Category Archives: Uncategorized

Et perfekt hjem

Hva skal til for å få 21 voksne kursdeltakere til å hive seg over legobrikkene med samme iver som en 6-åring på julaften? Det er lett. Det er bare å arrangere kurs om lean-prinsipper.

Forrige torsdag arrangerte Lean Forum Tromsø (LFT) et praktisk kurs i grunnleggende lean-prinsipper på UiT Norges Arktiske Universitet. LFT er et nettverk bestående av enkeltpersoner og organisasjoner/bedrifter som har interesse for, og arbeider med, lean og forbedringsarbeid. Det har lenge vært et ønske fra styret i LFT å kunne tilby en kursrekke for nettverkets medlemmer, og endelig ble det anledning til å komme i gang.

Kurset ble raskt fulltegnet og det var en forventningsfull gjeng som møttes til 3 timers praktisk læring, for anledningen med UiT som vertskap. De ca. 20 deltakerne kom fra forskjellige bedrifter og organisasjoner i Tromsø, for eksempel UNN, Norsk Polarinstitutt, Drytech, Skatteetaten m.fl. Kursholderne, Ina Sandberg fra Norsk Helsenett og Guri Homb Hansen fra Tromsø Kommune, gikk rett på sak og startet med de 5 kjerneprinsippene i lean. Med det som grunnlag fikk deltakerne uten videre gå i gang med den praktiske øvelsen, legobygging – en klassiker innen leankursing. Jobben bestod i å bygge to perfekte hjem etter utleverte instruksjoner, samtidig som de tok tiden på hvor lang tid de brukte. De ferdige produktene ble også målt på kvalitet samtidig som hver gruppe måtte vurdere egen trivsel under arbeidet.

Det slutter aldri å overraske meg hvor engasjert folk blir på slike kurs, med spill og enkel konkurranse. Så snart gruppene går i gang med oppgaven er fokuset helt enestående og alt annet blir uviktig. Mellom hver runde med produksjon av perfekte hjem ble lean-prinsipper og teori gjennomgått av kursholderne, og hver gruppe fikk gjennomføre egne tavlemøter med sikte på forbedring av byggeprosessen. Det var inspirerende å se hvor store forbedringer de enkelte gruppene klarte å få til, og hvor godt øvelsen illustrerte verdien av lean-prinsippene i praktisk bruk. Jeg vil rette en stor takk til Ina og Guri for å holde et morsomt, innholdsrikt og nyttig kurs, til deltakerne for høyt engasjement og gode diskusjoner og ikke minst til Lean Forum Tromsø som tok initiativ til og la til rette for gjennomføring av kurset.

Du finner mer informasjon om Lean Forum Tromsø på facebooksiden: www.facebook.com/leanforumtromso

-Svein Are Tjeldnes

5 people like this post.

Forbedring fordi vi er dårlige eller fordi vi er gode?

Forbedringsarbeid bør oftere handle om de små stegene, enn de helt store. For ikke så lenge siden fikk jeg anledning til å diskutere jobb og endring med flere kolleger, og spesielt ett synspunkt som ble fremført gjorde inntrykk. Sannsynligvis fordi jeg innimellom hører lignende utsagn i mitt arbeid som prosessveileder. Denne gang var diskusjonen av en art som gjorde at det som ble sagt festet seg, og jeg har tenkt på det noen dager. Min kollega fortalte nemlig at fokuset på forbedring i arbeidet noen ganger føltes hemmende og litt deprimerende. Hun følte det sånn at alt snakket om behovet for forbedring skyldtes at vi i utgangspunktet er dårlige til å løse oppgavene våre.

Rett etter denne samtalen publiserte min kollega Rachel McAssey fra University of Sheffield en blogg om samme tema, men med en vinkling som jeg tenker kan gi oss et godt perspektiv på forbedringsarbeidet og måten vi jobber på. Det hele handler om å kunne variere inngangen til problemløsing, som igjen er helt sentralt i forbedringsarbeid. Istedenfor å fokusere på å avdekke alle problemer i en prosess kan man velge en mer positiv utspørrende metode. I det minste som en variasjon og et tillegg til en mer standard problemløsningsmetode. Jeg anbefaler sterkt at du leser bloggen «Is problem solving a problem?».

Spørsmålet for meg dreier seg fort om hvorfor vi er interessert i problemer vi identifiserer. I lengden kan jeg godt skjønne at noen blir lei av å bare jobbe med problemer, men samtidig er det besnærende å tenke på hvorfor vi litt for sjeldent tar oss tid til å gjøre noe med de. Dette har Julia Holte Sempler og jeg skrevet om tidligere (Det brenn på dass).

