Det var en gang et samefolk som ville våke over egen helse

Av Ann Ragnhild Broderstad, faglig leder Senter for samisk helseforskning og leder for SAMINOR

I år feirer vi 100 år med samisk samhold og historie. Da passer det fint å løfte samisk helseforskning, og jeg vil gjøre det på samisk vis – i form av en fortelling.

Foto: Vardobaiki samiske senter

I den samiske kulturen er det tradisjon å formidle kunnskap, klokskap og kompetanse gjennom fortellinger, og så kan hver især tolke budskapet – forhåpentlig til beste for samisk helseforskning og det samfunn vi tjener.

«En gang for lenge, lenge sida, faktisk for 200 år sida, så ble den daværende danskekongen bekymra for helsa til det der primitive folket langt mot nord. Som konger gjerne gjorde på den tida, så styrte han over store landområder. Han var faktisk så bekymret for befolkningas helse – tro det eller ei – at han sendte en lege nordover for å holde folk friske.

Han sa; “Reis mot nord, finn ut hvorfor folk ikke leverer skinn nok til å varme min kongelige kropp og fisk nok til å fylle mine kongelige bord.  Jeg mistenker de dør veldig ung og derfor er det mangel på råstoff her i København.»  Joda, det reiste en ung eventyrlysten lege nordover og han sendte brev til kongen. “Folk bor jo i jordhule og de vasker seg aldri – er det rart dem er sjuk og dør.»

Etter hvert – så kjenner dere historia om 1814 og fri fra Danmark, litt fast i Sverige var jo Norge, men det er ei anna historie. Uansett, doktoren ble etterfulgt av nye doktorer. De fortsatte å beskrive helsa i nord i det som ble kalt medisinalberetninger, ja de “Våket over helsa”. Disse doktorene skrev behørig ned i sine medisinalberetninger, hvordan helseforholdene i nord var.

Nå var det jo etter hvert svenskekongen som styrte. Han var bosatt i Stockholm. «Våke over helsa» hadde fremdeles mange formål, men først og fremst var målet å holde folk friske slik at de kunne skaffe råstoff som de trengte lenger sør. Det var også i denne tiden at raseteoriene om “langskalla og kortskalla” intelligens utviklet seg. Folk ble målt i høyde og bredde, spesielt ble hodene målt.

Men, en motstand vokste i befolkningen. «Våke over” ble etter hvert til ei oppvåkning, ei oppvåkning som skjedde over lang tid på mange arenaer. Ikke minst, begynte den her såkalte “kortskalla” rasen å utdanne seg, de ble til egne stemmer som hørtes. Utdanning er ikke noe å kimse av. Utdanning gir kunnskap og kunnskap gir makt.

I denne oppvåkningstiden ble Samisk legeforening og Samisk sykepleierforening stiftet. De ble virkningsfulle stemmer for urfolket i nord. Unge, sterke, nyutdannede samiske aktivister som løftet det samiske helsefokuset inn i debatten om rettigheter, tilganger og likeverd. Det her foregikk i ei tid med Alta-Kautokeino-utbygging, med et etter hvert nyoppretta Sameting og et manntall hvor samene kunne registrere seg for å få stemme til eget folkevalgt organ – ei tid som blåste med en samisk vind, ingen fønvind, heller en vind med storm i kastene. I denne tida ble kimen til Senter for samisk helseforskning født, også kimen til SAMINOR, befolkningsundersøkelsen som var unnfanget i stormkastene mellom samiske rettigheter og likeverdige helsetjenester. Både Senter for samisk helseforskning og SAMINOR vokser ennå, hva det skal bli til slutt, gjenstår å se.

Den her historia har derfor ingen slutt, akkurat som vår tradisjonelle musikksjanger, joik. SAMINOR er blitt til som del av vår flerkulturelle historie og vil vokse videre som en del av vårt flerkulturelle samfunn. SAMINOR er viktig for å våke over befolkningens helse, først og fremst til beste for befolkningen.»

Bloggen er et utdrag av festtalen på SAMINOR konferansen «Våke over», vår største forskningsportefølje, høsten 2016.

