foreninger. Som UiT-forsker og formidler blir man ofte spurt om å bidra med foredrag både lokalt i Tromsø og Troms, regionalt andre steder i Nord-Norge, og til og med nasjonalt. For tiden er forespørslene til meg oftest om kvinnehjertet.

Min bakgrunn som hjertespesialist, lærer og UiT-forsker på data fra Tromsøundersøkelsen, gjør at jeg har det store privilegiet det er å kunne fordype meg i noen av mine favorittsykdommer i et kjønnsperspektiv.

Jeg reiser gjerne rundt, og synes det er en glede og en stor inspirasjon å dele min kunnskap med folk flest i foreninger, lag, folkelige akademier, nettverk, klubber og populærvitenskapelige arrangementer i regi av UiT.

I anledning kvinnedagen 8. mars passer det godt å presentere en ny frivillig aktør innen kvinnehelse: 1,6 millionerklubben.

1,6 millionerklubben for kvinners helse i Norge

1,6 millionerklubben er en interessant kvinneforening. Jeg fikk første gang hørte om klubbens arbeid i Sverige da min stipendiat en gang kom hjem med en brosjyre som var blitt utdelt på en internasjonal konferanse om kvinnehelse. Klubben finnes nå også i Norge, og formålet er å spre objektiv informasjon om kvinners helse og livskvalitet, ha fokus på mer forskning om kvinnerelaterte lidelser og spre kunnskap om forebyggende tiltak for å styrke kvinners helse. Klubben samler inn penger til forskning på kvinnehelse i vid forstand gjennom medlemskap og faglige arrangementer av høy kvalitet der tilhørerne betaler inngangspenger.

En av forskerne på Helsefak, Bente Morseth, fikk et økonomisk bidrag til arbeidet sitt om fysisk aktivitet da klubben hadde møte i Tromsø for noen år siden. Kjente kvinnelige artister verves som ambassadører og opptrer gratis på arrangementene. Man tenker at kultur er en viktig inspirasjon for å styrke helse og livskvalitet. Det arrangeres seminarer med foredrag om kvinnehelse og kulturinnslag i skjønn forening. En del kvinnelige forskere innen kvinnehelse danner en helsefaglig gruppe, bidrar gratis ved seminarer og bidrar til å prioritere organisasjonens satsningsområder sammen med styret.

Navnet 1,6 millionerklubben stammer fra den svenske moderorganisasjonen fordi det var 1,6 millioner i aldersgruppen over 40 år som dannet den primære målgruppen for klubbens arbeid med fokus på kvinnehelse.

I Sverige er klubben blitt den største kvinneorganisasjonen. Den norske 1,6 millionerklubben har satt aldersgrensen noe lavere, og fokuserer på helsen for de norske 1,6 millioner kvinnene som er over 25 år. Flere europeiske land kommer nå etter med egne søsterorganisasjoner.

Kjønnsperspektivet i medisinsk forskning

Elisabeth Andreassen og Lill Lindfors er ambassadører for 1,6 millionerklubben og underholder gratis på kvinnehjerteseminaret i Sveriges ambassade 1. februar 2017. Foto: Mona Hartmann

Et viktig fokusområde for klubben er å arbeide for å fremme kjønnsperspektivet i medisinsk forskning og utdanning.
Ved Institutt for samfunnsmedisin har vi vært opptatt av dette perspektivet i all vår forskning på de store folkesykdommer, og det gjøres alltid kjønnsspesifikke analyser av våre data om for eksempel hjerte- og karsykdommer for å lete etter mulige kjønnsforskjeller og for å prøve å forstå disse. Dette er helt i tråd med de etiske og faglige kravene til internasjonal medisinsk forskning.

For en del års siden, i 2003, gjorde min kollega, Inger Njølstad, og undertegnede en opptelling av alle doktorgrader som var publisert mellom 1974 og 2000 ved Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for klinisk medisin med tanke på kjønnsperspektivet i arbeidene. Artikkelen ble publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Den viste at begge kjønn var inkludert i de aller fleste medisinske forskningsprosjekter ved disse instituttene (mellom 70 % og 90 %), men at såkalte kjønnsspesifikke analyser ble brukt for sjelden, bare i 30 % av studiene. Likeledes var kjønnsaspektet lite synlig både i artiklenes titler og i abstraktene.

