Forbedringsprosessen UiT på årets NARMA-konferanse

I dag (28.03.17) har jeg fått lov til å dele noen tanker om UiT sitt arbeid med lean og forbedringsprosesser med ca 300 deltakere på årets NARMA-konferanse i Lillestrøm. NARMA er et nasjonalt nettverk for forskningsadministrasjon, og ligger under UHR-paraplyen.

Utfordringen som ble stilt kom i form av et innledende tema: «Effektivisering og avbyråkratisering. Er lean svaret for forskningsadministrasjon?». Mitt svar på spørsmålet får dere helt nederst.

Undertegnede og Tina Lewis fra Københavns Universitet fikk hver våre 40 minutter til å fortelle om våre institusjoners erfaring med bruk av lean som forbedringsfilosofi. Det var svært interessant å få høre om erfaringene fra KU, presentert av en leder som selv bruker lean i sitt daglige virke. Til min store glede kunne jeg konstatere at vi var helt på linje, med et hovedbudskap om at lean handler om folk og de små forbedringene i arbeidshverdagen og ikke et middel for de store og raske innsparingene. De kommer etter hvert, dersom man tør å bruke tiden på å investere i medarbeidernes og teamets evner til samhandling. For egen del valgte jeg å presentere tanker om hvorfor vi har satt i gang forbedringsprosessen, mer enn hvordan. Hvorfor er langt mer interessant, og ikke minst så genererer «hvorfor» mer engasjement enn «hvordan».

Basert på spørsmålene fra salen trekker jeg glatt en konklusjon om at plenumsforedragene om lean vekket interesse og nysgjerrighet. Dersom noen fortsatt sitter med spørsmål, eller har lyst å diskutere lean generelt, er det bare å ta kontakt: svein.are.tjeldnes@uit.no

For de som ble mer nysgjerrige på lean og lean i høyere utdanning kan jeg anbefale den internasjonale konferansen om lean i høyere utdanning i Sydney i november. Skulle det blir for langt å reise, så arrangeres den samme konferansen i Tromsø i november 2018.

Så, mitt svar på spørsmålet fra konferansen: Et klart og utvetydig ja/nei/kanskje/vet ikke. Du finner det bare ut ved å prøve selv.

-Svein Are Tjeldnes

4 people like this post.

Hidden Figures

Movie posterNoen ganger, når jeg trenger det som mest, er inspirasjonen like fraværende som toget på strekningen Narvik – Tromsø. Og jo mer jeg prøver å tvinge frem inspirasjonen, jo tommere og tyngre føles hodet. Andre ganger så treffer den meg derimot når jeg minst venter det, eller når jeg ikke trenger det. Det kan til og med være vanskelig å se noe mønster i hva som inspirerer meg eller ikke. Det kan føles som en tilfeldighet, eller kanskje man ikke engang tenker over hva som utløste inspirasjonen denne gang. I dette konkrete tilfellet vet jeg faktisk akkurat hva det var som inspirerte meg til å starte på denne bloggen, nemlig Kevin Costner som gikk løs på et toalett-skilt med full kraft i filmen Hidden figures.

Costners karakter i filmen fremholder hele tiden at de har behov for løsninger som ikke finnes enda, og går som leder foran med handlekraft i den nevnte scenen. Vi trenger både ledere og medarbeidere som gjør nettopp det – går foran og viser vei i søken etter løsninger som vi ikke kjenner. Som Costner sier det: Vi må se forbi der vi er – vi må allerede være på månen for å komme dit.

De viktigste stemmene i filmen hører likevel til Katherine, Mary og Dorothy. Tre svært kompetente damer i 60-tallets NASA som kjemper sin kamp for retten til å bidra på lik linje med de andre (hvite menn i sort bukse og hvit skjorte). Hindringene de, eller vi, møter trenger ikke være av ondskap, inkompetanse eller vrang vilje. Det er nok at vi er konforme og forholder oss til kulturen: «Det er ikke sånn vi gjør det her». Forbedring og endring krever at noen går foran – er først ute. Gamle ideer, fastgrodde rutiner og konserverende kultur må utfordres og bekjempes.

PictureTittelen på filmen spiller selvfølgelig på flere ting, men i min plutselige inspirasjonssone handler den om å se det åpenbare som tilsynelatende er skjult rett foran nesen din. For vår del, ved UiT, handler forbedringsprosessen og kontinuerlig forbedring om å trene på å se disse tingene. I mange tilfeller erfarer jeg at løsninger på problemer ligger snublende nær, men akk så vanskelige å gripe. Og som i filmen, når Mary går til retten for å få gå på en hvit skole, eller når Dorothy «stjeler» en bok for å lære seg programmering, eller når Katherine påpeker det åpenbart idiotiske med adskilte toaletter, så må man av og til kjempe litt for å få satt gode ideer ut i livet.

Gå gjerne å se filmen, jeg anbefaler den sterkt. Men like så viktig: Tren på å se de åpenbare og enkle løsningene som omgir oss – og vær beredt på å kjempe litt for dem.

– Svein Are Tjeldnes

6 people like this post.

Stop what you’re doing!

Stop sign pictureHave you ever been encouraged to stop what you’re doing at work? No? Well then, here’s one. I encourage you to stop doing what you do as soon as you have any doubts about the value of the task at hand. Now, let me quickly add a disclaimer: My call for laying down your work should not be used as an excuse for not doing your job. Quite the opposite in fact. I would even argue that you’re not doing your job if you do not evaluate what you do and how you do it regularly.

A heads up for those of you who actually do stop what you’re doing upon realizing there’s something wrong: Laying down the work requires a commitment in which you have to work hard to solve the present problem. In fact, it calls for a session of pure improvement work. And for the best result: do it together with your team with encouragement from your leader.

In practical terms, what could this mean? The point is not to be overly critical to every process you participate in or task you perform, but to apply your experience, skills and common sense to it. A warning sign could typically be if you experience a process to be inefficient and tedious, a task to be of no value or a form to be inadequate or even with no purpose. The goal of course, is to call out ineffective processes and/or unnecessary tasks in order to improve flow.

In a busy workday, I know that colleagues find it hard to question procedures and the value of given tasks. The consequences of not doing the job on time could be hard to carry. The thing to bear in mind though, is that it could potentially be much worse (and more expensive) not to seize an opportunity to improve a faulty process or task. It is of course also important not to exaggerate. We have to improve our work gradually. We cannot afford to try to do it all at once, in which case we would not be able to get any work done at all. On the other hand, it is almost only when we stop the work we’re doing that we are able to take the time to review the process or the task with a goal to improve it.

In my opinion, we are in dire need to understand that continuous improvement is part of the job, not something that should be added on top of a full position. It is also my conviction that this is a vital key to success in our improvement initiative at UiT the Arctic University of Norway.

Now go and stop what you’re doing!

As complimentary reading, I would recommend “Aktivitetsfellen” (In Norwegian) by Øyvind Kvalnes (Associate professor, Department of Leadership and Organizational Behaviour, Norwegian Business School) https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2017/03/aktivitetsfellen/

-Svein Are Tjeldnes

9 people like this post.