Helse og omsorg på samisk

Av Gunvor Guttorm, rektor Samisk høgskole, og Anne Husebekk, rektor UiT Norges arktiske universitet

Det er på høy tid at Norge får sin første sykepleierutdanning på samisk, og den bør ligge i nord. Vi er klar, men mangler finansiering!

Se for deg at du er 89. Du trenger hjelp til stell av leggsår og til å huske på å ta medisiner tre ganger om dagen. Du er oppvokst i Sápmi og morsmålet ditt er samisk. Sykepleierne i kommunen din gir pleie og omsorg og har gode kunnskaper om sårstell og medisinering, men de snakker ikke samisk og har heller ikke kunnskap om samisk språk og kultur. Hvordan opplever du dette?

Samiske pasienter kan oppleve utfordringer i møte med det norske helsevesenet. En samisk sykepleierutdanning vil kunne bøte på det, mener forfatterne. Foto: Sametinget

Utfordring både for pasient og helsearbeider

Relasjonen mellom pasient og sykepleier i en slik situasjon er utfordrende fordi den mangler vesentlige forutsetninger for å bli god. I Norge vektlegger vi et likeverdig helsetilbud til befolkningen, og Sameloven har siden 1990 slått fast at samer har en utvidet rett til å bli møtt på samisk i helsevesenet. Likevel rapporterer både pasienter og helsepersonell om mangler.

Pasienter som har samisk som morsmål, kan oppleve misforståelser og problemer i kommunikasjonen med helsearbeidere som ikke snakker samisk og som også mangler kunnskap om samisk kultur og samisk sykdomsforståelse. I sårbare situasjoner, som ved sykdom, blir behovet for å kunne snakke morsmålet, det språket du kjenner best, ekstra stort.

Helsepersonell som ikke kjenner samisk språk eller kultur, kan på sin side oppleve frustrasjon i møte med samiske pasienter. De føler at de kommer til kort, og kjenner på manglende kompetanse og kunnskap.

I begge tilfeller, dukker utfordringene i hovedsak opp dersom pasienten ikke mestrer norsk så godt, noe som særlig er aktuelt blant de aller yngste og de aller eldste med samisk som morsmål. Vi vet også at antall samisktalende syke eldre nå øker i takt med økende levealder i befolkningen. Men siden dette ikke bare handler om språkkunnskap, men også kulturforståelse, er behovet for samisktalende, kulturkompetente sykepleiere stort i møte med samiske pasienter, uansett alder. Vil ikke en god tolketjeneste være nok til å bøte på dette, spør du kanskje. Svaret er at en samisk sykepleier i tillegg til kulturell ekspertise, også har medisinsk kompetanse, kan samarbeide på tvers av profesjoner og kjenner samisk sykdomsforståelse. Denne helhetlige tilnærmingen er det så godt som umulig å ivareta via tolk.

Trenger samisk sykepleierstudium

Hvert år utdannes flere samisktalende sykepleiere ved UiT Norges arktiske universitet, hvor 10 % av studieplassene ved alle helsefaglige profesjonsstudier er reservert samiske søkere. Til tross for vekt på samisk kulturforståelse i studiets fagplan, utdannes disse sykepleierne innenfor en norsktalende kontekst. I praksis er det derfor vanskelig å oppnå alle ønskede mål innenfor det samiske feltet gjennom den ordinære sykepleieutdanninga.

Dette ønsker Sámi allaskuvla/Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet å gjøre noe med: Vi vil samarbeide om et samisk sykepleierstudium som kan gjennomføres i et samiskspråklig faglig miljø i Guovdageaidnu/Kautokeino. Sykepleiekompetansen ved UiT skal være grunnpilaren som studiet bygger på.

I dialog med ulike aktører i hele Sápmi, har vi fått signaler om et stort behov for samiskspråklige sykepleiere, og dette betyr at det fins et godt grunnlag for en slik utdanning med potensielle søkere fra hele Sápmi.

Et studium i samisk sykepleie kan være krevende, men er gjennomførbart. Det vil være et nybrottsarbeid som samarbeidspartnerne vil trenge tilleggsressurser for å kunne gjennomføre.

