Gjendiktet fra engelsk av Liv Lundberg
En regnbue
Raed Hammoudeh (Al Bireh) 30 år:
Jeg holder ikke utkikk etter overvåkningskameraer
jeg holder ansiktet dekket
jeg får øye på ham
jeg får øye på
en skarpskytter med lyddemper
han får øye på min overbevisning
får øye på glimtene fra eksplosjonen
*
Muhammed Al-Dura (Breij flyktningeleir) Gazzah 12 år:
Bildet av meg blusser på veggen
smilet mitt smelter bak ryggen til far
gi meg tilbake skolesekken min
tegneblokka mi
og plassen blant brødrene mine
ved middagsbordet
våre daglige krangler
mine sanger
pulten min på skolen
mors omfavnelser
og ta ned bildet mitt fra veggen
*
Jihad Mahmoud Al-Alool (Nablus) 23 år:
Josef, jeg kommer
sammen med brødrene mine
med hodet høyt hevet
jeg vandrer mot solstrålene
jeg flyr
med belte av ild rundt livet
en rytter mot vinden
i kappløp med stjernene
jeg favner himmelen
klatrer i skybankene
jeg drar i solstrålene
jeg former
en regnbue
jeg holder Jarzim og Ibal i armene mine
og faller I søvn
*
Hasan Hasanen (Shatila flyktningeleir) 23 år:
Jeg drakk aldri jordens olje
jeg høstet aldri oliventrærne
men
jeg bærer jorden på netthinna
jeg har aldri vært der
har aldri satt fot på jordens gress
men jeg begraver meg i bildet av jorden
og slumrer inn
*
Sarah Abdul-Haq (kosra) Nablus 2 år:
Krigens guder
de store stridsvognene
kampflyene
kommer for å ta meg
jeg leter etter
kjærlighetsgudene
regnbuens farger
mors fang
*
Shadi Al-Wawi (Al Fawar flyktningeleir) Hebron 22 år:
Kompasset mitt
computeren min
mine romkamerater
fotballen min
passeren min
byen Khartoom
venter på meg
mors sjelekval
venter på meg
eksamensfotografiet
venter ikke på meg
*
Najah Abu Kneis (Gaza):
Jeg bruker en stein
til å skyte ned mørket
jeg har forstått noe
jeg snur det normale på hodet
jeg fargelegger brevene
jeg krysser havet
jeg endrer valgspråk
Her er det avgjørende stedet
her sverget
guttene og jentene
sverget på å leve
*
Ahmed Ibrahim Siam (Muawyah) Um Al-Fahem 19 år:
Jeg kikker ut av krateret i et ødelagt hjem
verden åpner seg
Han kikker ut av krateret i et ødelagt hjerte
verden krymper
I landet mitt
I land ulikt mitt eget
suser ennå vinden
bærer trærne frukt
har himlene sine soloppganger
elvene flyter ennå avsted
havet bruser
regnet faller
folk ler fremdeles
folk kjenner ennå savn
I landet mitt
venter vinden på tillatelse til å blåse
venter elva på tillatelse til å flyte
småfuglen på tillatelse til å synge
regnet på tillatelse til å gråte
I landet mitt
er det bare hjertet som vokser uten tillatelse
bare friheten som eksploderer uten varsel