Lik tilgang til helsetjenester

Nord-Noreg treng ernæringsfysiologar – kva ventar ein på?

I Noreg skal alle skal ha lik tilgang til helsetenester, uavhengig av kor vi bur i landet. Slik er det ikkje når det gjeld ernæring. Det er over dobbelt så mange kliniske ernæringsfysiologar per innbyggjar på Austlandet som i resten av landet. Det kan – og må vi gjera noko med!

Av Guri Skeie, førsteamanuensis i ernæring ved Institutt for samfunnsmedisin UiT og Arthur Revhaug, klinikksjef kirurgi, kreft og kvinnehelseklinikken, UNN og professor ved Helsefak UiT.

Tilgangen til helsetjenester er ikke likt fordelt i landet, skriver artikkelforfatteren.

Tilgangen til helsetjenester er ikke likt fordelt i landet, skriver artikkelforfatteren.

Kliniske ernæringsfysiologar er ekspertar på ernæringsbehandling (sjå boks). I Helse Nord finst det berre 16 av dei i spesialisthelsetenesta (sjå figur 1), i tillegg jobbar det berre tre på kommunalt/fylkeskommunalt nivå, i Nordland. I Troms og Finnmark jobbar ingen med slik bakgrunn i primærhelsetenesta. Helsedirektoratet tilrår at primærhelsetenesta bør ha 10 kliniske ernæringsfysiologar per 100 000 innbyggjar. I tillegg bør det vera minst 1,5 årsverk per 100 vaksensenger og per 30 barnesenger i spesialisthelsetenesta. Ingen delar av landet oppfyller tilrådinga for primærhelsetenesta. I vår helseregion burde det vore 45-50 stillingar for kliniske ernæringsfysiologar berre i primærhelsetenesta. I rapporten «Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030» skriv Helsedirektoratet at om førebyggingsarbeidet i kommunane skal lukkast bør alle kommunar ha tilgjengeleg kompetanse innan klinisk ernæring.

Kosthald er viktig!

Usunt kosthald, særleg lågt inntak av frukt, grønsaker, nøtter og frø, omega-3 feittsyrer og høgt inntak av salt, er til saman den faktoren som bidreg mest til sjukdom og død i Noreg i følgje Folkehelserapporten (sjå til dømes figur 2). Studiar syner også at kvalifisert kostrettleiing til personar med høgt kolesterol eller nedsett glukosetoleranse er kostnadseffektivt for å førebyggja diabetes og hjarte-karsjukdom. Kosthald er såleis viktig førebyggjande, men også for at folk skal klara seg betre når dei får annan sjukdom. Fleire undersøkingar har synt at 30-40% av pasientane er i ernæringsmessig risiko ved innlegging i norske sjukhus og sjukeheimar. Helsedirektoratet har laga nokre enkle reknestykke som tyder på at berre med førebygging og behandling av underernæring i sjukehusa vil ein kunna spara 800 millionar årleg på grunn av kortare liggjetid. I tillegg sparer ein sjølvsagt mykje sjukdom og plager!

Nytt studieprogram i ernæring til UiT

Antall dødsfall som kan tilskrives den enkelte risikofaktor etter dødsårsak (2010). Kilde: www.fhi.no/folkehelserapporten

Antall dødsfall som kan tilskrives den enkelte risikofaktor etter dødsårsak (2010).
Kilde: www.fhi.no/folkehelserapporten

Initiativet til å oppretta ei utdanning i klinisk ernæring på UiT – Noregs arktiske universitet har kome frå fagmiljøa i UNN og UiT. Hugo Nilssen, leiar for ernæringssenteret ved Universitetssjukehuset i Nord-Noreg seier: «Det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte kliniske ernæringsfysiologer, særlig i Nord-Norge. Vi trenger derfor en utdanning av denne faggruppen i landsdelen.» Utdanninga i klinisk ernæring vil bli bygd opp av eit bachelorprogram i ernæring og eit masterprogram i klinisk ernæring. For å få autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog må ein i tillegg gjennom ein kort praksis. Vi veit frå andre utdanningar som medisin, tannhelse og psykologi, at ein stor del av studentane blir buande i regionen der dei vart utdanna. Dette er også ein grunn til at Helsedirektoratet har tilrådd at det blir utgreidd å oppretta utdanningar i Tromsø og Trondheim. Ved UiT har vi hatt studieplanen for bachelorstudiet klar i lengre tid. Vi manglar berre finansiering frå Kunnskapsdepartementet.