2 millioner kroner årlig

Det vil koste, men ikke mer enn at Norge burde ta seg råd til det. Vi har stipulert at et opptak med 12 studenter annet hvert år, vil koste 2 millioner kroner årlig.

Ville ikke dette være en god investering når vi vet at dette ville gjøre en stor forskjell til det bedre både for samiske pasienter og for helsearbeiderne rundt dem?

I dette regnestykket må vi også ta med at de som utdannes ikke bare vil gjøre den enkelte bedre rustet i møte med samiske pasienter; det vil også bidra til en generell kunnskapsheving blant den enkeltes kolleger.

Det er et klart mål for oss å få i gang et bachelorstudium i samisk sykepleie i nær framtid, men vi er avhengige av ekstra økonomiske tildelinger for å få dette til. På veien mot målet, har vi allerede satt i gang med å forbedre dagens sykepleierutdanning ved å inkludere samisk kulturforståelse i studieplanen. Vi undersøker også om Sámi allaskuvla/Samisk Høgskole kan tilby et emne på 10 studiepoeng i samisk språk- og kulturforståelse innenfor eksisterende helseutdanninger ved UiT. Emnet vil kunne inngå i den generelle helsefagporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, og vil i så fall innebære at studenter i alle helseprofesjoner får et tilbud innen samisk språk- og kulturkunnskap.

En tryggere helsetjeneste

Vi vet at de fleste helsearbeiderne som utdanner seg ved UiT, blir i landsdelen og at alle derfor vil behandle eller komme i omsorgssituasjoner for samiske pasienter. Derfor er det også viktig at UiT satser på utdanning i samisk kulturforståelse generelt i alle helsefag og samisk sykepleie spesielt. Dette vil bidra til en tryggere helsetjeneste for den samiske befolkninga både gjennom bedre kvalifisert personell, og ved at vi sannsynligvis vil få enda flere enn i dag som ønsker å forske på samisk helse.

Dersom våre målsettinger nås, vil det bety at vår 89 år gamle pasient kan møte helsearbeidere som har mer kunnskap om hennes liv, hennes bakgrunn og hennes måte å forstå helse og sykdom på. Har vi råd til å la være?

Les også: Samisk helse – det tause tema i helsefagutdanningene?

Samisk helse − det tause tema i helsefagutdanningene?

Av Siv Kvernmo professor i  barne- og ungdomspsykiatri, Institutt for klinisk medisin,
UiT Norges arktiske universitet

Vi kan takke den modige sør-samiske jordmoren Elsa Laula Renberg for at vi i dag, på Samefolkets dag, kan feire hundreårsjubileum for samisk organisasjonsarbeid. Måten helsefagutdanningene ivaretar undervisning i samenes helse og urfolksmedisin per 2017, er derimot ikke noe å rope hurra for.

Grunnlaget for en samisk organisering ble lagt i Trondheim i 1917, takket være Renbergs iherdige innsats. De samiske organisasjonenes arbeid har hatt avgjørende betydning for samiske rettigheter, samisk kultur og språk, levestandard og ikke minst for utdanningsnivået blant samer. Og dermed også for samenes helse.

I snart 50 av de 100 årene som er gått, har UiT Norges arktiske universitet eksistert og vært en spydspiss i utdanningen av helsepersonell for landsdelen. Blant disse har vi både samiske leger, sykepleiere, jordmødre, helsesøstre og tannleger, for å nevne noen. Jubileumsåret gir oss en god anledning til å reflektere over i hvor stor grad Elsa Laula Renbergs innsats og ånd preger  helsefagutdanningene ved UiT, et universitet i hjertet av Sàpmi.

Den samiske aktivisten og politikeren Elsa Laula Renberg (1877–1931), fotografert rundt 1916.

Forskning, men ikke utdanning i samisk helse

Historisk sett har ikke møtet mellom den samiske pasient og den norske legen vært like enkelt. Flere medisinalberetninger og medisinske dokumenter helt fram til siste verdenskrig har hatt klare rasistiske og diskriminerende beskrivelser av både den samiske og den kvenske befolkningen som underlegne.