Kvinner og menn har ulik anatomi og fysiologi og det er mange kjente forskjeller i hvordan legemidler omdannes og virker forskjellig hos kjønnene. Forskjellene kan resultere i ulike bivirkninger og komplikasjoner av medisinsk behandling.

Det hadde vært interessant å gjøre en ny opptelling ved alle instituttene på Helsefak i dag. Da burde man studere kjønnsfordelingen hos alle typer forsøksobjekter som benyttes i den medisinske forskningen, inkludert basalforskningen.

Brukerrepresentant i prosjektene i samarbeid med frivillige organisasjoner

Det er nå ofte et krav fra bevilgende myndigheter og organisasjoner at man ved søknader om forskningsstøtte skal ha med en brukerrepresentant i prosjektenes styringsgruppe, både ved utformingen av søknaden og i løpet av prosjektet. De frivillige organisasjonene kan bidra med erfarne brukerrepresentanter for oss i slike prosesser, og de kan bidra til å stille nye forskningsspørsmål som forskerne ikke hadde tenkt på. Slik spiller de frivillige organisasjonene en ny og sentral rolle for forskerne, universitetet og den kunnskapen vi produserer om både mannehelse og kvinnehelse.

Gratulerer med kvinnedagen 8. mars!

 

Referanser

http://1.6millionerklubben.no/

http://1.6millionerklubben.no/referat-fra-seminar-i-tromso-22-april-2013/

http://tidsskriftet.no/2003/01/originalartikkel/er-kvinner-underrepresentert-i-medisinske-forskningsprosjekter

http://tidsskriftet.no/2002/05/legemidler-i-praksis/gjelder-resultater-fra-store-legemiddelstudier-bade-kvinner-og-menn

http://forskning.no/helsepolitikk-hjertet-kjonn-og-samfunn/2015/09/hjertesykdom-er-den-storste-kvinnedreperen

http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Medisin/Profesjon/Kvinnehjerter

 

 

Fremtiden vil fordømme oss

over 63.000 tonn, brukes som fôr-tilskudd for å øke kjøttmengden til kveg, griser og fjærkre. Friske dyr som får antibiotika i fôret vokser omtrent to til tre prosent raskere, noe som gir økt fortjeneste. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Over 63.000 tonn antibiotika brukes som fôr-tilskudd for å øke kjøttmengden til kveg, griser og fjærkre. Friske dyr som får antibiotika i fôret vokser to til tre prosent raskere, noe som gir økt fortjeneste. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Om antibiotika i matproduksjonen

Skrevet av: Professor Ørjan Olsvik, Institutt for medisinsk mikrobiologi, UiT Norges Arktiske Universitet. Rådgiver Forsvarets Sanitet

 

Er det mulig å få tilgivelse for at verdenssamfunnet bruker 80 prosent av all antibiotika som dyrefôr, noe som har bidratt til at våre barnebarn vil arve virkeløse antibiotika?

I 71 år har antibiotika vært tilgjengelig for effektivt å kunne behandle livstruende infeksjonssykdommer. Men i dag står vi overfor et verdensomfattende dilemma. Vår bruk av antibiotika begynner å gjøre disse medikamentene virkningsløse.

Bakteriene blir mer og mer motstandsdyktige, og våre muligheter til effektivt å behandle alvorlige infeksjonssykdommer som tuberkulose, lungebetennelser og blodforgiftninger, er allerede betydelig redusert i enkelte land. Antibiotikaresistens vil redusere våre barnebarns muligheter til å bli effektivt behandlet for selv enkle infeksjonssykdommer – resultatet er økt dødelighet.

Få eller ingen nye antibiotika

Alexander Flemming, penicillinets oppdager, sa allerede i 1945 at måten vi brukte denne mirakelmedisinen på gjorde at «den ville miste sin effekt». Vi har gjennom årene fått mange nye fantastiske antibiotika som har erstattet de som sykdomsfremkallende bakterier er blitt resistente mot.

Men i de siste ti årene har det ikke kommet nye antibiotika, og ingen nye synes å være klare til bruk de neste ti årene heller. Det er lett å rette pekefingeren på sykehus og allmennleger i deres innsats i å behandle infeksjonssykdommer hos sine pasienter. Men her snakker vi om nødvendig medisinsk antibiotikabruk, som er vurdert av kompetente fagfolk.

