Studenter er en ressurs i behandling av pasienter med smerteproblemer i sykehjem

Studentene samarbeidet om undersøkelse av pasientene og laget forslag til behandlingsplaner, noe som resulterte  i endringer av medisiner, bedre tilrettelegging for fysisk og sosial aktivitet, videre kartlegging og oppfølging av smerteproblemer. Foto: www.colourbox.com

Skrevet av Elin Damsgård, Førsteamanuensis Institutt for helse- og omsorgsfag

Tverrfaglige studentgrupper bidrar til å sette fokus på håndtering av smerte hos pasienter på sykehjem.

Smerte er et vanlig problem blant eldre i sykehjem, men kan være vanskelig å håndtere fordi pasientene ofte har flere sykdommer og plager. Mange har også demens, noe som kan gjøre kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasient vanskelig. Smerte er en personlig og sammensatt opplevelse, og derfor anbefales det at helsepersonell med ulik faglig kompetanse går sammen om å hjelpe pasienten.

Studentene ga pasientene bedre tilrettelegging

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) er en viktig del av studentenes læring ved Det helsevitenskapelige fakultet. I samarbeid med Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) og Tromsø kommune har vi gjennomført et pilotprosjekt der fire studentgrupper fikk ta hånd om sykehjemspasienter med smerteproblemer. Hver gruppe besto av studenter fra sykepleierutdanningen, fysioterapiutdanningen, farmasiutdanningen og medisinutdanningen, og de hadde veiledere fra UiT og sykehjemmet. Studentene samarbeidet om undersøkelse av pasientene og laget forslag til behandlingsplaner.

Studentenes forslag ble presentert og diskutert med sykehjemmets pleie- og behandlingspersonell.

For pasientene resulterte det i endringer av medisiner, bedre tilrettelegging for fysisk og sosial aktivitet, videre kartlegging og oppfølging av smerteproblemer.

For studentene var dette en mulighet til å lære om smertehåndtering ved å møte reelle pasienter, noe de verdsatte.
Å møte pasienten sammen, og å kunne diskutere ut fra en felles erfaring, gjorde at studentene lærte mer om hverandres kompetanse, og å samarbeide.

Bratt læringskurve

En spesiell utfordring var smerter hos pasienter med demens, noe studentene hadde lite kunnskaper om fra før. Som en av studentene sa: «… det ble et kvantesprang å skulle forstå smerteproblematikk i det her med demens, kontra det å kun forstå smerteproblematikk. Jeg følte at det var nesten litt som å springe før man går».

Det tverrprofesjonelle samarbeidet ga en mer helhetlig tilnærming, til tross for manglende kunnskaper på noen felt. Møtet med pasienten, kunnskapsdeling og felles refleksjon, samt kompetent veiledning, synes å være nøkler til forståelse av pasientens problem. Studentenes og sykehjemmet sitt engasjement har bidratt til å sette fokus på et stort problem for pasienter i sykehjem.

Vi opplever at studenter er en ressurs i dette arbeidet, og at tverrprofesjonelt samarbeid om pasienter i klinikken er en god læringsmodell.

Samarbeid mellom UiT, UNN og Tromsø kommune har også vært en god og verdifull erfaring.

Takk til studentene ved Helsefak, Mortensnes sykehjem og UNN

Resultater fra dette prosjektet vil bli publisert i Pain Management Nursing ila 2018

Referanser:

Fishman, S. M., Young, H. M., Lucas Arwood, E., Chou, R., Herr, K., Murinson, B. B., et al. (2013). Core Competencies for Pain Management: Results of an Interprofessional Consensus Summit (Vol. 14, pp. 971-981).

Torvik, K., Nordtug, B., Brenne, I. K., & Rognstad, M.-K. (2015). Pain Assessment Strategies in Home Care and Nursing Homes in Mid-Norway: A Cross-sectional Survey. Pain Management Nursing, 16(4), 602-608. doi:10.1016/j.pmn.2015.01.001

 

Høy smertetoleranse kan maskere symptomer på hjerteinfarkt

Av Andrea Milde Øhrn. Lege og PhD-student ved
UiT Norges arktiske universitet

Høy smerte- toleranse kan nemlig forklare fravær av symptomer ved stumme hjerteinfarkt. Stumme hjerteinfarkt er et skjult folkehelse- problem som utgjør en større del av kvinners hjertesykdom sammenlignet med menn.

De fleste forbinder hjerteinfarkt med sterke brystsmerter og akutt medisinsk behandling. Det de færreste vet, er at mange har gjennomgått et hjerteinfarkt uten å vite det. Det er ikke kjent hvorfor noen opplever hjerteinfarkt med lite eller ingen symptomer, såkalte stumme infarkt.

