About Ketil Lenert Hansen

Ketil Lenert Hansen har en doktorgrad i helsevitenskap og har fra tidligere en Cand.Polit i kultur pedagogikk fra Universitetet i Tromsø, og har de siste årene vært stipendiat og fra 2012 post.dok. stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin. Hans forskningsinteresser er levekår og helse blant urfolk i nordområdene, med spesielt fokus på den samiske befolkningen. Det kan også nevnes at Hansen er av samisk slekt og kommer fra en reindriftsfamilie i Nordre-Nordland.

Situasjonen for samer med funksjonsnedsettelse

Forskningsrapporten «Situasjonen for samer med funksjonsnedsettelse» stod på dagsorden da Sametingsrepresentantene var samlet 24.november.

sametinget_campus_harstad

Rapporten, som utkom i vår, er utarbeidet av en forskergruppe knyttet til avdeling Vernepleie ved UiT Harstad – skrevet på oppdrag av Nordens Velferdssenter (NVC). Formålet med forskningsprosjektet var å øke forståelsen for situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Gjennom intervjuer, blir folks opplevelser av egen hverdag og viktige overganger i livet, samt muligheter for deltakelse i demokratiske prosesser, avdekket.

link til artikkelen

Urfolks voldelige virkelighet

Artikkel i AgendaMagasinet om vold i nære relasjoner i tilknytning til vårt doktorgradsprosjekt:

“Det finnes urovekkende lite kunnskap og data om samisk befolkning i Norge. Særlig på tema helse. Etter andre verdenskrig skulle man ikke innhente slik informasjon om jøder og andre minoriteter, og sosialdemokratiet var ikke interessert i informasjon som vektla at det fantes ulikheter i befolkningen.

– For forskningen er dette synd, sier Ketil Lenert Hansen, som er førsteamanuensis ved UiT Norges Arktiske Universitetet og har en doktorgrad i samfunnsmedisin.

– Slik situasjonen er i dag, kan ikke forskningsmiljøene gi institusjoner som FN den informasjonen de etterspør om urbefolkning i Norge.

I perioden 1850 til 1960 har samer gjennomgått en fornorskning, som har innebåret tap av språk og identitet. Imidlertid har man de siste 20-30 årene vært vitne til en revitalisering av samisk kultur og identitet. Hvordan disse prosessen henger sammen med vold i nære relasjoner, vet vi lite om, siden dette ikke har vært studert, sier Ketil Lenert Hansen. Han mener forskere har et ansvar for å bekjempe vold i samfunnet.

– Dette forutsetter også at sentrale politikere setter dette på dagsorden og ser at det er et stor samfunnsproblem, sier han.”

Les artikkelen her

Publisert bokkapittel i FN´s State of the World´s Indigenous People 2nd vol 9.aug. 2015

Access to Health Services by Indigenous Peoples in the Arctic Region

Les publikasjonen her

The delivery of high quality health care to indigenous peoples in the circumpolar areas poses significant challenges. These include the need to develop culturally sensitive health services for the indigenous Sami and the Inuit peoples taking into account language barriers, cross-cultural misunderstandings and racial discrimination. The goal is for health and social services to be of the same quality that is provided for the rest of the population. Entering into the health care system (access to care) and receiving appropriate health care and for the services to be effective (quality of care) are key factors in ensuring good health outcomes. Often the health and social services practitioners are perceived as representatives of majority cultural values and norms that have, throughout history oppressed indigenous peoples, resulting in a deeply felt mistrust of health care institutions. Current health policies and practices favour western standardized health care systems, where the voices of indigenous peoples are often absent. Circumpolar health care sys- tems must take into account the influence of indigenous peoples’ view of health and wellbeing and to develop specific interventions to increase access and utilization among indigenous peo- ples. This requires health providers to critically reflect on whether policies and practices promote or compromise indigenous health and wellbeing. Indigenous peoples should not be a passive con- sumer of health care, but rather an active partner in the development of high quality of care, that ensure good health outcomes for indigenous peoples’ in the circumpolar areas.

Samiske kvinner mer utsatt for seksuell vold

Min stipendiat Astrid Eriksen har kommet med sin nyeste artikkel om vold i det samiske miljøet.