80 prosent av all antibiotika i verden blir brukt i dyrefôr!

Fakta er at kun 20 prosent av all antibiotika i verden brukes på syke mennesker og dyr, resten, over 63.000 tonn, brukes som fôr-tilskudd for å øke kjøttmengden til kveg, griser og fjærkre. Friske dyr som får antibiotika i fôret vokser to til tre prosent raskere, noe som gir økt fortjeneste.

Denne «misbruken» av antibiotika er en av flere viktig årsaker til at vi har fått en dramatisk økning i resistente sykdomsfremkallende bakterier.

Hvem er synderne?

Kina forbruker 14.400 tonn antibiotika per år, i all hovedsak til produksjon av svinekjøtt. USA forbruker 8.190 tonn og Brasil 5.600 tonn.

EU la i 1998 ned et forbud mot ikke-medisinsk bruk av antibiotika i dyrefôr. Likevel viser tall at i Spania og Italia brukes det over 300 milligram antibiotika for å produsere ett kilo kjøtt, i Tyskland og Belgia brukes det omtrent halvparten, og i England noe over 50 milligram.

I USA brukes 70 prosent av de antibiotikatypene som er klassifisert som «viktig for behandling av mennesker» som fôrtilskudd, og de selges uten resepter til dette bruk.

Et prosjekt som skulle redusere antibiotikabruken i matproduksjonen i USA, viste dessverre at forbruket av mengden viktige antibiotika i kjøttproduksjonen hadde økt de tre siste årene.

Hva med Norge?

Norsk landbruk er flinkest og dermed i Europa-toppen da det kun brukes 3,4 milligram antibiotika per kilo produsert kjøtt av gris og kveg, det aller meste for å behandle syke dyr. I 2013 brukte vi 12,5 tonn av medikamentet narasin i kyllingproduksjonen. Medikamentet er patentert som et antibiotikum og har en god effekt mot enkelte bakterielle tarminfeksjoner. Narasin ble faset ut etter krav fra konsumentene, og kyllingproduksjonen er nå i prinsippet antibiotikafri.

Norsk lakseoppdrettsnæring har redusert antibiotikaforbruket fra 775 milligram per kilo laks i 1987, til 0,18 milligram per kilo i 2015, en reduksjon på 99,98 prosent ved hjelp av vaksiner og forbedrede oppvekstvilkår. Og aldri er det funnet rester av antibiotika i laksekjøttet. Dette er en suksesshistorie som ofte blir referert internasjonalt.

Hva med fremtiden?

Prognoser viser at mengden antibiotika som vil bli brukt i matproduksjonen i verden, kan kanskje øke med så mye som 30 prosent fram til år 2030. Dette gjør at verdenssamfunnets misbruk av antibiotika vil fortsette. Det er sterke økonomiske interesser som er årsak til at mange land ikke tar vekk antibiotika i matproduksjonen.

Resistente bakterier kjenner ingen grenser, og de forflytter seg globalt med mennesker, dyr og mat. Resistensutviklingen i både Norge og resten av verden viser en foruroligende utvikling, og muligheten for at de fleste fortsatt vil ha virksomme antibiotika minker drastisk. Dette vil våre barnebarn dessverre må betale for.

Men de vil neppe kunne tilgi oss for å ha forbrukt livsviktige antibiotika som dyrefôr.

 

Derfor er vi stolte av vår tannlegeutdanning!

Tannlegestudenter

Til høsten starter UiT opp forskerlinje, og tannlegestudentene på 2.året synes forskning kombinert med studier høres spennende ut. Fra høyre: Eveline Røberg, Tiril Colberg Evensen og Carolilne W. R. Hagelien. Foto: Elisabeth Øvreberg

Skrevet av: Claes-Göran Crossner, leder for Institutt for klinisk odontologi, UiT.

Tannlegeutdanningen ved UiT startet opp for å utdanne tannleger til Nord-Norge. Dette har blitt en suksess, men vi har mye mer å være stolte av.

Vi kan jo begynne med at våre studenter har en omfattende praksis i pasientbehandling før de er uteksaminert. Faktisk så omfatter tannlegeutdanningen vår mer enn 2500 timer i praksis med pasienter. Vi har en egen tannklinikk som tar inn ekte pasienter. Pasienter som våre studenter får behandle og kommunisere med.

