Brett opp ermene for mer studentaktiv læring!

Skrevet av førsteamanuensis Anita Iversen, førstelektor Rigmor Furu og universitetslektor Nanna Hauksdottir ved Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed)

Spania leverte – Internasjonal konferanse med fokus på læringsmiljø og studentaktivitet!

Studentaktiv læring under katastrofeøvelsen ved Helsefak 27. april i år. Foto: Cathrine Brynjulfsen

Det avgjørende nå blir å sette refleksjoner og ideer i spill i egne fagmiljø. Vi gleder oss derfor stort over den kommende konferansen ved UiT 29.-30. november 2018 med tittel: Rom for aktive studenter – en konferanse om undervisningsrom og teknologi for studentaktiv læring!

Noen dager i juli – midt i beste ferietid ble det avholdt en internasjonal konferanse i Girona, Spania, med tittelen: Learning Spaces: agents of change at the university.

Konferansen er den tiende av sitt slag, og i år samlet den mer enn 500 deltakere. De aller fleste kom fra Spania, men Canada, Sør-Amerika, Sør-Afrika, Mexico, Sveits, Tyrkia, England og Norge (ved UiT Norges arktiske universitet) var også representert.

Konferansens tematikk var rettet mot innovasjon, undervisning, læring, forskning, faculty development og bruk av digitale verktøy i høyere utdanning.

Fordelen med å dra på konferanse sammen er at man lærer av, om og med hverandre. Refleksjon og diskusjon under- og etter konferanseopplevelser gir nye perspektiv og nye ideer. Foto: Anita Iversen

Samarbeid på tvers av fagmiljø

Konferansen ble organisert i et samarbeid mellom flere universiteter i Spania som har medlemsforbindelse til ICED- The international Consortium for Educational development.

Norge er også medlem i ICED med forankring i det universitetspedagogiske fagmiljøet

Kjennetegn for konferanser i regi av ICED er at de samler fagpersoner fra høyere utdanning på tvers av fagmiljø og disipliner.

I Girona møtte vi blant annet fagfolk fra helse-, samfunns-, og ingeniørvitenskap, samt fra teknologi- og realfag. I tillegg var det mange representanter fra universitetspedagogiske enheter og senter.

Det fysiske læringsmiljøet – et viktig rom for aktiv læring

Konferansens fokus på både fysiske og digitale læringsrom var inspirerende og samtidig kjent landskap for oss. Særlig spennende var det å høre om erfaringer fra McGill University i Canada. Dr. Laura Winer var en av konferansens hovedtalere, og fortalte om prosessen med redesign av læringsarealene til studentene ved McGill.

Prosessen har pågått siden 2006, og i dag kan studenter og undervisere anvende ulike læringsrom og laboratorier med innredning og design tilpasset ulike gruppestørrelser og læringsaktiviteter. Mange av de store auditoriene er bygget om for å forbedre interaksjon og dialog mellom studenter, og mellom studenter og undervisere.

De ulike rommene er tilrettelagt for varierte læringsaktiviteter, for et best mulig utbytte av undervisningen. Eksempler på læringsaktiviteter kan være: gruppediskusjoner, laboratoriearbeid, plenumsdiskusjon og visualisering og deling av fagstoff. Se eksempler på deres ombygde læringsrom på McGills nettside.

Digitale verktøy, akustikk, gode lys- og lydforhold er nøye gjennomtenkt for å gi best mulig forutsetninger for dialog og samhandling i grupper av varierende størrelse fra 20 til 200 studenter.

Dr. Winer fortalte at de nye undervisningslokalene ved McGill i langt større grad enn tidligere, stimulerer til valg av studentaktiv undervisning. Dette har bidratt til at undervisere endrer sin metode å undervise på. Studentene selv synes de får størst utbytte av å være aktive i undervisningen, noe som krever større involvering, og mer interaksjon med medstudenter.

Å lære av hverandre

Et annet vellykket grep ved McGill er å arrangere faste ”åpne” undervisningsuker. Dette er uker hvor undervisere kan besøke hverandres undervisningsøkter med mål om å lære og hente idéer til egen undervisning.

McGill har gode erfaringer å vise til, samtidig er det tydelig at de er langt fra å være i mål. Endringsprosesser tar tid, og målsettingen er å fortsette å utvikle campus slik at studentaktiv undervisning og læring blir det foretrukne valg.

By- og universitetsplanlegging hånd i hånd

Professor Ignacio Alcalde kom med innspill fra en annen vinkling: for å motivere og inspirere til læring og innovasjon må by-planlegging, arkitektur og universitetscampus i større grad forbindes til hverandre fysisk, men også med mulighet for samfunnskontakt. Utfordringen er etter hans mening å skape en sammenheng mellom undervisningsmetoder, fysiske rom og tidspunkt for læring.

Kanskje vil nye Tromsø Museum som planlegges i hjerte av Ishavsbyen bidra til smarte og innovative bygg for studenter, undervisere og byens befolkning som kan legge til rette for mer interaksjon, utvikling og innovasjon i undervisning og læring?