Et stumt hjerteinfarkt gir like stor risiko for framtidig hjertesykdom og død som et klassisk hjerteinfarkt med brystsmerter, men denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de får ikke riktig diagnose, og de går dermed glipp av mulig livreddende behandling.

Et stumt hjerteinfarkt gir like stor risiko for framtidig hjertesykdom og død som et klassisk hjerteinfarkt med brystsmerter, men denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de får ikke riktig diagnose, og de går dermed glipp av mulig livreddende behandling. Foto: www.colourbox.com

Smertetestet mange tusen personer

Selv tilhører jeg en forskningsgruppe som jobber med å forstå stumme infarkt bedre. Vi er tilknyttet Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset Nord-Norge, Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus, og nylig publiserte vi en studie der vi sammenlignet smertetoleranse hos personer som har hatt klassiske og stumme hjerteinfarkt.

Vi har brukt data fra Tromsøundersøkelsen for å undersøke dette.
4,849 personer ble undersøkt med både elektrokardiografi (EKG) og en smertetest som undersøker smerte ved å putte en hånd ned i et kaldtvannsbad. Et gjennomgått infarkt kan i ettertid påvises på EKG, og de som hadde tegn til tidligere infarkt på EKG, men ingen registrert diagnose i sykehusjournaler, ble definert som stumme infarkter. Jo lengre deltakerne holdt ut smertene ved kaldtvannsbadet, jo høyere toleranse for smerte hadde de. Så undersøkte vi hvor lenge de med stumme infarkt holdt ut smertetesten sammenlignet med de med klassiske infarkt.

Høyere smertoleranse

Vi fant at personer med stumme infarkt har en signifikant høyere toleranse for smerte enn personer som har gjennomgått et klassisk infarkt. Ingen har tidligere undersøkt dette, og våre funn kan delvis forklare hvorfor noen opplever stumme infarkter.
Mange har en oppfatning av egen toleranse for smerte, men siden dette er vanskelig å måle objektivt, er dette ofte noe leger ikke legger vekt på i vurderingen av pasienter. Vår studie viser at dette er en faktor man ikke må overse. Dersom man har høy smertetoleranse kan faktisk symptomer på hjerteinfarkt maskeres slik at man ikke får rett diagnose og behandling!

Går glipp av behandling

Hvert år opplever cirka 15,000 mennesker i Norge et akutt, klassisk hjerteinfarkt med brystsmerter. Sannsynligvis rammes en nesten like stor gruppe av stumme hjerteinfarkt i tillegg. Et stumt hjerteinfarkt gir like stor risiko for framtidig hjertesykdom og død som et klassisk hjerteinfarkt med brystsmerter, men denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de får ikke riktig diagnose, og de går dermed glipp av mulig livreddende behandling.
Per i dag har vi ikke nok kunnskap om stumme hjerteinfarkt til å lage retningslinjer for screening eller behandling. Det er enda uklart om stumme infarkt har en noe ulik sykdomsmekanisme sammenlignet med klassiske infarkt, og det er ikke gjort studier for å se på effekt av behandling. Enda er det mye som må gjøres!

Dersom det derimot blir oppdaget et stumt infarkt på EKG ved undersøkelse hos fastlege, eller på sykehus anbefales en nøye gjennomgang av personens risikofaktorer, slik som kolesterol, blodsukker, blodtrykk, og behandling av disse etter gjeldende retningslinjer.

Det er også viktig å tenke på stumt hjerteinfarkt dersom en pasient søker lege på grunn av for eksempel tung pust og hovne ben. Dette kan være symptomer på hjertesvikt etter et infarkt, selv om pasienten ikke tidligere har fått hjerteinfarktdiagnosen.

Kvinner rammes i større grad

Mesteparten av det vi vet om forebygging og behandling av hjerteinfarkt er i stor grad basert på studier av menn med klassiske hjerteinfarkt. Både kvinner og menn rammes av stumme infarkt, men stumme infarkt utgjør en større del av kvinners hjertesykdom. Den manglende kunnskapen om stumme hjerteinfarkt er derfor problematisk i et kjønnsperspektiv. Det er en økende interesse for hvordan kjønnsforskjeller medfører ulikhet i helse, og kunnskap om stumme infarkt er viktig for å få fram det fulle bildet av hjertesykdom.

Stumme hjerteinfarkt er et skjult folkehelseproblem som utgjør en større del av kvinners hjertesykdom. Det er bruk for mer forskning på dette feltet, og vår studie er et eksempel på at man kanskje må studere andre karakteristika enn de velkjente risikofaktorene for hjerte-og karsykdom for å beskrive denne gruppen.