Dessuten har våre studenter 28 ukers eksternpraksis, noe som er i tråd med Kunnskapsdepartementets ønske om at utdanninger innen helsesektoren skal utføres i den kliniske virkeligheten.

Til sammenligning har tannlegestudentene i Bergen og Oslo kun tre/fire uker eksternpraksis.

Men det er ikke bare vi som mener at utdanningen vår er god, for ifølge NOKUTs studiebarometer får tannpleier- og tannlegeutdanningen i Tromsø høyere ranking enn øvrige norske odontologiske utdanninger. Det er stas.

Strekker oss lenger

Men vi gir oss ikke med å være nasjonalt bra innen grunnutdanningen, for i år starter vi opp forskerlinje i odontologi (for mer informasjon se separat blogginnlegg). Dette er unikt, for det er kun UiB som har et lignende tilbud til sine tannlegestudenter.

Vi i Tromsø starter i liten skala allerede til høsten, men i de kommende årene håper vi at ti prosent av tannlegestudentene våre vil gjennomføre forskerlinjen.

Forskerlinje vil gi et betydelig løft, for i tillegg til å forbedre pasientbehandlingen i framtiden, vil tannleger med forskningskompetanse styrke nyrekruttering til forskning i odontologiutdanning.

Stadig flere studenter er engasjert i forskningsaktiviteter, men generelt sett har noen studenter en oppfatning av at forskning er «skremmende». Derfor håper vi at vår forskerlinje vil bidra til å styrke studenters forståelse av faget, styrke deres kritisk tenkning og gi motivasjon for videre faglig utvikling etter at de er ferdig utdannet. Dette gjøres ved at vi involverer våre studenter i forskningsaktiviteter innen både grunnforskning og klinisk anvendt forskning.

Vi kriger mot antibiotikaresistens

I dag har vi flere forskningsgrupper som driver med viktig forskning vi er stolte av. Vi har for eksempel en nyetablert grunnforskning der vi ser på problemet med antibiotikaresistens – et av samfunnets store trusler når det kommer til helse.

Antibiotikaresistens hos orale bakterier har blitt et økende klinisk problem de siste årene.
Nesten åtte prosent av antibiotikabruken i Norge kommer fra resepter fra tannleger. Det er derfor viktig at våre studenter tar aktivt del i forskningsaktiviteter som fokuserer på dette problemet.

Fra 2016 gjennomfører tredjeårs tannlegestudenter en masteroppgave i laboratorieforsøk som fokuserer på genetiske elementer med henhold til antibiotikaresistens. Prosjektet innebærer at våre studenter blir bevisstgjort om, og tar aktiv rolle i, den globale «krigen» mot antibiotikaresistens hos bakterier. Dette er viktig. Vi tar ansvar.

Det er vi stolte av.

Endelig lanserer vi Forskerlinje i odontologi!

Skrevet av: førsteamanuensis Mohammed Al-Haroni, faglig leder for forskerlinjen i odontologi, og Laila Berg Nilsen, rådgiver i forskningsadministrasjonen, IKO

Linda Stein, tannhelse, hovedbilder

 “Tannleger med forskningskompetanse er en forutsetning for å kunne gi forskningsbasert undervisning av tannhelsepersonell – noe som øker kvaliteten på tannhelsetjenesten.” Her med PhD-stipendiat Linda Stein. Foto: Elisabeth Øvreberg

Til nå er det kun medisinerstudenter som har hatt denne unike muligheten, men nå kan vi ved UiT endelig tilby tannlegestudentene våre en eksklusiv Forskerlinje.

Kort fortalt er Forskerlinjen er et unikt tilbud til våre tannlegestudenter som ønsker å fordype seg innenfor odontologi. Som student får du en organisert forskeropplæring, og du utfører egen forskningsaktivitet som kan være starten på din Ph.D-grad.

Studiet er faktisk så omfattende at du vil få dekket kravene til formell forskeropplæring innenfor Ph.D.-programmet, og du har dermed muligheten for et avkortet Ph.D.-løp.

