Interprofessional Education ved University of Otago, New Zealand

Skrevet av Bente Norbye, dosent, desentralisert sykepleierutdanning, Institutt for helse- og omsorgsfag

Utdanningsterminen på New Zealand har vært et studie i tverrfaglig helseutdanning og en observasjon av kulturforståelse i praksis.

Bilde: www.colourbox.com

Som gjest ved Department of Primary Healt Care & General Practiceved campus Wellington, har jeg fått ta del i deres tverrfaglige satsing. Spesielt interessant var det å få delta i programmet med tverrfaglig praksis i rurale strøk, der helseutfordringene er størst. Jeg har i møte med studenter, veiledere og helsepersonell, lærere og forskere fått innblikk i hvordan de sammen jobber for en ny og forbedret helsetjeneste.

Interprofessional Education

Å ta del i et annet universitets utdanning speiler på mange måter våre egne utfordringer. Tverrfaglig samarbeid i utdanning er ikke enkelt å få til – mange timeplaner, mange utdanningsfelt, studiepoeng og ulike typer praksisfelt skal jobbe mot nye samarbeidsformer, i en tid der vi opplever endring og krav på mange plan. Men troen på at dette er veien å gå er styrket etter utdanningsterminen. Vi må tilrettelegge for at våre studenter kan få ta del i en utdanning som inkluderer samarbeid og samhandling med studenter fra andre helsefaglige og sosialfaglige profesjoner. Da kan studentene lære om hverandres arbeidsfelt og kompetanse, de kan lære sammen om å forstå hva som skal til for å bistå pasienter med langvarige og kompliserte forløp med utgangspunkt i egen utdanning, men i samarbeid med andre. Internasjonal forskning på Interprofessional Education (IPE) og i ulike IPE intervensjoner viser at studentene lærer nye aspekter ved å lære sammen med andre, og jeg har fått tatt del i dette i min utdanningstermin på nye måter.

Helsepersonell, kulturelle veiledere og lærere ansvarlige for gjennomføringen av IPE samling i Rongopai Marae. Foto: Liam Clayton, The Gisborne Herald.

Maoriene – New Zealands urbefolkning

Ett IPE utdanningsløp ved University of Otago, har vært å knytte praksis mot rurale strøk og med fokus på Maoriene, som kom fra de Polynesiske øyer rundt år 1280. I distriktene Bay of Plenty og Tarãphiti, er over 50% av befolkningen Maorier, og det er her helseutfordringene er mest synlige. I mitt besøk til disse områdene møtte jeg en sykepleieleder på et lite sykehus. Hun hadde en nyoperert pasient som var ferdig behandlet, og som dermed skulle utskrives – problemet var at kvinnen bodde under en bro, ingen egnet plass for ei som er nyoperert. Det var ingen helsetjenester eller sosialtjenester som kunne gi henne tak over hode. Sosiale problemer som arbeidsledighet over generasjoner påvirket også helseutfordringene. Utfordringene ser vi i flere land der urbefolkningen har mistet sin kulturelle tilhørighet, sine verdier og sitt språk. Effekten av imperialismen er synlig og krevende å få reversert.

Her, i disse områdene, får studentgrupper sin tverrfaglig praksis og må, i tillegg til sitt helse og sosialfaglig faglige fokus, lære om Maorienes kultur, verdier og språk.

Marae

Som en del av tverrfaglig praksis og for å lære om Maorienes kultur blir studentene i disse rurale områdene invitert til to dager i en Marae, et hellig hus i Maorienes kultur. Studentene ble ønsket velkommen på Maori vis med sang, taler og ritualer. De fikk en innføring i plassens kulturelle betydning – som er viktig, også i dag. De arbeidet så i tverrfaglige grupper med gitte utfordringer knyttet til langvarige kompliserte helseutfordringer hos urbefolkningen, veiledet av Maori veiledere og ressurspersoner for at tiltakene skulle være «culturally safe and relevant».

Les også denne artikkelen i The Gisborne Herald: Gathering at Rongopai Marae to share health sector learning

Wiremu NiaNia, (Cultural Therapist), presenterte et psykiatrisk helsetilbud som inkluderer samarbeid mellom urbefolkningens tradisjonelle verdier og vestlig behandling.  For å sitere Wiremu; «we will use western treatment, but our values and thinking include our ancestors. We need our ancestors with us to enable us to go forward and not be stuck in the history of the past».

Takk for muligheten

Et fem måneders opphold på New Zealand er over og jeg er mange erfaringer og opplevelser rikere. Jeg har fått nye kollegaer og venner som synes Norge er like eksotisk for dem som New Zealand var for meg. Begge landene er ytterpunkter geografisk sett, og med en befolkning på rundt 5 millioner så har vi og en del likhetstrekk og felles utfordringer. Både University of Otago og UiT jobber for å utvikle og forske på utdanning som sikrer at våre kandidater har kunnskap om å samhandle i team til det beste for pasientene. Jeg ser frem til videre samarbeid med kollegaer hjemme og ved University of Otago og Professor Sue Pullon, senterleder for IPE, kommer på gjenvisitt til UiT allerede i mai i år.

Takk til UiT og Felles Utdanningsutvalg for tildelt utdanningstermin. Det har vært lærerikt, og jeg er takknemlig for å ha fått denne muligheten.

Med hilsen

Bente Norbye

 

Helse i Arktis

Av Anne Husebekk, rektor, og Jon Øyvind Odland, professor i samfunnsmedisin, begge ved UiT Norges arktiske universitet

Bilde fra Rottvikbreen

Bilde fra Rottvikbreen, rettigheter UiT.