Så tilbake til samtalen med min kollega som følte seg noe tynget over forbedringsarbeid og «jakten på» problemer. Den samtalen og de tankene som Rachel McAssey skrev om har endret noe på min egen inngang til forbedringsarbeid og problemløsning. Samtidig ønsker jeg å uttrykke sterk tro på at en aktiv holdning til kontinuerlig forbedring og problemløsning vil hjelpe oss som organisasjon å sammen forbedre det vi gjør for våre studenter og ansatte. Og ikke minst at det å bli god til kontinuerlige forbedring krever trening, trening og trening. Faktisk på lik linje med alt annet vi ønsker å bli god til. Et interessant spørsmål i så måte er: Hvem tenker du øver mest – de som er best i sin gren, eller de som er nokså gode? Der har du også mitt perspektiv: Ved UiT jobber vi med forbedring, ikke fordi vi er dårlige, men fordi vi er gode og fordi vi ønsker å fortsette å være gode.

For oss ved UiT, kollegene som kontinuerlig må gjøre jobben med å ta små skritt fremover, kan det være en idé å sette de små daglige stegene i sentrum. Lager vi oss mål som er lette å se, blir det fort enklere å se fremgang. Det er enkelt å forholde seg til. Forbedring gir jo størst mening når det er til det beste for den enkelte og teamet som skaper dem.

-Svein Are Tjeldnes

8 people like this post.

Noen ganger bør man gå over bekken etter vann, men ikke hver gang

Jeg har tidligere skrevet om hvor viktig det er å bygge gode internasjonale nettverk innen forbedringsarbeid, og jeg kommer snart til å gjøre det igjen. Samtidig bør vi prøve å unngå «gå over bekken»-fella hver gang. Det er jo ikke slik at det kun er internasjonalt samarbeid som er saliggjørende.

Vår nabo UNN har drevet med forbedringsarbeid og kontinuerlig forbedring lenge og har på mange måter vært en inspirasjonskilde for UiT i dette arbeidet. I går ble vi invitert til UNN for erfaringsutveksling og igjen opplevde jeg et godt eksempel på hvor lite det koster å lære av hverandre også i nærområdet.

Det er heller ikke slik at enhver erfaringsutveksling må involvere titalls personer og vare minst en dag. I forbedringsarbeidets natur ligger det jo en tilbøyelighet til å se på nytte i forhold til kostnad. Et halvdagsseminar som inkluderer 20 personer utgjør 80 arbeidstimer (nesten to ukeverk). Da bør vi være sikre på at seminaret tilfører verdi.

I løpet av gårdagens 2 timer fikk jeg og Karin Eilertsen anledning til å lære om UNNs forsterkede arbeid med kontinuerlig forbedring, læringspunkter fra besøk til Børneriget (hvor leanprinsipper tas i bruk ved bygging av nytt sykehus), læringspunkter fra lean-helse konferanse i Brüssel og ikke minst tips og triks i forhold til den konferansen vi selv skal arrangere i november 2018.

Jeg setter stor pris på initiativet fra UNN og tenker det er et par læringspunkter å ta med seg for oss, rent ut over erfaringene de presenterte:

  • Ikke gå over bekken etter vann hver gang (men noen ganger)
  • Å dele egen erfaring med andre gir læring også til egen organisasjon, ikke bare til mottaker
  • Folk som arbeider på UNN er ikke bare kompetente men også hyggelige

Takk til Merete Postmyr, Harald Lind og Kristin Paulgaard for to verdifulle timer.

– Svein Are Tjeldnes

6 people like this post.

Det brenn på dass!

The Lean HE Global Steering committee (some missing the photo-opportunity).

Last week we boarded a plane headed for the UK, with Leeds and Sheffield as our destinations, where we participated in meetings in the Lean HE Europe and Lean HE Global steering groups as well as a community of practice seminar. Moreover, as customs demand we took the opportunity to teach our UK friends a tiny bit of essential Norwegian, such as “Det brenn på dass” (sure we could have chosen worse phrases). Now, you might wonder where we want to go with this, but you’ll know in a minute.

As of 2016, UiT the Arctic University of Norway has been a steering group member of an international network for lean in higher education (HE). The Lean HE network is a global consortium of universities, all aiming to promote continuous improvement philosophies in HE through networking, the sharing of best practice and by supporting the delivery of a conference series. You can read more about Lean HE on the website: http://www.leanhe.org/

Building, participating in and contributing to a network for continuous improvement specific to higher education has been a chosen strategy for our improvement initiative, and it was early quite clear to us that we had to turn to international waters in order be part of a larger community. To tell a long story short: By a semi-planned search, we came across a UK-based network for lean in higher education – The lean HE Hub, and as soon as we reached out, we were warmly welcomed.