Du blir del av et forskningsmiljø

Som student gir vi deg en veileder, og du tas inn i et forskningsmiljø som bidrar med støtte under utdanningen din. Du vil også kunne videreføre forskningskompetansen du oppnår underveis i arbeidet med masteroppgaven.

Studiet utgjør 120 studiepoeng ut over integrert master i odontologi (tannlegeutdanning). Tilbudet er fortrinnsvis til studenter som går andre året på tannlegestudiet.

Og husk, vi tar kun opp 2 plasser hvert år. Fristen for å søke er 1. mars.

Hvorfor Forskerlinje ved UiT?

Vår Forskerlinje i odontologi starter opp høsten 2016. Det er vi stolte av, for til nå er det kun Universitetet i Bergen som har hatt dette unike tilbudet for sine tannlegestudenter.

Tilbakemeldingen fra disse studentene er gode, og de som har fullført forteller at de nå har gode forutsetninger for å forstå yrket sitt på en annen måte enn gjennom vanlig masterstudie.

Slike tilbakemeldinger er verdifulle for oss, og vi ved UiT ser behovet for å styrke forskerkompetansen innenfor odontologi i Nord-Norge. Tannleger med forskningskompetanse er en forutsetning for å kunne gi forskningsbasert undervisning av tannhelsepersonell – noe som øker kvaliteten på tannhelsetjenesten.

Forskerlinjen i odontologi mottar prosjektmidler fra Troms Fylkeskommune.

Får besøk fra Universitetet i Bergen

Vårt institutt (Institutt for klinisk odontologi) arrangerer egen Forskningsdag for tannlegestudentene 2. året. Det vil si at den 3.februar vil vi informere om Forskerlinjen, og vi er veldig glade for at forskerlinjestudenter i odontologi fra Bergen deltar for å dele sine erfaringer. Også professor Kamal Mustafa kommer fra Universitetet i Bergen for å gi studentene et inspirerende innlegg om forskning.

Vi vil i tillegg gi studentene et innblikk i våre tre forskningsgrupper: Biomaterialer i odontologi og medisin, Kommunikasjon, atferd og samfunnsodontologi, og Endodontology and Molecular Oral Microbiology (EMOM), og forskningen som utføres.

Vi gleder oss!

Les alt om Forskerlinjaen vår her

Første odontologistudent har fullført forskerlinjen: http://www.uib.no/aktuelt/90922/f%C3%B8rste-odontologistudent-har-fullf%C3%B8rt-forskerlinjen (UiB)

 

Kreftpasienter skal behandles ulikt!

Nye medikamenter hjelpe immuncellene i kampen mot kreft. Et eksempel er medisiner som blokkerer kreftcellenes evne til å «slå av» immunceller. Innen ondartet føflekkreft skjer det nå en aldri så liten revolusjon med slike medikamenter.

Nye medikamenter hjelpe immuncellene i kampen mot kreft. Et eksempel er medisiner som blokkerer kreftcellenes evne til å «slå av» immunceller. Innen ondartet føflekkreft skjer det nå en aldri så liten revolusjon med slike medikamenter.

Lungekreftpasienter som har mange immunceller i eller omkring kreftsvulsten har bedre framtidsutsikter enn de som ikke har det. Persontilpasset behandling er derfor løsningen.

Skrevet av: Erna-Elise Paulsen, lege og ph.d.-student, Translasjonell Kreftforskningsgruppe IKM

Kreft er ikke én sykdom. Kreftceller kan ha helt ulike egenskaper, også innad i én kreftsvulst. Og vevet som omgir en kreftsvulst, påvirker den – på godt og ondt. En kreftbehandling kan ha god virkning hos noen, dårlig hos andre, og med bivirkninger hos alle – i ulik grad. Derfor er persontilpasset behandling viktig.

En utfordring ved persontilpasset behandling, er å forutse hva som er riktig behandling til hver enkelt pasient. Vi trenger å plukke ut de som kan få et bedre og/eller lengre liv etter en tøff, langvarig og kostbar behandling. Vi må også unngå å bruke av pasientens dyrebare tid, og samfunnets penger, på plagsom behandling som ikke vil gi slik nytte. Nye, mer «treffsikre» medikamenter, kan gi bedre effekt og mindre bivirkninger. Men bare hvis de brukes på de riktige pasientene.