Filmen Sameblod gir en god fremstilling av raseforskningens overgrep mot samer, materialisert i skallemålinger. Over tid og parallelt med økt kunnskap, anerkjennelse av samene og med et høyere utdanningsnivå i den samiske befolkningen, har dette synet endret seg. Dette skyldes ikke minst utdanningen av samiske leger og helse- og sosialarbeidere som har satt samisk helse på dagsorden, og ikke minst organiseringen av samiske helsearbeidere.

På tross av dette, har undervisning i samenes helse og urfolksmedisin vært enten fraværende eller i beste fall sporadisk og sparsomt til stede i helsefagutdanningene i Norge, også ved UiT.

På 80-og 90-tallet sto Samisk legeforening i bresjen for forskning på samenes helse og tilretteleggingen av  helsetjenester til den samiske befolkningen. I 1995 kom, etter mye påtrykk, den første offisielle utredningen om samenes helse. I 2001 ble Senter for samisk helseforskning etablert ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, med full finansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet. Senteret har vært viktig for den økende forskningen på samisk helse, men har aldri hatt undervisning i samisk helse i helsefagutdanningene som oppgave.

Universitetet i Bergen − en pioner

Bål, kaffekanne og to mennesker.

Uten UiT, hadde ikke Nord-Norge hatt det helsevesenet som vi i dag har. Men for rekrutteringen av samiske leger, var imidlertid Universitetet i Bergen en pioner. Som det første medisinske fakultet i landet, opprettet de en årlig kvote for to samisktalende medisinerstudenter. Dette for å bøte på den dårlige legedekningen i samiske strøk og behovet for samisktalende leger. Avdøde professor Berthelsen fra Harstad ledet an i dette arbeidet. De første samiske legene fra UiB har ledet an i utviklingen av helsetjenester for den samiske befolkningen, slik som i indre Finnmark.

UiB var det første universitetet som hadde to plasser til samisktalende medisinstudenter.

Ved etableringen av medisinstudiet i Tromsø i 1973, var to av 40 plasser (fem prosent) satt av til samisktalende studenter. I dag har studenttallet økt til 120 medisinerstudenter, men vi har fortsatt bare to øremerkede plasser (1,6 prosent) for samisktalende studenter. Dette på tross av at kvoteordninga i Bergen ble fjernet for flere år siden. Samiske områder er fortsatt blant de som sliter mest med rekruttering av helsepersonell som psykologer, leger, tannleger og sykepleiere.

På 90-tallet utredet ”Fønnebø-utvalget” tiltak for å øke rekrutteringen av samiske leger og for å bedre undervisningen i samisk helse ved Helsefak. Forslaget var spenstig og framtidsrettet. Utvalget foreslo en økning av antall samiske studieplasser tilsvarende andelen av samer i befolkningen i Nord-Norge, nemlig ti prosent. I tillegg ønsket de blant annet et nært samarbeid med det samiske spesialistmiljøet i Karasjok. Planen ble lagt i en skuff og aldri realisert. Det siste forslaget er i ferd med å ta form med revideringen av legestudiet ved UiT og utplassering av studenter til Finnmark femte og sjette studieår.

Helsearbeidere mangler kunnskap

Flere unge helsearbeidere forteller om frustrasjon og mangel på kunnskap i møte med samiske pasienter og spesielt med pasienter som ikke behersker norsk godt.  Dette gjelder den eldste og yngste delen av befolkningen. Også samiske pasienter opplever kommunikasjonsproblemer og misforståelser i møte med ikke-samiske helsearbeidere.

Manglende elementære kunnskaper om samisk samfunn, kultur, levesett og ikke minst sykdomsforståelse, skaper barrierer mellom pasient og helsepersonell.

Bakgrunnen for etableringen av de samiske helsetilbudene slik som ved Samisk nasjonalt kompetansesenter − psykisk helsevern og rus (SANKS) og Spesialistlegesenteret i Karasjok, har tatt utgangspunkt i samiske pasienters negative erfaringer med det norske helsevesenet, men også den lovfestede retten til helsetjenester på eget språk og kultur som samene har. Få ikke-samiske helsearbeidere har nok kunnskap om hva disse rettighetene innebærer, slik som tolketjeneste, informasjon på samisk osv.