Det brenn på dass! But the University of Sheffield is clearly doing something about it.

So what about the title: “Det brenn på dass”. (It literally means that the toilet is on fire). In English, you would use the phrase “burning platform”, but our UK colleagues rather took to the Norwegian term as a somewhat more colorful description of a state of emergency. When the john/wc/toilet/loo/shitouse burns, you’re in dire trouble. If you don’t put that fire out you won’t be able to go about your business the next day, and we wouldn’t want that would we?

The thing is, we all want to move from an organisational state where we operate by firefighting and to a state where fires are prevented instead of fought. Collaboration ensures new perspectives, massive learning and makes it possible to reach for something further away than you could reach on your own. Maybe even a small step away from firefighting.

For us, being part of a larger community has been beneficial beyond our hopes. There is great value to meet and discuss with people who work with the same challenges as you do. Discussions, both formal and informal that gives new perspective to old problems, workshops and coaching-sessions where everyone brings a piece of an unknown solution and the recognition from peers – all part of a common effort to lift ourselves. In this way, networking itself adds value to our processes.

The next step in our international collaboration with other universities working with continuous improvement is a visit to UiT from John Hogg, Director of continuous improvement at the University of Strathclyde, Glasgow. During his Erasmus+ funded visit from the 18th to April 22, we will make the most of it, having planned several activities with different groups of people and of course an open community of practice seminar. Make sure to read more and sign on to this seminar!

What better way to illustrate the value of international collaboration than to make sure the learning is of mutual benefit to everyone.

-Julia Holte Sempler and Svein Are Tjeldnes

8 people like this post.

Forbedringsprosessen UiT på årets NARMA-konferanse

I dag (28.03.17) har jeg fått lov til å dele noen tanker om UiT sitt arbeid med lean og forbedringsprosesser med ca 300 deltakere på årets NARMA-konferanse i Lillestrøm. NARMA er et nasjonalt nettverk for forskningsadministrasjon, og ligger under UHR-paraplyen.

Utfordringen som ble stilt kom i form av et innledende tema: «Effektivisering og avbyråkratisering. Er lean svaret for forskningsadministrasjon?». Mitt svar på spørsmålet får dere helt nederst.

Undertegnede og Tina Lewis fra Københavns Universitet fikk hver våre 40 minutter til å fortelle om våre institusjoners erfaring med bruk av lean som forbedringsfilosofi. Det var svært interessant å få høre om erfaringene fra KU, presentert av en leder som selv bruker lean i sitt daglige virke. Til min store glede kunne jeg konstatere at vi var helt på linje, med et hovedbudskap om at lean handler om folk og de små forbedringene i arbeidshverdagen og ikke et middel for de store og raske innsparingene. De kommer etter hvert, dersom man tør å bruke tiden på å investere i medarbeidernes og teamets evner til samhandling. For egen del valgte jeg å presentere tanker om hvorfor vi har satt i gang forbedringsprosessen, mer enn hvordan. Hvorfor er langt mer interessant, og ikke minst så genererer «hvorfor» mer engasjement enn «hvordan».

Basert på spørsmålene fra salen trekker jeg glatt en konklusjon om at plenumsforedragene om lean vekket interesse og nysgjerrighet. Dersom noen fortsatt sitter med spørsmål, eller har lyst å diskutere lean generelt, er det bare å ta kontakt: svein.are.tjeldnes@uit.no

For de som ble mer nysgjerrige på lean og lean i høyere utdanning kan jeg anbefale den internasjonale konferansen om lean i høyere utdanning i Sydney i november. Skulle det blir for langt å reise, så arrangeres den samme konferansen i Tromsø i november 2018.

Så, mitt svar på spørsmålet fra konferansen: Et klart og utvetydig ja/nei/kanskje/vet ikke. Du finner det bare ut ved å prøve selv.

-Svein Are Tjeldnes

4 people like this post.

Hidden Figures

Movie posterNoen ganger, når jeg trenger det som mest, er inspirasjonen like fraværende som toget på strekningen Narvik – Tromsø. Og jo mer jeg prøver å tvinge frem inspirasjonen, jo tommere og tyngre føles hodet. Andre ganger så treffer den meg derimot når jeg minst venter det, eller når jeg ikke trenger det. Det kan til og med være vanskelig å se noe mønster i hva som inspirerer meg eller ikke. Det kan føles som en tilfeldighet, eller kanskje man ikke engang tenker over hva som utløste inspirasjonen denne gang. I dette konkrete tilfellet vet jeg faktisk akkurat hva det var som inspirerte meg til å starte på denne bloggen, nemlig Kevin Costner som gikk løs på et toalett-skilt med full kraft i filmen Hidden figures.