Ved å undersøke immunforsvaret i vev fra over 500 lungekreftpasienter, forsøker vi å finne ny kunnskap som kan hjelpe oss til å velge riktig behandling.

Immunforsvaret har hukommelse og bekjemper kreft

De fleste vet at immunforsvaret gir kroppen evnen til å bekjempe infeksjoner, og at vi kan bli immune mot smitte. Det er fordi immunforsvaret kan gjenkjenne en «fiende» og har forberedt ammunisjon til neste smitteangrep. Dette benytter vi oss av ved vaksinering; immunforsvaret får en liten prøvesmak på fienden, og «husker» hvordan infeksjonen kan bekjempes raskt og effektivt, mange år senere.

Det mange ikke vet, er at immunforsvaret også bekjemper unormale celler som kunne blitt til kreftsvulster – hver dag! Noen immunceller (drepeceller) kan ved første møte sprenge (!) de unormale cellene. Andre immunceller (hjelpeceller) gjenkjenner fienden og gir signal til drepecellene om å få jobben gjort. Noen av disse hvite blodcellene blir til «hukommelsesceller», med ammunisjon rettet mot kreftceller. Disse sirkulerer i blodbanen, eller bor i f.eks. lymfeknuter, hud og tarm, klare til å sette i gang en kjapp respons hvis fienden på ny skulle prøve seg.

Men enkelte kreftceller unnslipper immunforsvaret og kreftsvulster oppstår. Faktisk kan kreftsvulster tvinge immunforsvarets celler til å bytte lag. Disse «korrupte» immuncellene kan hjelpe kreftsvulsten til å vokse, f.eks. ved å hjelpe kreftsvulsten til å skaffe seg nye blodårer, eller ved å svekke de «gode» immuncellene.

Prognoser er nyttige, men ikke presise

Vårt viktigste verktøy for å velge behandling ved lungekreft er sykdommens stadium. Det vil si at vi ut fra størrelsen på en kreftsvulst og om kreftcellene har spredt seg, kan beregne pasienters sannsynlige framtidsutsikter (prognoser). For eksempel vil pasienter med stadium I lungekreft ha bedre prognose (ca. 6 av 10 er i live etter fem år) enn pasienter med stadium II sykdom (ca. 4 av 10 lever fem år senere).

Stadieinndeling er et godt hjelpemiddel når vi velger behandling, men det er ikke en presis kunnskap. Mange pasienter med stadium I lungekreft blir helt friske, mens andre får raskt tilbakefall og dør. Noen av de med stadium III sykdom lever mye lenger enn andre. Hvem skal ha mest intensiv behandling og oppfølging, og hvem kan slippe? Her kan immunforsvaret lede oss i riktig retning.

Immunforsvaret kan gjøre oss treffsikre

Vår forskningsgruppe har funnet ut at det som kjennetegner pasienter med god prognose, uansett stadium, er de med opphopning av drepe- og hukommelsesceller i og omkring kreftsvulsten.
Det betyr at mange pasienter med opphopning av slike immunceller overlever lenger enn de som har liknende kreftsvulster, men uten opphopning av immunceller.

Slik ny kunnskap kan endre behandlingsvalgene våre. For det første gir det mulighet til å skreddersy behandlingen bedre. Pasienter uten opphopning av immunceller har dårligere prognoser enn vi har trodd, og de bør kanskje tilbys tilleggsbehandling/oppfølging eller intensivert behandling, mens andre bør slippe. For det andre kan slik ny kunnskap bidra til nye metoder for å behandle kreftsykdom.

I tillegg til at vi kan angripe kreftcellene med f.eks. cellegift, kan nye medikamenter hjelpe immuncellene i kampen mot kreft. Et eksempel er medisiner som blokkerer kreftcellenes evne til å «slå av» immunceller. Innen ondartet føflekkreft skjer det nå en aldri så liten revolusjon med slike medikamenter, og det råder optimisme også ved f.eks. lungekreft.

Håp

Lungekreft er den krefttypen som tar flest menneskeliv, både i Norge og verden for øvrig. Hvert 5. menneske som dør av kreft, dør av lungekreft. Derfor er forskning på lungekreft viktig, og med immunforsvaret i fokus, har vi håp om ei bedre framtid for lungekreftpasienter.