Regjeringa skreiv i stortingsmelding 13 (2011-12) Utdanning for velferd – Samspill i praksis: «Regjeringen vil styrke og kvalitetssikre rådgivningen på ernæringsområdet gjennom gode utdanninger, og vurdere tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på kliniske ernæringsfysiologer over hele landet».

Kva ventar dei på?

 

Kva gjer ein klinisk ernæringsfysiolog?

  • førebygging, utgreiing og behandling av ulike ernærings og kosthaldsrelaterte lidingar
  • kartlegging av ernærings- og helsetilstand
  • kvalitetssikring av ernæringstilbodet
  • plan- og strategiarbeid
  • utdanning/opplæring/rettleiing av pasientar, personell og studentar
  • prosjekt- og fagutviklingsarbeid
  • forsking

Ernæringsvitenskap – en sunn investering

Eple og stetoskap

Eple og stetoskop.
Bilde: Colourbox.

Usunt kosthold er en helserisiko for den enkelte, men det rammer også samfunnet som helhet. Norge må utdanne 700 nye kliniske ernæringsfysiologer for å dekke behovet i helsetjenestene fram mot 2020.

Magritt Brustad, professor, ernæringsfysiolog, Instituttleder ved Institutt for samfunnsmedisin, UIT Norges arktiske universitet. 
Guri Skeie, 1. amanuensis, ernæringsfysiolog, Institutt for samfunnsmedisin, UIT Norges arktiske universitet. 
Hugo Nilsen, klinisk ernæringsfysiolog og leder for Ernæringssenteret, Universitetssykehuset i Nord-Norge.

I Norge er usunt kosthold årsaken til flest tapte leveår i befolkningen i følge det globale sykdomsbyrdeprosjektet Global burden of diseases. Bred vitenskapelig dokumentasjon finnes for at kosthold og ernæring kan ha betydning for utviklingen av kreft, diabetes type to og hjerte-karsykdommer.

Overvekt og fedme har blitt betegnet som en epidemi fordi en stadig økende del av befolkningen er rammet. Tall fra Tromsøundersøkelsen viser at en mann fra Tromsø på 180 cm veide i gjennomsnitt 80 kg i 1980, mens gjennomsnittsvekten i 2008 var på 87 kg. Hver fjerde ungdom i alderen 15-17 år var overvektige i følge ungdomsundersøkelsen Fit Futures som ble gjennomført blant skoleelever i Tromsø i 2010-2011.

Magritt Brustad

Magritt Brustad

Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser høy grad av sykdomsrelatert underernæring i både sykehus og kommunale helseinstitusjoner. Gjennomsnittlige tall viser at omlag 30 prosent av pasientene som er innlagt ved sykehus har såpass dårlig ernæringsstatus at den ubehandlet vil bidra til flere komplikasjoner i sykdomsforløpet med lengre liggetid, og derved fordyring av behandlingen. Tilsyn foretatt i 2010 både i spesialist- og kommunehelsetjenesten avdekket manglende fokus på ernæring i behandlingsforløpet med liten eller ingen dokumentasjon vedrørende ernæringsstatus i pasientjournalene.

Økning på 700 årsverk
For å dekke behovet for ernæringskompetanse i kommunene og spesialisthelsetjenesten har Helsedirektoratet beregnet at det trengs én klinisk ernæringsfysiolog per 10.000 innbygger. For å nå dette målet i 2020 er det behov for en økning på 700 årsverk for kliniske ernæringsfysiologer.

Det er kun Universitetet i Oslo og Bergen som per i dag tilbyr studier i ernæringsvitenskap som leder fram til autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Disse studiestedene har totalt 55 studieplasser på masternivå. Søkningen til disse plassene har vært enorm.