Professor Ignacio Alcalde taler om fremtidens innovasjon i undervisning og læring- han ønsker større integrasjon mellom arbeid-liv-lek og læring! Foto: Anita Iversen

UiT på det globale utdanningskartet

Vår deltakelse på konferansen ga ikke bare ny innsikt og nye ideer. Erfaringsutveksling og gode diskusjoner har utvidet vårt faglige nettverk, og ikke minst satt UiT og Det helsevitenskapelige fakultet på det globale utdanningskartet.

I en spennende og godt pedagogisk tilrettelagt workshop om innovasjon og ansvarlighet i forskning, var vi alle aktive deltakere. Vi fikk mulighet til å sette oss inn i og vurdere et sett med ulike kreative undervisningsaktiviteter. Ulike vurderingsaktiviteter, kort-, video- og rollespill hadde alle til hensikt å skape aktivitet, refleksjon og diskusjon. Læringsaktivitetene skulle blant annet bidra til kritisk tenkning og problemløsning hos studentene, samtidig som kunnskapselementer tilknyttet ansvarlig forskning og innovasjon ble satt i fokus.

De pedagogiske metodene vi gjennomgikk i workshopen har alle et generisk innhold som muliggjør anvendelse på andre fagområder- også med hensyn til læringsaktiviteter og undervisning for vitenskapelig ansatte – det tar vi med oss hjem!

Vårt nettverk er definitivt utvidet. Dr. Laura Winer fra McGill helt til høyre i bilde. Vin til lunsj på konferanse var en ny opplevelse. Foto: Rigmor Furu

Hjemme igjen – hva nå?

Nå setter vi kursen hjemover til Tromsø med “bagasjen” full. Det avgjørende nå blir å sette refleksjoner og ideer i spill i våre egne fagmiljø. Vi gleder oss derfor stort over den kommende konferansen ved UiT 29.-30.november 2018: Rom for aktive studenter – en konferanse om undervisningsrom og teknologi for studentaktiv læring! Det kunne ikke ha vært bedre timing!

Vi håper mange av dere, våre kollegaer ved Helsefak, vil melde seg på konferansen. La dere inspirere og bidra aktivt med erfaringer. Sammen kan vi utvikle nye idéer om bruk av det virtuelle-, men også det fysiske læringsrommet!

Høsten 2018 skal MH2 åpnes for spente undervisere og studenter. Vi ser frem til å ta i bruk nye læringsrom, og håper disse inviterer til studentaktiv læring!

Et samlet fagmiljø for internklinikker

Skrevet av: Ingunn Skre, leder for Institutt for psykologi ved UiT, Bente Wold, dekan ved Det psykologiske fakultet, UiB, Margrethe S. Halvorsen, klinikkleder ved Institutt for psykologi, UiO og Ute Gabriel, leder for Institutt for psykologi, NTNU.

Fagmiljøene i Norge står samlet om at internklinikker er en hensiktsmessig og god organisering av psykologutdanningen.

Illustrasjonsbilde: www.colourbox.com

I kjølvannet av debatten rundt internklinikkene ved UiO uttalte NTNU rektor Gunnar Bovim i Khrono 02.02.18 at universitetene prinsipielt sett ikke skal drive med helsetjenester. Han legger til:

«Det er gode argumenter for at helseforetakene skal drive helsetjenester og at universitetene driver forskning og undervisning»

Som representanter for universitetenes psykologutdanning i Norge ønsker vi med dette å bidra til en utdyping av hvorfor et samlet fagmiljø anser internklinikker som en hensiktsmessig og god organisering av den delen av psykologutdanningen som omhandler opplæring i terapeutiske ferdigheter.

1. Undervisning er universitetets kjerneoppgave og internklinikkene er den viktigste læringsarenaen

Vårt samfunnsoppdrag er å utdanne dyktige psykologer med gode terapeutiske ferdigheter. Universitetsklinikkene er profesjonsstudiets viktigste læringsarenaen for klinisk ferdighetsopplæring. Internklinikkenes hovedhensikt er utdanning og ferdighetsopplæring av kommende psykologer. Samtidig som de er et godt tilbud til pasienter som har behov for helsehjelp, men ikke alltid får høy prioritet i spesialisthelsetjenesten fordi de ikke sliter med alvorlige former for psykiske helseplager. I tillegg er internklinikkene en arena for forskning.

Internklinikker er ikke en unik ordning for psykologi, det finnes for eksempel ved odontologisk universitetsklinikk i regi av UiB og UiO. I tillegg har fysioterapi i utdanningen ved OsloMet egne utdanningsklinikker. I andre land, som USA, utgjør internklinikker for opplæring i terapi bærebjelken i psykologutdanningen.