Håper på skreddersydd behandling av lungekreft

Kreftsvulsten i lungene påvirkes av kjønshormoner. Foto: www.colourbox.com

Kreftsvulsten i lungene påvirkes av kjønnshormoner. Foto: www.colourbox.com

Det er en sammenheng mellom forekomst av kjønnshormoner i lungene og overlevelse for pasienter som har fått diagnosen lungekreft.

Skrevet av: Kaja Skjefstad, forskerlinje- og medisinstudent ved UiT. Medlem av forskergruppa Translasjonell kreftforskningsgruppe ved Institutt for medisinsk biologi.

Årlig rammes omtrent 2800 nordmenn av lungekreft og det meldes om 2000 dødsfall grunnet lungekreft hvert år. Dette gjør lungekreft til en av kreftsykdommene med dårligst prognose og kun 15 % av lungekreftpasienter lever 5 år etter de har fått diagnosen. Dette gjør lungekreft til den kreftformen som tar flest liv i Norge.

Sjansen for å overleve en kreftdiagnose er doblet siden 60-tallet, ifølge kreftregisteret. Dette skyldes at sykdommen oppdages tidligere i forløpet, samt at nye og mer effektive behandlingsmetoder er utviklet. På tross av fremskritt innenfor kreftbehandling generelt, har lungekreftdødeligheten holdt seg så å si konstant i samme tidsperiode. Høy dødelighet skyldes i all hovedsak sen diagnostisering av sykdommen grunnet mangel på symptomer tidlig i sykdomsutviklingen. Sen diagnostisering fører til at hos ¾ av lungekreftpasienter oppdages kreftsykdommen for seint til at den kan kureres ved hjelp av kirurgisk behandling. Selv for de resterende ¼ som får fjernet kreftsvulsten ved kirurgi, er risikoen for tilbakevennende sykdom stor. Mange opplever videre spredning av lungekreften.

Vi sjekket 335 kreftpasienter

8 av 10 lungekrefttilfeller skyldes tobakksrøyking. Andre risikofaktorer, som radon og asbest, er også forbundet med utvikling av kreftsykdom. Nyere forskning har vist at kjønnshormoner kan spille en viktig rolle i utviklingen av lungekreft. Vi ved Translasjonell kreftforskningsgruppe ønsket å undersøke hvorvidt vi kunne påvise en slik sammenheng i vår pasientgruppe.

Vårt forskningsmateriale består av 335 lungekreftpasienter som fikk operert ut sine kreftsvulster ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og Nordlandssykehuset i Bodø i tidsrommet 1990-2004. Vi ønsket å undersøke forekomsten av det kvinnelige kjønnshormonet progesteron i kreftsvulstene og utforske hvorvidt vi kunne observere en sammenheng mellom forekomsten av hormonet og overlevelse i pasientgruppen. Progesteron produseres i store mengder under eggløsningen, og hormonet spiller en avgjørende rolle under graviditet. Flere studier har også vist at progesteron kan spille en viktig rolle i utviklingen av ulike kreftformer.

Kjønnshormon påvirker kreftsvulsten

Våre undersøkelser viste at kvinnelige pasienter med kreftsvulster med høye nivåer av progesteronreseptor, proteinet som binder og aktiveres av hormonet progesteron, hadde dårligere overlevelse enn kvinner som hadde lavt progesteronreseptornivå i sine kreftsvulster. Videre viste våre analyser at hos pasienter der støttevevet rundt kreftsvulsten inneholdt progesteronreseptorer, observerte vi en økt overlevelse. Dette viser at forekomsten av reseptorer kan spille ulike roller i kreftutvikling, avhengig av hvor i kreftsvulsten proteinet befinner seg. I klinisk praksis kan påvisning av progesteronreseptorforekomst dele lungekreftpasientene inn i reseptor positive og reseptor negative grupper og være med i utviklingen av en mer skreddersydd behandling for denne pasientgruppen. Håpet er at hormonbehandling av lungekreft kan innføres på lik linje med behandlingen av brystkreft, som har ført til en markant økning i overlevelse blant brystkreftrammede kvinner.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Steroids.

