Svartedauden lever – og dreper

Skrevet av: Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, og seniorkonsulent Forsvarets Sanitet/RDOIT

Professor Ørjan Olsvik ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, en en av ekspertene Forsvaret kontakter når sykdomsutrbudd kan sette liv og helse i fare. Foto: Torbjørn Kjosvold​, Forsvaret.no

Svartedauden er ikke død og begravet. Nå i disse dager er det et nytt pestutbrudd på Madagaskar.

Der har pesten i lang tid vist seg nesten årlig i perioden september-april. Utbruddene kan være små og sporadiske, men i år er usedvanlig mange blitt smittet. Fra 1. august til 15. oktober var det påvist 849 mennesker med sykdommen, og av disse er 67 døde.

Pesten i Norge

Svartedauden kom til Norge i 1348, først til Oslo og året etter til Bergen. Derfra spredte epidemien seg utover landet og tok livet av over halve befolkningen. Guttorm Pålsson, biskop i Stavanger, døde 7. januar 1350 som den sannsynligvis siste.
Man antar at over 75 millioner mennesker døde i Europa i denne fryktelige epidemien.

Pesten smitter fra lopper på smågnagere

Det har vært mange antakelser om hva som forårsaket denne sykdommen med så høy dødelighet, og det er vitenskapelig enighet om at bakterien, Yersinia pestis, er synderen.
Sykdommen er antatt å komme fra rotter og andre små pattedyr, og den blir bragt til mennesker med lopper som først suger blod av disse sykdomsbærende gnagerne, og deretter biter mennesker. Beskrivelser av sykdomsforløpene i 1348-1350 spriker, men det kan forklares med de forskjellige sykdomsforløpene. De tre mest vanlige er blodforgiftning, byllepest og lungepest. Etter beskrivelsene var byllepest mest vanlig i Norge, navnet svartedaud kommer av store byller fylt med svart blod på pasientene.

Den mest dødelig formen for pest

I år er det ikke byllepest som dominerer på Madagaskar, men den mest dødelige formen, lungepest. Mer enn halvparten av pasientene som ikke får behandling dør i løpet av 2-3 dager, og pesten spres gjennom luft med dråper fra en hostende smittet person.
Av de 849 registrerte pesttilfellene, er 568 av lungepestvarianten, 155 byllepest, en blodforgiftningspest og 125 tilfeller er til nå uklassifisert.

Som vanlig i utbrudd, er helsearbeidere utsatt. Minst 39 er allerede smittet. Lungepestvarianten overføres dessverre raskere mellom mennesker med dråpesmitte. Heldigvis har pestbakterien i årets utbrudd ikke blitt resistent mot viktige antibiotika, så rask behandling berger pasientene.

Kan pest brukes som biologisk våpen?

Pest som biologisk våpen er beskrevet i mange historiske beretninger. I Kina og Europa ble for eksempel døde, pestinfiserte kyr og hester plassert i fiendens drikkevannskilder. Man har også hørt om hvordan pestens ofre og deres kroppsdeler ble kastet over murene til byer under beleiring. Japan utviklet under 2.verdenskrig et biologisk våpen bestående av lopper som var foret på pestinfiserte mus. Disse ble testet på krigsfanger og sluppet fra en ballong over den kinesiske byen Changde. Det er usikkert om i hvilken grad disse forårsaket utbrudd av epidemisk pest.
Etter 2.verdenskrig forsket både Sovjet og USA på pestbakterien, Yersinia pestis, og dens mulige anvendelse som et biologisk våpen. Det er høyst usikkert om et slikt våpen vil gi spredning av pestsykdom, men både redsel og panikkeffekten vil nok overgå hva vi opplevde i 2009 med brevene som inneholdt antraxsporer i hvitt pulver.

Pest tar liv hvert år. Her tall fra WHO.

Hvorfor har vi fortsatt pest i 2017?

Man kan jo undre seg over hvorfor ikke svartedauden er utryddet. Vi klarte jo å fjerne kopper, som også er en svært smittsom og dødelig sykdom.
For det første har vi ingen effektiv kommersiell vaksine som er egnet for massevaksinasjon, og for det andre har bakterien et reservoar i naturen i smågnagere. Til mennesker kommer som nevnt bakterien med lopper som beiter på infiserte gnagere. Det farlige koppeviruset, Varicella major, hadde kun mennesker som vert og måtte overføres mellom mennesker for ikke å dø ut. Det er derfor umulig å fjerne pestbakterien Yersinia pestis fra naturen, og det finnes pestbakterier i mus og rotter i Afrika, Asia og Amerika. Pesttilfeller forårsaket av  smitte mellom dyr til mennesker forekommer så å si årlig i USA.

Pest i vår tid

Verdens helseorganisasjon mottar årlig rapporter om mindre enn 1000 tilfeller av pestsykdom. Cirka 90 prosent av disse kommer fra Madagaskar og Afrika sør for Sahara. God og effektiv behandling gjør at dødeligheten er redusert fra 80-90 prosent til 10-20 prosent.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det siste utbruddet av ebola i Kongo kan være over

Etter kun én måned, synes det 8. utbrudd av ebola-virussykdom i Kongo å være over.

Skrevet av Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi, UiT Norges arktiske universitet og seniorrådgiver Forsvarets Sanitet.