For første gang er det dokumentert større forekomst av vold og seksuelle overgrep i den samiske befolkningen enn hos øvrige nordmenn.

Nesten halvparten av samene i en undersøkelse svarte at de har vært utsatt for vold og overgrep. Blant de etnisk norske svarte kun tre av ti personer det samme.

Les omtale i VG her. Les artikkelen her Les omtale NRK Sapmi her

Ny artikkel om etnisk diskriminering og fysisk helse

I min nye artikkel:

Ethnic discrimination and health: the relationship between experienced ethnic discrimination and multiple health domains in Norway’s rural Sami population

som ble publisert 13. februar i International of Circumpolar Health, viser jeg at etnisk diskriminering er knyttet til flere helse plager. Dette gjelder særlig for samer som bor på kysten (i minoritetskontekst).

Helse indikatorer som inngår i studien er: hjertekar sykdom, diabetes, kronisk muskel smerte, metabolsk syndrom og overvekt.

Artikkelen kan lastes ned her.

Samer rapporterer om mer mageproblemer etter inntak av melk enn den øvrige befolkningen i Norge gjør

Samer, og også kvener, har mer mageproblemer enn majoriteten av nordmenn etter inntak av melk, viser den nye studien som ble publisert 18. februar.
artikkelen er publisert i International journal of Circumpolar Health.

Målet med denne siste studien var å identifisere forekomsten av selvrapporterte mageproblemer etter inntak av melk blant voksne samer og ikke-samer.

Studien inkluderer 15.546 personer mellom 36 og 79 år. Disse var henholdsvis samer (33,4 prosent), kvener (7,3 prosent) og øvrige nordmenn (57,2 prosent).

Samene som svarte på undersøkelsen hadde høyere forekomst av selvrapportert magetrøbbel etter å ha drukket melk enn den øvrige befolkningen.

Artikkelen kan lastes ned her

Meld. St. 34 – Folkehelsemeldingen – god helse – felles ansvar

I Stortingsmeldingen har min forskning fått et eget kapittel: Diskriminering og psykisk helse:

“Diskriminering og psykisk helse

Generelt er det ikke funnet klare forskjeller i psykisk helse mellom den samiske befolkningen og øvrig norsk befolkning. Det er imidlertid høyere forekomst av psykiske helseplager blant sørsamisk ungdom enn blant øvrig ungdom i samme område. I tillegg har deler av den samiske befolkningen noen utfordringer som har sammenheng med samisk identitet eller næringsvei. Mange samer føler bekymring for reindriftsnæringens, landbrukets og fjord- og kystfiskets framtid, og hva en eventuell næringsavvikling kan bety for eget levesett og hele den samiske kulturen.

Etnisk diskriminering er en annen faktor som kan føre til helseproblemer. Samer rapporterer langt oftere enn øvrig befolkning at de er utsatt for diskriminering. I en undersøkelse som nylig ble gjennomført rapporterte ti ganger så mange samer som øvrige respondenter at de var utsatt for diskriminering, 35 prosent mot 3,5 prosent. 3 For menn slår dette klarere ut i form av opplevd psykisk belastning enn det gjør for kvinner. Det er en sammenheng mellom omfanget av opplevd diskriminering og hvor sterk den psykiske belastningen oppleves. For samiske kvinner virker høyere utdanning som en beskyttende faktor selv om kvinnene også opplever diskriminering. På samme måte virker det å være bosatt i forvaltningsområdet for samelovens språkregler som en beskyttende faktor – med andre ord opplever de som bor i dette området i større grad av støtte i nærmiljøet.

Når det gjelder samiske barn, er rasisme og diskriminering en viktig helseutfordring. Samer opplever mobbing og diskriminering i større grad enn nordmenn. 4 Det er grunn til å tro at dette også gjelder samiske barn. Det mangler imidlertid data om samiske barns helse og om diskriminering.”

3 Saminor-studien som gjennomføres av Senter for samisk helseforskning. Se nærmere omtale i kapittel 6.
4 Ketil Lenert Hansen. 2012. Ethnic discrimination and psychological distress.