Cirka 15 prosent av pasienter innlagt i norske sykehus utsettes for en pasientskade

Sykehuspasient

Kronikkforfatter mener det jobbes kontinuerlig for at pasientene på sykhus skal få god og sikker behandling. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Skrevet av: Ellinor Christine Haukeland,overlege ved Avdeling for kreft og lindrende behandling, Nordlandssykehuset HF. PhD-stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet

De fleste skader har i praksis små konsekvenser for den som rammes. Men vi vet at noen pasientskader dessverre gir varig mén og kan i de verste tilfellene være medvirkende til død.
Med innføringen av den nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» for fem år siden ble alle sykehus i Norge pålagt å måle antall pasientskader. Resultatene er ment brukt til målrettet forbedringsarbeid for å forebygge skader i fremtiden.

Det første steget for å bli bedre er å erkjenne at man har potensial for forbedring. Kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet må basere seg på fakta, og ikke på skjønn. For å kunne vite om du blir bedre, må du vite hvor god du faktisk er i utgangspunktet. Kunnskap og åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet er et viktig grunnlag for å skape pasientens helsetjeneste.

Andre steg er å utvikle gode målemetoder. Hvis du ikke kan måle det, kan du ikke vite om endringen du gjør blir til det bedre for pasientene. For å måle antall pasientskader i norske sykehus benyttes en internasjonal metode kalt Global Trigger Tool (GTT).
Alle helseforetak er pålagt å gjennomgå minimum 240 innleggelser pr. år for kartlegging av pasientskader med denne metoden. Nordlandssykehuset har valgt å kartlegge 1680 innleggelser pr. år, noe som er et betydelig større antall. Dette gir oss både et bedre grunnlag for å drive målrettet internt forbedringsarbeid, og utgjør i tillegg et interessant grunnlagsmateriale for forskning.

Forskning på helsetjenester
Det et stort behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser dagens helsetjeneste har, både for den enkelte pasient og for samfunnet generelt. Vi må også skaffe oss ny kunnskap om hvordan vi bør utforme våre helsetjenester for å nå målet om et mest mulig effektivt, godt og trygt tilbud.
Helsetjenesteforskning er et bredt sammensatt forskningsfelt, hvor forskning på pasientsikkerhet er område som bør prioriteres. I Norge er forskning på pasientsikkerhet fortsatt i sin spede begynnelse, med små forskningsmiljø og begrenset omfang.

Pasientsikkerhet og forskning innen feltet, er høyt prioritet i Nordlandssykehuset. To PhD stipendiater arbeider med hvordan man kan forbedre skademålingsmetoden Global Trigger Tool. Tidligere studier har vist at metoden kan påvise 94 prosent av skader som oppstår i sykehus, men det kan være grunn til å tro at risikoen for skade er forskjellig ut fra hvilken sykdom pasienten har.

Forskning på kreftpasienter
Kreftpasienter får ofte spesialisert og kompleks behandling, som medfører en økt risiko for skade. Det forskes mye for å løse «kreftgåten», og stadig gjøres det små fremskritt. Det kommer stadig nye kreftmedisiner som gradvis bedrer resultat av kreftbehandling, men samtidig vet vi at mange av disse medisinene påfører pasientene både plager og i mange tilfeller også skader.
Derfor er forskningsprosjekter som skal gjøre livet tryggere for kreftpasienter viktig. Nordlandssykehuset ser på hvordan GTT metoden kan tilpasses for å bli et mer pålitelig måleverktøy for påvise skader hos kreftpasienter. Målet er at resultatene i fremtiden kan danne grunnlag for en reduksjon av pasientskader knyttet til kreftbehandling.

Tredje steg er selvfølgelig å gjøre noe med det. Tallene er klare i sin tale; for mange pasienter påføres en skade og det er behov endring. En tommelfingerregel sier at cirka halvparten av skadene kan forebygges. Norske sykehus jobber målrettet for å redusere pasientskader gjennom 12 innsatsområder i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Blant innsatsområdene inngår kvalitetssikring av legemiddellister, forebygging av fall og bruk av sjekklister for tryggere kirurgi.
Målinger er det beste grunnlaget for forbedring. Målinger ved Nordlandssykehuset viser at andelen innleggelser med skader er redusert med 30 prosent siden 2010.

Det jobbes kontinuerlig for at pasientene skal få god og sikker behandling.

Forskning på målemetoder innen pasientsikkerhet er et viktig steg mot et trygt, sikkert og pasientfokusert helsevesen.