Studien er finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.

Mobilnakker og andre nakker

Av Beate Ytreberg universitetslektor/Assistant Professor,
Fysioterapeututdanningen ved UiT

For noen dager siden ble vi (ansatte på Fysioterapeututdanninga) kontaktet av en journalist som lurte på om vi kunne si noe om mobil nakke. Tja, hva skal vi fysioterapeuter egentlig fortelle om mobil nakke som folk ikke vet fra før? Hvor er problemet liksom? Som eksperter på bevegelse og kropp ville vi jo likevel gjerne bidra til folkeopplysningen, og tenkte at vi kunne si noen ord om at kropper og nakker helst skal brukes og være bevegelige slik at vi kan følge med på det som rører seg rundt omkring.

Litt småstive i nakken må vi kanskje innrømme å være, siden vi ikke umiddelbart forsto at det ikke var mobil nakke journalisten ville snakke om – men mobilnakke.

Mobilnakke skremmer, men kronikkforfatter lurer å utvikle knyteskolissernakke, skrellepoteternakke og leseboknakke?

Mobilnakke skremmer, men kronikkforfatter lurer på om vi er like redde for å utvikle knyteskolissernakke, skrellepoteternakke og leseboknakke? Foto: www.colourbox.com

Vi er i konstant fare – eller?

Mobilnakke altså! Det kan jo høres ut som en alvorlig tilstand. I alle fall hørtes det ut som om journalisten mente det, så jeg prøvde å ta spørsmålet på alvor. Et raskt søk på nettet ga meg mange treff av typen ”Slik blir du kvitt mobilnakke.” ”Advarer mot mobilnakke.” ”Mobilnakke tar knekken på oss.” Gjerne kombinert med det eneste rette behandlingstilbudet fra mer, eller helst mindre, seriøse fagfolk. Når vi i tillegg kan pådra oss tastetommel, internettalbu og den livsfarlige tilstanden ”text-neck” begynner verden å bli et usikkert sted. Text-neck presenteres som en global epidemi. Intet mindre. Påstandene som framsettes på www.text.neck.com er at 75% av jordens befolkning er i konstant fare. Faren består ikke i å mangle mat og reint vann, eller bli utsatt for sykdom, krig, ulykker, terror og sånt. Nei, vi står alle i konstant fare for å utvikle Text-neck®. Men bare ta det rolig. The Text-neck Institute har løsningen. Man kan nesten se dollartegnene flagre i bakgrunnen. Faktisk burde navnet følges av et dollartegn i stedet for varemerke.

Nakken er laget for å brukes

Lurer forresten på om på om vi er i samme konstante fare for å utvikle knyteskolissernakke, skrellepoteternakke og leseboknakke? Ikke det? Er det fordi alle bruker borrelås, er på lavkarbodiett og har slutta å lese bøker? Eller kan det være fordi nakken er laget for å brukes til veldig mye: Strekke på, vri på, kneise med, skakke med, holde nesa i sky med, riste på hodet med. Og tro det eller ei; se ned med.

Nakken er laget for å brukes, og kan fint brukes til å se ned på mobilen.

Det finnes ingen dokumentert årsakssammenheng mellom mobilbruk og nakkeplager. Helseproblemet i denne sammenhengen er all skremselspropagandaen, fulgt av dyre og unødvendige behandlingstilbud. Skremselspropaganda lager bekymringer, og bekymringer er en godt dokumentert risikofaktor for helseplager. Kanskje skal vi snu på det og si at vi alle står i fare for å utvikle bekymringsrelaterte helseplager på grunn av skremselspropaganda? Jeg hadde kanskje framsatt den påstanden det hvis det ikke var for at du sikkert ble bekymret av det.

Kjenn etter hva du trenger

Du som eventuelt har vondt i nakken innimellom og lurer på om du lider av mobilnakke skal få et par råd likevel: Kjenn etter hva som er behagelig og godt. Har du glemt hvordan det er å kjenne etter – øv på å kjenne etter. Har du smerter eller ubehag, ta en pause og gjør noe annet. Gå en tur og la armene slenge, se på en fin stein i fjæra (ja, du må bøye nakken), strev deg opp en bratt fjellside, legg deg på sofaen og se i taket, reparer en sykkel, tell på knappene eller noe annet som ikke har noen annen funksjon enn å – gjøre noe annet.

Kan forresten anbefale skrelleappelsinnakke på de fine vårvinterdagene vi har for tiden. Det er ingen dokumentert årsakssammenheng mellom appelsinskrelling og nakkeplager, og garantert ingen andre bivirkninger enn muligens litt kalde fingre. God tur.