{"id":44,"date":"2020-10-15T19:03:15","date_gmt":"2020-10-15T17:03:15","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/?p=44"},"modified":"2020-10-15T19:03:15","modified_gmt":"2020-10-15T17:03:15","slug":"literacy-som-overordna-omgrep-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/2020\/10\/15\/literacy-som-overordna-omgrep-2\/","title":{"rendered":"Literacy som overordna omgrep"},"content":{"rendered":"<p>Literacy kan sj\u00e5ast p\u00e5 som eit overordna omgrep over dei ulike kompleksitetar ein stadig m\u00e5 tileigne seg for \u00e5 v\u00e6re og bli del i eit demokratisk samfunn. Literacy omfamnar alts\u00e5 forst\u00e5ing av \u00e5 ha fleire dugleikar og kan ikkje sj\u00e5ast p\u00e5 som \u00e9in konkret dugleik. Nokon nyttar omgrepet literacy p\u00e5 engelsk, andre omset omgrepet til sitt eige spr\u00e5k. Her er f\u00f8rst nokre d\u00f8me p\u00e5 kva for omgrep som ofte blir nytta i Noreg: tekstkunne, skriftkunne, lesekunne, tekstkyndighet\/dugleik, tekstkompetanse, skriftkomptanse m.fl.<\/p>\n<p>I l\u00e6rarutdanninga fikk vi ein oppg\u00e5ve kor vi skulle definera v\u00e5r forst\u00e5ing av omgrepet Literacy, og vi \u00f8nskte gjerne og gjere det om til v\u00e5rt eige spr\u00e5k d\u00e5 det opplevast lettare \u00e5 forst\u00e5. Vi starta med definisjonen fra Unesco som er ein definisjon, som vi omsat til nynorsk for \u00e5 gjere den n\u00e6rare framfor Engelsk. Tanken var at det kanskje kunne opplevast enklare \u00e5 bestemme kva for omgrep ein vil nytta seg av n\u00e5r ein forst\u00e5r definisjonen betre, men det viste seg \u00e5 ikkje vere s\u00e5 enkelt likevel. Vidare vil eg nemne fleire ulike m\u00e5ta og forst\u00e5 omgrepet p\u00e5 som dei andre l\u00e6rarstudentane nemnde, og litt ifr\u00e5 litteraturen.<\/p>\n<p>Nokon argumentera for at omgrep b\u00f8r seie noko om kva ein skal gjere, alts\u00e5 b\u00f8r verb i, og om omgrepet definerast for \u00e5 gjere det tydeleg kva ein skal ha dugleik til. Her meiner ein gjerne at omgrepet handlar om ein eller fleire spesifikke kompetansar du tileignar deg, som tild\u00f8me skriftkompetanse, lesekompetanse, tekstkompetanse (eller dugleik). Det gjer ein klar framstilling av at det er noko som handlar om skrift, lese og\/eller skrive og det blir kanskje meir konkret enn berre ordet literacy. For andre blir det problematisk og definera \u201dskrift\u201d s\u00e5 konkret, d\u00e5 dei oppfatta at omgrepet handlar om mykje meir enn bare skrift, lese og\/eller skrive. D\u00e5 vil omgrep som skriftkunne, skriftkompetanse, lesekompetanse o.l ikkje fungere som erstatning eller omsetjing for literacy.\u00a0 Andre meine igjen at det er skrive eller lesedugleik det handlar om, og at ein b\u00f8r vere tydeleg p\u00e5 kva ein skal gjere og tileigna seg for \u00e5 ta del i eit samfunn som medborgar. Argumenta som kjem er at det er heilt oppklart at det er d\u00e9t literacy handlar om, og at dei ulike literacy ein tileignar seg, uansett involvera ein form for det.<\/p>\n<p>Eg vel \u00e5 nytte literasitet som eit paraplyomgrep, d\u00e5 eg meiner det fortsatt i dag i dei aller fleste samanheng er naudsynt med ein forklaring av kva ein siktar til uansett, og d\u00e5 vil omgrepa tekstdugleik, lese\/skrivedugleik og liknande, vere gode omgrep for \u00e5 beskrive kva det er tale om.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Literacy kan sj\u00e5ast p\u00e5 som eit overordna omgrep over dei ulike kompleksitetar ein stadig m\u00e5 tileigne seg for \u00e5 v\u00e6re og bli del i eit demokratisk samfunn. Literacy omfamnar alts\u00e5 forst\u00e5ing av \u00e5 ha fleire dugleikar og kan ikkje sj\u00e5ast p\u00e5 som \u00e9in konkret dugleik. Nokon nyttar omgrepet literacy p\u00e5 engelsk, andre omset omgrepet til &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/2020\/10\/15\/literacy-som-overordna-omgrep-2\/\" class=\"more-link\">Continue reading<span class=\"screen-reader-text\"> &#8220;Literacy som overordna omgrep&#8221;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":325,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-44","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Ann Charlott Arnesen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/author\/ann-charlott-hammari\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Ann Charlott Arnesen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/author\/ann-charlott-hammari\/"},"rbea_excerpt_info":"Literacy kan sj\u00e5ast p\u00e5 som eit overordna omgrep over dei ulike kompleksitetar ein stadig m\u00e5 tileigne seg for \u00e5 v\u00e6re og bli del i eit demokratisk samfunn. Literacy omfamnar alts\u00e5 forst\u00e5ing av \u00e5 ha fleire dugleikar og kan ikkje sj\u00e5ast p\u00e5 som \u00e9in konkret dugleik. Nokon nyttar omgrepet literacy p\u00e5 engelsk, andre omset omgrepet til &hellip; <p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/2020\/10\/15\/literacy-som-overordna-omgrep-2\/\" class=\"more-link\">Continue reading<span class=\"screen-reader-text\"> \"Literacy som overordna omgrep\"<\/span><\/a><\/p>","category_list":"<a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/category\/uncategorized\/\" rel=\"category tag\">Uncategorized<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/44","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/users\/325"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=44"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/44\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":45,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/44\/revisions\/45"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=44"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=44"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=44"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}