Nana Sylla (32) ble smittet av ebola i Guinea i 2015. Takket være rask behandling, er hun i dag helt frisk. Døtrene hennes deltok i en storstilt studie der WHO testet en ny vaksine på 11.000 personer i Guinea. Foto: WHO

Den 22. april 2017 ble en 39 år gammel sjåfør i Likati in Bas Uele-provinsen helt nord i Kongo, alvorlig syk med høy feber, blod i avføring og urin samt blod fra nese. Han ble kjørt til nærmeste helsesenter på motorsykkel av en venn. De alvorlige symptomene gjorde at han øyeblikkelig ble sendt videre i ambulanse til nærmeste sykehus, men han døde på veien. To dager senere, den 24. april, fikk en mann til de samme symptomene; det var den gode hjelperen som hadde transportert pasienten til helsesenteret på sin motorsykkel. Han døde den 26. april. Andre personer i samme omgangskrets fikk også blødende febersykdom.

At dette virkelig var et utbrudd av ebolasykdom ble endelig verifisert da man fant ebolavirus av typen Zaire i blod hos en av de døde og en med blødende feber-symptomer. Disse resultatene kom 7. mai, og Verdens helseorganisasjon erklærte utbrudd av ebola-virussykdom 11. mai.

Per i dag, er det kun funnet ebolavirus hos to personer, som dermed har fått klassifiseringen “bekreftet ebola-smittet”. I tillegg er det fire som har fått klassifiseringen “sannsynlig ebola-virussmittet” ut fra kliniske symptomer. De 43 som tidligere hadde fått klassifiseringen “mulig ebola-virussmittet” er nå nedjustert til 16 personer.

Andre virus kan forklare “utbruddet”

Dette kan høres merkelig ut ettersom mange mener ebolavirus er dødsårsaken hos alle  fire som døde, men alle disse nå 20 “sannsynlige” og “mulige ebola-smittede” pasientene er funnet negative for ebolavirus ved meget sikre laboratorieanalyser.

En forklaring for dette kan være at det er flere virussykdommer som kan gi blødende feber-sykdom med liknende symptomer. Lassa og Marburg er kanskje de mest kjente, men også gul feber og dengue feber, begge ikke uvanlige i Kongo, kan forårsake blødninger og feber.

Fem pasienter var innlagt på et behandlingssenter for ebola-virussykdom drevet av Leger uten grenser. Disse pasientene ble funnet negative for viruset ved to separate analyser, og 23. mai ble de friskmeldt og sendt hjem.

Det er positivt at hele 583  personer med  mulig kontakt med smittede er blitt overvåket for mulig utvikling av sykdom. Nylig ble 226 personer erklært utenfor fare etter å ha blitt overvåket i de obligatoriske 21 dagene.

Uhensiktsmessige grensekontroller

Som vanlig ved utbrudd av smittsom sykdom, vil media mistolke data og politikere ønsker å gjøre tiltak. Derfor har ni land innført temperaturmålinger av passasjerer på sine flyplasser. Disse landene, Kenya, Malawi, Nigeria, Rwanda, Sør-Afrika, Uganda, Tanzania, Zambia og Zimbabwe, gjør dette på tross av anbefalingene til Verdens helseorganisasjon.

Det er et uhensiktsmessig tiltak, blant annet fordi måleutstyret ofte ikke holder tilstrekkelig kvalitet og har flere graders temperaturforskjell. De som kommer fra tempererte omgivelser bli oftere målt til normale temperaturer enn de som kommer fra solsteik. Og sist, men ikke minst: Malariapasienter og andre med lett forhøyet temperatur blir behandlet som smittsomme ebolapasienter og de blir ofte internert.

Profesjonelle på smittevern

Siden det første utbruddet på helsesenteret i Yambuku, har Kongo blitt rammet av til sammen åtte utbrudd av ebolaviruset. 922 mennesker har mistet livet til sykdommen.

Disse utbruddene gjør at helsepersonell i Kongo kanskje er de med best erfaring med ebola.

Svært mange riktige tiltak var satt i verk allerede før Verdens helseorganisasjon erklærte at det var et ebolautbrudd den 11. mai. Kongolesiske myndigheter hadde sikret at tilgjengelig beskyttelsesutstyr ble brukt korrekt. Leger uten grenser har opparbeidet seg en spesialkompetanse i å behandle pasienter med blødende febersykdom med væsketilførsel og opprettholde elektrolytter. Denne oppgaven har de også hatt i Kongo i år, selv om behandlingssentret har manglet pasienter.

Viser at det er mulig å stoppe utbrudd

Det kongolesiske helsedepartement har også sørget for å ha topp epidemiologisk kompetanse som hele tiden gir ut faglig korrekte data som angår utbruddene. I tillegg blir tradisjonelt smittevern og kontaktidentifikasjon utført av personell med erfaring.

Resultatene av dette ser vi ved at det per i dag ikke er noen helsearbeidere som er blitt syke, eller er mistenkt som smittede. Under utbruddet i Vest-Afrika i 2013-14 var nesten 10 prosent av de som døde av ebola helsearbeidere som ble smittet på jobb.

Det nyeste utbruddet i Kongo viser at det er mulig å stoppe et ebola-virusutbrudd med kunnskap, erfaring og riktig utstyr.