2. Undervisningen må tilpasses studentenes ferdighetsnivå

Progresjon i utvikling av kliniske ferdigheter er viktig i psykologutdanningen. Nivået på opplæringen må tilpasses studentenes ferdighetsnivå, og kliniske ferdigheter må utvikles før de kan anvendes. Studentenes opplæringsbehov styrer hvilke pasienter som tas inn, mens det i spesialisthelsetjenesten er pasienters rett til behandling som er styrende for inntak av pasienter. I den interne opplæringen møter studentene pasienter med milde til moderate psykiske plager, eller ulike nevropsykologiske problemstillinger, og studentene veiledes av psykologspesialister med særskilte forutsetninger for å skape faglig og personlig utvikling hos studentene. Den teoretiske opplæringen i psykologisk utredning og behandling inngår som en integrert del av ferdighetsopplæringen. Psykologistudenter skal rustes til arbeid med pasienter på alle nivå i helsetjenesten, fra lavterskeltilbud i kommunene via poliklinikker i spesialisthelsetjenesten til sengeposter på tertiærnivå. Utdanningsmodellen med internklinikker gir relevant ferdighetsopplæring og praksis, og bidrar til at studentene er godt rustet for de ulike nivåer i heletjenesten innen trygge rammer både for pasienter og studenter.

Dette er i tråd med Helse og Omsorgsdepartementet sin redegjørelse (Rundskriv I-6/2017), hvor de med henvisning til Helsepersonelloven skriver følgende: «…når det er snakk om å delegere oppgaver til studenter må veileder konkret vurdere hvilke oppgaver det vil være forsvarlig å delegere til den enkelte student. Dette gjelder selvfølgelig også en vurdering av hvilke pasienter studenten skal kunne yte helsehjelp til. I motsetning til hva som gjelder i forhold til ferdig utdannet og autorisert helsepersonell, kan det ikke forutsettes at alle studenter har tilegnet seg lik basiskompetanse» (s. 15).

3. Faglig autonomi i utforming av undervisningen

Det ligger et solid faglig fundament til grunn for driften av internklinikker. Ved alle landets psykologutdanninger har man tilrettelagt for terapiopplæring internt fordi det gir studentene det beste faglige grunnlaget for å bli dyktige psykologer. Som fagmiljø har vi et selvstendig ansvar for å sikre best mulig utdanning av våre studenter, hvilket underbygges av departementets overnevnte rundskriv: “Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.” Videre heter det i Universitets- og høyskoleloven at den som gir undervisning “har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.” Hvis all opplæring skal skje i den offentlige helsetjenesten har ikke universitetene lenger faglig autonomi eller myndighet til å utforme og evaluere opplæringen.

4. Helseprofesjoner – likheter og forskjeller

Bovim mener psykologutdanningen må ha samme organisering som resten av helseutdanningen. Og ja, det er likheter mellom helseprofesjoner i form av at de jobber under samme lovverk, og fortrinnsvis tverrfaglig for å sikre best mulig helsetjenester for landets befolkning. Men psykologenes arbeidsmåter skiller seg fra  annet helsepersonell og fordrer at psykologistudenter utvikler andre ferdigheter enn leger, sykepleier eller andre helseprofesjoner. Psykologer bruker primært sine språklige og kommunikative ferdigheter som verktøy for å skape endring hos andre. Det handler om relasjonskompetanse, kommunikasjonsferdigheter og andre interpersonlige egenskaper i tillegg til kunnskap om egnede intervensjoner og metoder. For å kunne bidra med sin spesialkompetanse i det tverrfaglige samarbeidet, til det beste for pasientene, må psykologistudentenes opplæring sikre at de har disse ferdighetene den dagen de får sin autorisasjon. Den opplæringen kan best ivaretas av pedagogisk personale på universitetene, ikke av helsetjenestene, hvis primæroppgave er å drive pasientbehandling og ikke utdanning.

5. Både intern og ekstern praksis

Internklinikkene er kun en av de praksisarenaene psykologopplæringen benytter. Den mest omfattende praksisperioden, såkalt hovedpraksis, foregår utenfor universitetene, enten i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjeneste, på barnehus, familievernkontorer og andre arenaer der psykologer finner sine arbeidsplasser. Denne vekslingen mellom og integreringen av teori, intern og ekstern praksis og ferdighetsopplæring er et kjennemerke ved utdanning av psykologer. Norge har hentet denne tradisjonen fra USA, der «scientist practitioner-modellen» har røtter tilbake til andre verdenskrig da moderne psykologutdanning ble etablert i USA.

6. Bred enighet

Blant fagpersoner med ansvar for utdanning av psykologer i Norge er det bred enighet om at hvis all grunnleggende ferdighetsopplæring legges til spesialisthelsetjenesten vil læringen av den mest sentrale komponenten i psykologutdanningen forringes. Det er verd å merke seg at verken Kunnskapsdepartementet eller Helse- og omsorgsdepartementet har innvendinger mot nåværende internklinikker ved profesjonsstudiene i psykologi. Nasjonalt står fagmiljøene i Norge samlet om at internklinikker er en hensiktsmessig og god organisering av psykologutdanningen.

 

Dette innlegget er også publisert i Universitetsavisa, Khrono og På høyden.