Av Førsteamanuensis Gunbjørg Svineng, undervisningsansvarlig ved Institutt for medisinsk biologi, og professor Terje Larsen, instituttleder ved Institutt for medisinsk biologi.

Er du en av de tusenvis av ungdommer på videregående skoler som i disse dager skal gjøre et valg? La oss hjelpe deg! Bioingeniør og biomedisin kan være veien for å nå dine mål.

Er du interessert i hvordan menneskekroppen fungerer, eller hvordan man stiller medisinske diagnoser? Ønsker du å forske frem nye behandlinger for ulike sykdommer? Da bør du absolutt vurdere å bli bioingeniør eller biomedisiner.

Trenger samfunnet bioingeniører og biomedisinere?

Svaret er et uten tvil JA! Bioingeniører gjør livsviktige analyser på alle landets sykehus og legekontor, og biomedisinere forsker på sykdommer og underviser de som skal bli leger, tannleger, sykepleiere og som trenger å lære hvordan kroppen fungerer.Ved UiT-Norges arktiske universitet og Institutt for medisinsk biologi tilbyr vi bachelorutdanninger både i biomedisin og bioingeniørfag. Begge utdanningene er 3-årig og krever at man har generell studiekompetanse og fordypning i realfag.

Men, hva er nå egentlig forskjellen på en bioingeniør og en biomedisiner?

Hva gjør en biomedisiner?

Biomedisinere jobber med forskning- og undervisning på universitet eller høyskole, eller i private bedrifter innen bioteknologi, legemiddelindustri og lignende. Er man utdannet biomedisiner kan man også jobbe internasjonalt, og mange tilbringer deler av sin karriere ved utenlandske forskningsinstitusjoner over hele verden. Som biomedisiner har man spisskompetanse på å forstå hvordan kroppen fungerer, både når den er frisk og ved sykdom. Noen spesialiserer seg på hvordan ulike organer fungerer, og andre er spesialister på hvordan ting fungerer helt nede på celle- og molekylnivå. Dette er kunnskap som også de fleste helseprofesjonene er avhengig av, og biomedisinere er derfor involvert i undervisning av studenter som skal bli leger, tannleger, sykepleiere, farmasøyter, psykologer etc.

Hva gjør en bioingeniør?

De aller fleste bioingeniører jobber ved de medisinske laboratoriene på sykehus eller legekontor, men mange jobber også i ulike forskningsinstitusjoner som f.eks universiteter, høyskoler, og nasjonale forskningsinstitutt. Bioingeniører som jobber i helsevesenet har som regel ansvar for å analysere prøvemateriale fra pasienter. Det kan f.eks. være analyser av blodprøver for å påvise bakterier eller virus, eller det kan være mer kompliserte analyser for å identifisere mutasjoner i gener eller proteiner i kreftsvulster. I dagens helsevesen gjøres disse analysene med avansert teknologisk utstyr som bioingeniørene har ansvaret for. Bioingeniører som velger å jobbe innen forskning deltar for eksempel i forskningsgrupper som undersøker mekanismene som fører til ulike sykdomstilstander, eller som tester effekten av en bestemt behandling. I tillegg til analyser av forskningsmateriale, er de med på undervisning av studenter i praktisk laboratoriearbeid.

Det er for tiden lett å få seg jobb som bioingeniør og mange av våre studenter har tilbud om jobb før de er ferdig utdannet.

Hva kan vi tilby deg som bioingeniørstudent?

Som bioingeniørstudent vil du tilhøre et kull på rundt 25 studenter, og ved gjennomført studie vil du få en offentlig godkjenning som bioingeniør. I første studieår lærer du grunnleggende fag som kjemi og biologi, samtidig som du får lære om helsevesenet og etikk som er relevant for helsearbeidere. I andre og tredje studieår lærer du å analysere pasientprøver eller andre biologiske prøver, og du lærer å tolke analysesvarene. Gjennom hele studiet er det fokus på praktiske labøvelser, og du får også være i praksis ved laboratorier på sykehuset eller på universitetet. De fleste vil starte å jobbe etter endt 3-årig studium, men man har også mulighet for å gå videre på et masterprogram i biomedisin. Les mer om studieprogrammet bachelor i bioingeniørfag.

Hva kan vi tilby deg som biomedisinstudent?

Som student på biomedisinprogrammet vil du i første studieår ha emner sammen med andre biologistudenter ved UiT og lære basal kjemi og matematikk før du starter på selve biologifaget. På andre og tredje studieår vil du fokusere mer på biomedisinske fag og lære mekanismene for hvordan organer, celler og gener fungerer. Du vil få lære å gjennomføre eksperimenter i et studentlaboratorium, og du vil få muligheten til en praksisperiode i en forskningslab på universitetet. Etter fullført bachelorstudium vil de fleste studentene gå videre på masterprogrammet i biomedisin der de vil spesialisere seg i utvalgte temaer, og gjøre en større forskningsoppgave på universitetet eller på sykehuset. Les mer om studieprogrammet bachelor i biomedisin, og om masterprogrammet i biomedisin.

Hvordan velge rett?

Det viktigste for et vellykket valg av studium, er at man har interesse for faget. I tillegg bør man også tenke på hvilken type jobb man ønsker seg etterpå. Så vårt råd er: er du interessert i hvordan menneskekroppen fungerer og har lyst til å jobbe med forskning og undervisning, da bør du velge å studere biomedisin. Er du derimot mer interessert i å analysere pasientprøver og ønsker å jobbe innen helsevesenet, da bør du velge å studere bioingeniørfag. Uansett valg, ønsker vi alle nye studenter velkommen til Institutt for medisinsk biologi og Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø.

Godt valg!