Costners karakter i filmen fremholder hele tiden at de har behov for løsninger som ikke finnes enda, og går som leder foran med handlekraft i den nevnte scenen. Vi trenger både ledere og medarbeidere som gjør nettopp det – går foran og viser vei i søken etter løsninger som vi ikke kjenner. Som Costner sier det: Vi må se forbi der vi er – vi må allerede være på månen for å komme dit.

De viktigste stemmene i filmen hører likevel til Katherine, Mary og Dorothy. Tre svært kompetente damer i 60-tallets NASA som kjemper sin kamp for retten til å bidra på lik linje med de andre (hvite menn i sort bukse og hvit skjorte). Hindringene de, eller vi, møter trenger ikke være av ondskap, inkompetanse eller vrang vilje. Det er nok at vi er konforme og forholder oss til kulturen: «Det er ikke sånn vi gjør det her». Forbedring og endring krever at noen går foran – er først ute. Gamle ideer, fastgrodde rutiner og konserverende kultur må utfordres og bekjempes.

PictureTittelen på filmen spiller selvfølgelig på flere ting, men i min plutselige inspirasjonssone handler den om å se det åpenbare som tilsynelatende er skjult rett foran nesen din. For vår del, ved UiT, handler forbedringsprosessen og kontinuerlig forbedring om å trene på å se disse tingene. I mange tilfeller erfarer jeg at løsninger på problemer ligger snublende nær, men akk så vanskelige å gripe. Og som i filmen, når Mary går til retten for å få gå på en hvit skole, eller når Dorothy «stjeler» en bok for å lære seg programmering, eller når Katherine påpeker det åpenbart idiotiske med adskilte toaletter, så må man av og til kjempe litt for å få satt gode ideer ut i livet.

Gå gjerne å se filmen, jeg anbefaler den sterkt. Men like så viktig: Tren på å se de åpenbare og enkle løsningene som omgir oss – og vær beredt på å kjempe litt for dem.

– Svein Are Tjeldnes

6 people like this post.

Stop what you’re doing!

Stop sign pictureHave you ever been encouraged to stop what you’re doing at work? No? Well then, here’s one. I encourage you to stop doing what you do as soon as you have any doubts about the value of the task at hand. Now, let me quickly add a disclaimer: My call for laying down your work should not be used as an excuse for not doing your job. Quite the opposite in fact. I would even argue that you’re not doing your job if you do not evaluate what you do and how you do it regularly.

A heads up for those of you who actually do stop what you’re doing upon realizing there’s something wrong: Laying down the work requires a commitment in which you have to work hard to solve the present problem. In fact, it calls for a session of pure improvement work. And for the best result: do it together with your team with encouragement from your leader.

In practical terms, what could this mean? The point is not to be overly critical to every process you participate in or task you perform, but to apply your experience, skills and common sense to it. A warning sign could typically be if you experience a process to be inefficient and tedious, a task to be of no value or a form to be inadequate or even with no purpose. The goal of course, is to call out ineffective processes and/or unnecessary tasks in order to improve flow.

In a busy workday, I know that colleagues find it hard to question procedures and the value of given tasks. The consequences of not doing the job on time could be hard to carry. The thing to bear in mind though, is that it could potentially be much worse (and more expensive) not to seize an opportunity to improve a faulty process or task. It is of course also important not to exaggerate. We have to improve our work gradually. We cannot afford to try to do it all at once, in which case we would not be able to get any work done at all. On the other hand, it is almost only when we stop the work we’re doing that we are able to take the time to review the process or the task with a goal to improve it.

In my opinion, we are in dire need to understand that continuous improvement is part of the job, not something that should be added on top of a full position. It is also my conviction that this is a vital key to success in our improvement initiative at UiT the Arctic University of Norway.

Now go and stop what you’re doing!

As complimentary reading, I would recommend “Aktivitetsfellen” (In Norwegian) by Øyvind Kvalnes (Associate professor, Department of Leadership and Organizational Behaviour, Norwegian Business School) https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2017/03/aktivitetsfellen/

-Svein Are Tjeldnes

9 people like this post.

Hei du, skal vi møtes?

