About Ketil Lenert Hansen

Ketil Lenert Hansen har en doktorgrad i helsevitenskap og har fra tidligere en Cand.Polit i kultur pedagogikk fra Universitetet i Tromsø, og har de siste årene vært stipendiat og fra 2012 post.dok. stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin. Hans forskningsinteresser er levekår og helse blant urfolk i nordområdene, med spesielt fokus på den samiske befolkningen. Det kan også nevnes at Hansen er av samisk slekt og kommer fra en reindriftsfamilie i Nordre-Nordland.

Bildeminne: Forsknings Grand Prix finale 2012

8008564223_603e75d9a8_oFoto: Bjørn-Kåre Iversen

Bildeminne fra Forsknings Grand Prix 2012 finale sammen med Selda Ekiz.

Sammen med 7 andre deltakere deltok jeg i Forsknings Grand Prix 2012, med min forskning om diskriminering av samer.

8008563095_e24d947b4e_k

Foto: Bjørn-Kåre Iversen

Arrangementet foregikk på Scandic Ishavshotell og ble sendt på NRK tv.

8008563701_330fb8baf1_o

Foto: Bjørn-Kåre Iversen

Mitt ansiktsuttrykk etter at dommeren hadde gitt sin dom!

8008568604_5c0e89ccec_o

Foto: Bjørn-Kåre Iversen, Uit Norges Arktiske Universitetet.

Mitt vanlige uttrykk for jeg foreleser!

Samiske tall forteller 9 – Sami logut muitalit 9 – Kapittel 7 . Diskriminering av samer

Kapittel 7 i Samisk tall forteller 9 handler om:  Diskriminering av samer i Norge

samisketallforteller9

Selvopplevd diskriminering  av samer i Norge

 

Sammendrag

Ny forskning viser at mange samer rapporterer ulike former for selvopplevd diskriminering. Målet med dette kapittelet er å gi en oppdatert kunnskapsstatus om diskrimineringsutfordringer samer står overfor i Norge. Vi skal kartlegge forekomsten av selvrapportert diskriminering blant voksne samer i alderen 18–69 år, studere hvor diskrimineringen skjer, og identifisere hvem som utøver den, og hvordan individet forholder seg til det å bli diskriminert.

Tallmaterialet bygger på innsamlede kvantitative data fra 2012 fra 11 600 individer (både samer og majoritetsnordmenn), fra 25 kommuner i de fem nordligste fylkene i Norge. Studien er en del av helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, kalt SAMINOR 2-undersøkelsen, som var en spørreskjemaundersøkelse som ble sendt ut til kommuner i Nord-Norge og Trøndelag.

I utvalget har omtrent én av fem opplevd diskriminering. Omtrent en tredjedel av dem som har blitt diskriminert, sier diskrimineringen har skjedd de siste to årene. Samer opplever langt oftere å bli diskriminert enn majoritetsnordmenn. Samer med sterk samisk tilknytning rapporterer den høyeste forekomsten av diskriminering, både diskriminering skjedd før de siste to årene og de siste to årene.

Den vanligste formen for diskriminering som ble rapportert av samer, var etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet. Samiske kvinner rapporterte høyest for kjønnsbasert diskriminering.

 Samer opplever diskriminering på flere arenaer. Den mest vanlige arenaen er på skolen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Videre rapporterer mange samer å ha blitt møtt med krenkelser i møte med det offentlige, på internett og når de går i butikken eller ved restaurantbesøk. Samer har opplevd/opplever i langt større grad diskriminering fra medelever/studenter, lærere/andre ansatte på skolen, arbeidskollegaer, offentlige tjenestemenn, annen etnisk gruppe enn dem selv (majoritetsbefolkningen), ukjente personer og samme etniske gruppe som dem selv (andre samer) enn majoritetsnordmenn.

Selv om mange samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som melder saker inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

 Les rapporten her

Situasjonen for samer med funksjonsnedsettelse

Forskningsrapporten «Situasjonen for samer med funksjonsnedsettelse» stod på dagsorden da Sametingsrepresentantene var samlet 24.november.

sametinget_campus_harstad

Rapporten, som utkom i vår, er utarbeidet av en forskergruppe knyttet til avdeling Vernepleie ved UiT Harstad – skrevet på oppdrag av Nordens Velferdssenter (NVC). Formålet med forskningsprosjektet var å øke forståelsen for situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Gjennom intervjuer, blir folks opplevelser av egen hverdag og viktige overganger i livet, samt muligheter for deltakelse i demokratiske prosesser, avdekket.

link til artikkelen