Det er mange grunner til at verden ser mot nord: olje og gass, mineraler, rike fiskerier, globale klimaendringer, geopolitikk og språklig og kulturelt mangfold er noen av de temaene som bidrar til at Arktis har verdens oppmerksomhet.

I sentrum for all politikk, alle interesser og prosjekter er menneskene, og for menneskene er neppe noe viktigere enn deres egen helse. Konferansen Arctic Frontiers fokuserer i år på menneskene i Arktis, og konferansen – den viktigste politiske og faglige møteplassen i nord – har et omfattende program om helse i Arktis. På den måten løfter konferansen fram et av de viktigste, og hittil kanskje mest underkommuniserte tema i nordområdepolitikk og utvikling av Arktis.

Helsen til menneskene som bor og arbeider i Arktis påvirkes av mange forhold: klimaendringer gjør at folk må tilpasse seg endringer i natur og miljø, opphoping av miljøgifter og endringer i livsgrunnlaget som følge av ny industri, utvinning av naturressurser og endring av kommunikasjonsmønstre. Hvordan kan vi bidra til en bærekraftig utvikling for alle mennesker som ønsker å leve og virke i Arktis? I løpet av konferansen Arctic Frontiers presenteres forskning som gir ny kunnskap om helseutfordringer i Arktis. Her presenteres noen eksempler.

Redusert og endret mattilgang

Klimaendringer får konsekvenser for mattilgang, yngleplasser og trekkruter for landdyr, marine pattedyr, ferskvannsfisk og saltvannsfisk. Mindre snø og is gjør det vanskeligere å ferdes. Perioder med mildvær og regn om vinteren gjør føden mindre tilgjengelig. Det er ventet at flere ferskvannsfiskearter vil utryddes. Reduksjonen i fiskebestander vil gi en direkte effekt på ernæring, helse og økonomi. Mindre havis om sommeren vil drive isbjørn- og ringselbestander mot utryddelse og vil ha store følger for fangstmuligheter. Tynnere is gjør det mye vanskeligere og farligere å drive jakt og fangst av alle typer arktiske dyr og fisk.

Livsstilssykdommer og miljøgifter – det arktiske dilemmaet

Helsemyndigheter må gripe inn og anbefale begrenset inntak av enkelte matvarer når det er påvist høye konsentrasjoner av helseskadelige miljøgifter, selv om det gjøres avveining opp mot helsegevinstene ved å spise den tradisjonelle maten. Overgang til et mer vestlig kosthold øker faren for kreft, overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer i den nordlige befolkningen. Sosioøkonomiske endringer kan medføre at store deler av befolkningen ikke har råd til å skaffe seg den sunne maten. Dette vil føre til vestlige livstilrelatert uhelse. Miljøgifter vil endre oppførsel som følge av klimaendringene, blant annet vil det bli økt fokus på kvikksølveksponering. Det må følges opp med nøye kartlegging og beredskap for de sårbare befolkningsgruppene, slik som ungdom og gravide. Ufødte og nyfødte barn er mest sårbare for påvirkning av miljøgifter. Effekter kan være infeksjoner, luftvegssykdommer, lavere fødselsvekt og premature fødsler, samt forsinket utvikling av nervesystemet.

Skader på infrastruktur, ulykker og infeksjonssykdommer

Kombinasjonen av økt bakketemperatur og dårlige bygg har allerede ført til store skader på infrastrukturen. Permafrosten har blitt to grader varmere i løpet av siste tiåret. Spesielt skader på olje- og rørledningssystemet er en stor trussel. Kysterosjon vil øke med havstigning og gjøre bosetninger langs kysten svært sårbare. Befolkningen i små og isolerte bosetninger med lite infrastruktur og et dårlig offentlig helseapparat, er de mest sårbare. Klimaforandringene fører til kraftig nedbør, storm, stein- og snøras og oversvømmelser. Disse hendelsene kan føre til ulykker, eller dårligere tilgang til mat og rent drikkevann. Temperaturendringene vil medføre betydelige endringer i infeksjonsstatus i befolkningen. Det blir flere parasitter, bakterier og virus som kommer til nye områder med nye miljøer. Dette kan medføre til nå ukjente konsekvenser.

Mental helse

Urbefolkningene i Arktis har i mange år vært utsatt for press på den tradisjonelle kulturen og tap av jakt- og beiteområder. Dette har ført til kulturelle og identitetsrelaterte konflikter og psykisk stress. En undersøkelse fra Grønland viser at så mange som 47 prosent av kvinnene og 48 prosent av mennene har vært utsatt for vold, mens 25 prosent av kvinnene og seks prosent av mennene hadde blitt seksuelt misbrukt. De som var utsatt for vold eller misbruk har langt større helseproblemer enn de som ikke hadde blitt det. Selvmord er et stort problem, spesielt blant menn. Reduserte muligheter for jakt, fiske og sanking vil føre til øket psykisk stress på grunn av tapet av viktige kulturelle aktiviteter. Oversvømmelse og tining i permafrosten skader infrastrukturen og tvinger befolkningen til å flytte på seg og kan føre til sammenbrudd i bosetning, noe som igjen vil kunne ha stor innvirkning på den mentale helsen.

Disse eksemplene viser at klimaendringene og utviklingen i Arktis endrer rammebetingelsene for et godt liv. I løpet av konferansen Arctic Frontiers gis mange presentasjoner av høy vitenskapelig kvalitet rettet mot å skape et godt liv for oss som ønsker å bo og virke i de kaldeste, mørkeste og lyseste områder av verden.

Innlegget har vært publisert i avisa Nordlys.