Copyright: Børge Lund

Har du noen gang sittet i et møte og lurt på hva i all verden du gjør der? Du merker det tidlig. Du faller ut litt, stemmen til den som snakker faller litt i bakgrunnen og tankene dine begynner å snurre rundt sakene på kontoret som du skulle gjort noe med. Mobilen din lyser opp og du registrerer at du fikk en mail fra en kollega. Så er du tilbake igjen og du oppfatter at hun som sitter ved siden av deg forteller hva hun jobbet med forrige uke. Hun snakker om et prosjekt som du er deltaker i og du lytter interessert. Etter en liten stund faller du ut igjen, med denne gang fordi du plutselig får det travelt med å forberede deg på hva du selv skal si når du som nestemann får ordet. Det blir din tur til å fortelle om hva du arbeider med, og du har behendig hentet frem de sakene du snakket om i forrige møte. Idet nestemann tar over benytter du sjansen til å sjekke den mailen som kom, og som kanskje kunne involvere deg på et vis.

Kanskje denne beskrivelsen ikke passer helt for deg, men jeg er temmelig sikker på at du selv og dine kolleger har opplevd noe lignende. I mange sammenhenger opplever jeg at kolleger både ved og utenfor UiT forteller at møter er «noe herk», «bortkastet tid» og «meningsløse». Du har sikkert selv hørt ulike møtevitser, som for eksempel “Møter, det sosialt aksepterte alternativet til å jobbe”.

I en hverdag der vi jobber med å effektivisere og forbedre arbeidet vårt er møter et åpenbart angrepspunkt. Jeg er ingen motstander av møter, men jeg er ihuga motstander av å være med på å skape sløseri i min egen organisasjon. Flere før meg har påpekt at effektivisering av møter ofte handler om hvordan du arrangerer møtet, hvem som kalles inn, hvordan ledes møtet, finnes det en agenda etc.

Jeg mener vi må starte med et helt annet spørsmål enn hvordan møtet forløper, nemlig: Trenger vi møtet? Dersom svaret er nei er verdens enkleste og mest tidsbesparende løsning snublende nær: Ikke arranger møtet! I tillegg mener jeg det ikke bare er en leders ansvar å vurdere om det er behov for et møte eller ikke. Dette er et ansvar som ligger til alle som innkalles, både i forhold til faste møter og mer ad hoc-baserte møter. Dersom det derimot er enighet om at det er behov for å møtes, da er det på sin plass å se nøye på hvordan møtet forløper. Det finnes utallige artikler på nett om effektive møter. Det er bare å gjøre et søk så finner du.

Min utfordring til deg, enten som leder eller medarbeider: Dersom du opplever å delta i ett eller flere lite effektive møter, prøv å få i gang en dialog med den som har innkalt til møtet med utgangspunkt i dette enkle spørsmålet: Hva ønsker vi å oppnå med å møtes? Husk at noen ganger kan det være nødvendig for andre møtedeltakere at du deltar, selv om du selv ikke ser den umiddelbare nytten.

Så – neste gang jeg innkaller til eller ber om et møte med deg, og du ikke uten videre ser hva vi skal oppnå med å møtes: Vær så snill å si det til meg, så kanskje vi slipper å kaste bort både din og min tid.

-Svein Are Tjednes

25 people like this post.

Hvor enkelt kan forbedring være?

Friskmeld ordet hvorfor, og forbedring blir enkelt.

Forbedring kan være å ha mot nok til å stille seg selv spørsmålene: «Hvorfor gjør jeg dette? Kan jeg selv, eller andre, få en bedre arbeidshverdag ved at jeg gjør dette på en annen måte?» Sett av tid i arbeidshverdagen til å stille deg selv og andre spørsmålet hvorfor et par ganger hver dag. Det vil ha umiddelbar effekt.

A3-skjema

Ved forrige internseminar (persøk, Helsefak)  gikk hele seksjonen igjennom verktøyene A3, fiskebein og 5xhvorfor. De ulike fagfeltene plukket seg områder de oppfattet som utfordrende og brukte de ulike verktøyene til å finne mulige årsaker og løsninger som kunne forbedre dagens praksis. 3 av 4 fagfelt implementerte endret praksis påfølgende uke. Forbedring er en lettelse. Å gjøre noe bedre i dag enn i går – det gir en god følelse.

3 ting jeg har erfart som gjør forbedring enkelt og givende:

  1. Lær verktøyene A3, 5xhvorfor og fiskebeinsdiagram (tar mindre tid enn du tror)
  2. Friskmeld ordet hvorfor (er vanskeligere enn du tror)
  3. Vær fornøyd med de små forbedringene (er så utrolig mye herligere enn forventet)

Grete Sagerup

9 people like this post.