Ny utdanning til Tromsø?
Ved UiT Norge arktiske universitet jobbes det nå for å kunne etablere et bachelor- og masterstudieprogram i ernæringsvitenskap. Studiet skal lede fram til autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.

Fagmiljøet, viljen og engasjementet er godt tilstede for å få dette til. Nå gjenstår det bare at de bevilgende myndigheter velger å satse ved å legge dette studiet inn i statsbudsjettet for 2015. Det vil være godt investerte penger som på sikt vil styrke helsetjenestene og folkehelsen i nord.

Guri Skeie

Guri Skeie

Store utfordringer i nord
Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) er det bred erfaring og stor aktivitet relatert til klinisk ernæring. Ernæringsarbeidet ved UNN er i hovedsak organisert i et ernæringssenter som har som hovedoppgave å få til tverrfaglig samarbeid mellom leger, sykepleiere og kliniske ernæringsfysiologer, slik at ernæringsarbeid kan bli en integrert del av den medisinske behandlingen. Klinisk ernæringsfysiolog, som er den yrkesgruppen som har autorisasjon til å gi kostveiledning ved sykdom, spiller en sentral rolle i dette samarbeidet. I tillegg til å veilede pasienter, underviser de også ved lærings- og mestringstilbud, samt gir opplæring og veiledning av annet helsepersonell. UNN har til dels hatt store utfordringer med å rekruttere og beholde ernæringsfaglig kompetanse ved sykehuset og stillinger har i perioder stått ubemannet.

Å løse rekrutteringsproblematikken knyttet til behovet for ulike helseprofesjoner i nord ved å legge aktuelle studier til landsdelen har vist seg å være vellykket. Lege-, tannlege- og farmasiutdanningen er gode eksempler på dette. Et studietilbud i ernæringsvitenskap ved UiT vil derfor bety økt ernæringskompetanse til helsesektoren i nord.

Sterkt forskningsmiljø ved UiT
Ernæringsvitenskapen handler om kosthold og næringsstoffers betydning for kropp og helse i alle livets faser. Faget er nært relatet til fagdisiplinene medisin og biokjemi. I Oslo har ernæringsstudentene fulgt medisinerutdanningen de første tre semestrene. En tilsvarende modell har vært utgangspunktet for studieplanen for ernæringsvitenskap også i Tromsø.

Hugo Nilsen

Hugo Nilsen

Ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT har fagmiljøene knyttet til de store befolkningsundersøkelsene vist at vi kan drive forskning på betydningen av kosthold og ernæring for helsen i befolkningen på høyt internasjonalt nivå. Forskning på kosthold og kreftutvikling har stått sentralt her. Eksterne evalueringer har gitt denne forskningen ved UiT karakteren eksellent.

Det som til enhver tid er sunt
Kosthold, helse og ernæring angår alle og er noe de fleste har en formening om. Kommersielle aktører, tabloide fremstillinger og populærvitenskapelige forenklinger har dessverre fått betydelig definisjonsmakt over hva som er sunn kost. Motstridende budskap med kort holdbarhet har nok bidratt til forvirring og usikkerhet hos mange som ønsker å gjøre sunne kostvalg. Ofte er det media som formidler ernæringsråd til befolkningen, med fokus på forskjellige trenddietter som mangler godt vitenskapelig belegg.

I de senere årene har det blitt utarbeidet retningslinjer for blant annet omfanget av dokumentasjon som skal foreligge før helsemyndighetene kan gi kostholdsråd til befolkningen. Disse retningslinjene sier blant annet at det skal foreligge bredt og entydig vitenskapelig dokumentasjon på helseeffekter før man kan gi offisielle kostråd. Slike kunnskapsoppsummeringer må utføres av fagpersoner som har de nødvendige vitenskapelige kvalifikasjoner innen faget.

Det planlagte studiet i ernæringsvitenskap i Tromsø vil utdanne ernæringsfysiologer som vil inneha solid og vitenskapelig forankret kunnskap om ernæring og helse. Dette vil bety en kvalitetsheving på både helsetjenester og forebyggende helsearbeid i nord.

Kronikken har vært publisert i Nordlys.