Andre land er bedre

Internasjonalt har flere helsevitenskapelige fakultet utviklet gode studieprogram i urfolksmedisin for flere typer helsefagutdanninger.

I 2002 gikk for eksempel dekanene ved alle medisinske fakultet i Australia sammen i et prosjekt for en felles studieplan i urfolkshelse. Prosjektets formål var å videreutvikle innholdet i den eksisterende undervisningen i urfolkshelse for medisinerutdanningene, skape et nasjonalt enhetlig studieopplegg og etablere et nettverk av undervisere i urfolkshelse. Lignende prosesser fant sted i New Zealand, og i 2005 gikk disse to landenes medisinske fakultet sammen i The Leaders in Indigenous Medical Education (The LIME Network). University of Auckland på New Zealand har for eksempel en enhet med mellom 40 og 50 ansatte med ansvar for forskning og undervisning i Maori Health. Alle forelesere både innen basalfag og klinikk må skoleres innen temaet, og entusiasmen er stor. Fakultetets undervisning er akkreditert og evalueres hvert femte år av helse- og utdanningsmyndighetene.

I Canada har blant annet Universitè Lavalle i Quebec utviklet moduler for fjernlæring for alle helseprofesjoner med spesielle programmer for helseforskning og helseutdanning for urfolk i sitt område. Ved University of Minnesota Medical School, Duluth Campus, rekrutteres urfolksstudenter fra hele USA til en urfolksfokusert medisinerutdanning. Undervisningen har både et kvalifiseringskurs før opptak til medisinstudiet og undervisning som tar utgangspunkt i urfolkenes historie.

Vi trenger et samisk kunnskapsløft i helsefagutdanningene

Dagens undervisning i samisk helse ved UiT kan betegnes som tilfeldig, sparsom og avhengig av hva den enkelte underviser bringer til torgs. Det eksisterer ingen helhetlig undervisningsplan i samisk helse for noen av helsefagene. Det er også varierende i hvor stor grad de enkelte foreleserne føler seg kompetent til å undervise i samiske tema.

Det er derfor behov for en overordnet plan for omfang og innhold i undervisningen i urfolksmedisin og samisk helse som sikrer at alle studenter og lærere har fått grunnleggende opplæring.

På den måten kan UiT og Det helsevitenskapelige fakultet bidra til en trygg helsetjeneste også for den samiske befolkningen.

Undervisning i samiske tema må pågå fra studiets første til siste år.  Et bærende prinsipp bør være at samisk helse og urfolksmedisin integreres og aktualiseres i alle fag. Og at spirallæring* tilstrebes. Samiske tema bør være alternativ ved bachelor- og masteroppgaver og for forskerlinjestudenter. Studentundervisning i samiske områder bør være tilgjengelig fra de første praksisperiodene gjennom nært partnerskap og samarbeid med samiske kommuner og helsetjeneste.

UiTs og Helsefaks strategiplan ”Framtida blir hva vi gjør den til!” fremhever målet om å være internasjonalt ledende innen helse, velferd og livskvalitet. Her vil et globalt fokus på urfolkshelse passe godt inn. Utveksling med internasjonale universitet i urfolkshelse bør revitaliseres og utvides.

Utvikling og gjennomføring av en vellykket undervisningsplan i samisk helse og urfolksmedisin krever flere klinikere og forskere med kompetanse i samisk helse og språk. Flere helsefagstudenter med god kompetanse i samisk helse og kultur vil i neste omgang bidra til mer og bedre samisk helseforskning, et bedre samisk helsetilbud og ikke minst undervisning som tar utgangspunkt i det UiT er, et arktisk universitet. 6. februar i år kan være startskuddet for et samisk kunnskapsløft.

Lihkku Sámi Albmotbeivviin!

*Spirallæring vil si at du kommer tilbake til samme tema i undervisningen flere ganger, men på et høyere faglig nivå hver gang.

Relaterte lenker

Ny studieplan – hvor står vi?

Ny revidert studieplan i medisin ved UiT

Utplassering av studenter til Finnmark femte og sjette studieår