Videreutdanning til samfunnets beste

Av prodekan utdanning ved Det helsevitenskapelige fakultet,
Geir F. Lorem

Vi er med på det største utdanningsløftet på flere tiår gjennom at helse- og sosialfaglige videreutdanninger skal tilbys på masternivå. Ikke bare kombinerer vi klinisk praksis med forskningsbasert utdanning – vi har også betydelig erfaring med hvordan dette kan gjøres.

En god kopling mellom utdanning og forskning er viktig både ut fra studentenes, de faglige ansattes, institusjonenes og samfunnets behov. Stortingsmelding 18 (2014-15) krever at utdanningene skal være relevante for arbeidslivet, og UiTs strategi mot 2020 fremhever at vi skal tilby forskningsbaserte utdanninger med kvalitet på høyt internasjonalt nivå.

Våre utdanninger innebærer ikke bare en utdanning som er forankret i forskningens prinsipper, metoder og grunnleggende verdier, men den krever også et fokus på å gjøre studentene kvalifisert for forskning og fagutvikling.

Studentene våre er morgendagens helsearbeidere, og kronikkforfatter synes det er trist at studenter ved masterprogram i helsefag evaluerer studiene som yrkesrelevante, men at arbeidsgiver ikke verdsetter og etterspør kompetansen de har fått. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

Studentene våre er morgendagens helsearbeidere, og kronikkforfatter synes det er trist at studenter ved masterprogram i helsefag evaluerer studiene som yrkesrelevante, men at arbeidsgiver ikke verdsetter og etterspør kompetansen de har fått. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

Utdanningene våre skal ha et masternivå

Ved innføringen av kvalitetsreformen fikk vi et tydelig utdanningsløp som går via bachelor, master og phd, men videreutdanningene innen helse- og omsorgsfag havnet i et slags ingenmannsland mellom bachelor og masterutdanning. Det er ikke gitt at et videreutdannings­kurs skal ha masternivå, men ved UiT skal det være det. Årsaken er at videre- og etterutdanning har stor samfunnsbetydning gjennom å utdanne nye jordmødre, helsesøstre, spesialsykepleiere, miljøterapeuter osv.

Vi har ikke bare utviklet en modell for hvordan utdanningene våre kan kombinere klinisk praksis med forskningsbasering – vi begynner etter hvert å få en betydelig erfaring med hvordan dette kan gjøres.

Ser ikke arbeidsgiver verdien i kompetansen?

Studenter ved masterprogram i helsefag evaluerer studiene som yrkesrelevante, men de har blandede erfaringer om arbeidsgiver verdsetter og etterspør kompetansen de har fått

Dette er trist, for vi ser på studentenes kompetanse som en viktig ressurs i arbeidslivet. Masteroppgavene de skriver har nemlig stor verdi for praksisfeltet. De skriver om alt fra pasientsikkerhet, til kvalitet i tjenestetilbudet, så hvorfor aktiveres ikke studentene i større grad i prosjekt som har betydning for kvalitetssikring, fagutvikling og evaluering av tjenestetilbud?

I en kronikk kalt «Overutdanningsmyten», stiller Heggen og Vøllestad spørsmål om det kanskje er slik at arbeidsgiver ikke forstår hvordan kompetansen kan verdsettes og brukes. De mener det like gjerne kan være et ledelsesproblem, som et overutdanningsproblem.

Til syvende og sist bunner det hele ned i spørsmålet om hva slags helsearbeidere du selv ønsker å bli møtt av som pasient eller pårørende. For mitt vedkommende er jeg sikker. Jeg ønsker dyktige klinikere som kan sitt fag, og som dermed kan vurdere forskning og fagutvikling innen eget felt – og det er den helsearbeideren vi utdanner.

Omfattende studietilbud

Vår første studieretningen med kliniske emner var Klinisk nevrologisk fysioterapi. Utdanningen ble startet opp som et pilotprosjekt i 2007 og ble inkludert fra høst 2012 som en permanent fulltids utdanning ved UiT. Studiet har hatt stor søkermasse, meget høy gjennomføringsgrad, og fyller et behov for kompetanse innen helsevesenet og akademia.

Etter fusjonen mellom UiT og den tidligere høgskolen i Tromsø, fikk vi jordmorfag, helsesøsterfag, aldring og eldreomsorg, psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og psykisk helse. Gjennom campus Hammerfest har vi tilbud i distriktssykepleie, mens Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) tilbyr master i barnevern samt en rekke kurs innen miljøterapi, kognitiv adferdsterapi og barnevernfaglig veiledning.

Gjennom campus Harstad og Narvik utvides tilbudet ytterligere. I tillegg jobber vi med å kunne tilby et mastertilbud for jordmorfag, anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, kreftsykepleie og operasjonssykepleie.