I f\u00f8lgje Spr\u00e5kr\u00e5det (2020) har det sidan 1980-\u00e5rene vore fleire debatter omkring spr\u00e5kendringa knytet til sj- og kj- lyden. Eg sj\u00f8lv har personleg f\u00e5tt kjenne p\u00e5 nokon av utfordringane og argumenta som blir brukt i desse debattane. Dermed \u00f8nsker eg \u00e5 fortelje litt om korleis erfaringar eg har til sj-lyd og kj-lyd, for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 illustrere nokon av utfordringane og konsekvensane tilknytte denne spr\u00e5kendringa.<\/p>\n
Ein personleg forteljing<\/strong><\/p>\n I sju-\/\u00e5tte\u00e5rsalderen flyttet eg og min familie til eit gardsbruk i utkanten av byen. Eg fekk fleire venner p\u00e5 den nye bustaden, men ogs\u00e5 ein ny m\u00e5te \u00e5 uttale visse ord p\u00e5, til fortviling for moren min. Stadig vekk korrigerte hun p\u00e5 m\u00e5ten eg valte \u00e5 uttale ord med kj-lyder, slik som kj\u00f8tt, kylling, kjole og mykje annet. Eg kunne ikkje forst\u00e5 kvifor det var s\u00e5 viktig \u00e5 bruke kj-lyd p\u00e5 desse orda s\u00e5 lenge eg vart trygg p\u00e5 korleis eg skulle skrive og stave dem, fordi mesteparten av dei eg kjente p\u00e5 skulen sa det akkurat slik som eg; \u00absjole\u00bb og \u00absj\u00f8tt\u00bb. Moren min sitt argument var at dette var feil m\u00e5te \u00e5 uttale kj-lydane p\u00e5, hun greidde dette ut med \u00e5 forklare at desse bestemte orda skriv ein med kj-lyd og dermed seier ein ikkje sj-lyd. Eg forstod litt av poenget til ho mor, men ikkje nok til at eg valte \u00e5 legge om m\u00e5ten eg utalte kj-lydane p\u00e5, berre i dei situasjonane eg kunne ane at mor lytta til korleis eg valte \u00e5 sei orda. Tiden gjekk og etter kvart fekk eg erfare noko som forandra korleis eg valte \u00e5 stille meg til desse kj-lydane. Eigne erfaringa i m\u00f8te med spr\u00e5kforskarane<\/strong><\/p>\n N\u00e5 16 \u00e5r seinare er eg nysgjerrig p\u00e5 om det finnes ein l\u00f8ysning p\u00e5 samanfallet mellom lydane sj- og kj-, og korleis b\u00f8r ein stille seg i m\u00f8te med denne utfordringa? P\u00e5 bakgrunn av min personlege erfaring med dette temaet, s\u00e5 meiner eg at samanfallet av desse lydane byr p\u00e5 utfordringar knytet til det \u00e5 forst\u00e5 kvarandre, og videre til un\u00f8dvendige mistydinga. Derimot kan det hende at det i prinsippet er umogleg \u00e5 stoppe denne spr\u00e5kendringa, og at det dermed er meir fordelaktig \u00e5 ikkje fors\u00f8ke \u00e5 bremse denne spr\u00e5kendringa, men heller la den f\u00e5 spelerom. Med andre ord har eg en del sp\u00f8rsm\u00e5l eg \u00f8nskjer \u00e5 finne eit svar p\u00e5.<\/p>\n Simonsen og Moen (2006) nemner at nokon meiner at spr\u00e5kendringa knytet til sj-lyden og kj-lyden, handlar om fr\u00e5fall i spr\u00e5ket, og at slurv i det munnlege spr\u00e5ket er ein av \u00e5rsaka, mens dei som spr\u00e5kforskar ser p\u00e5 det som eit samanfall med interessante \u00e5rsaker. Videre nemner dei at \u00e5rsaka til samanfallet er komplekse\/samansett, og under har eg fors\u00f8kt \u00e5 lage ein kort liste over det dei trekk fram som moglege \u00e5rsaker:<\/p>\n Alle dei \u00e5rsaka som er nemnt ovanfor viser kor mange faktorar som verker inn p\u00e5 denne spr\u00e5kendringa, og i tillegg f\u00e5r dette meg til \u00e5 tenke at det ville ikkje vere mogleg \u00e5 snu denne spr\u00e5kendringa dersom eg, mora min, naboen og nokon fleire personar veljar \u00e5 bevisst skilje mellom sj-lyden og kj-lyden. Nesse og Sand\u00f8y (2019) uttrykker at all levende spr\u00e5k er alltid i endring, og at desse endringsprosessane g\u00e5r f\u00f8re seg p\u00e5 b\u00e5de individ-, gruppe- og samfunnsniv\u00e5, og dette seier ogs\u00e5 Simonsen og Moen (2006) noko om i sitatet under.<\/p>\n \u00abFor foreldre og l\u00e6rere er det naturligvis helt legitimt \u00e5 p\u00e5peke at man synes at uttalen med bare sj-lyd er feil. Men vi tviler p\u00e5 om en slik p\u00e5pekning vil ha noen effekt, for spr\u00e5k er ikke noe som l\u00e6res og overf\u00f8res gjennom normative regler fra generasjon til generasjon, men snarere noe som m\u00e5 gjenoppdages og gjenskapes av hvert individ, i samspill med sin generasjon.<\/em> P\u00e5 bakgrunn av det dei nemnte spr\u00e5kforskarane seier, forst\u00e5r eg det slik at det ikkje vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 gjere motstand mot spr\u00e5kendringa knytet til sj-lyden og kj-lyden. Men at det heller kan hjelpe \u00e5 unders\u00f8kje prosessane som p\u00e5verkar spr\u00e5kendringa. Eg og andre i min situasjon m\u00e5 kanskje heller fors\u00f8ke \u00e5 finne ein metode for \u00e5 skilje mellom ord som \u00absjole\u00bb og \u00absj\u00f8tt\u00bb, og ein skal ikkje sj\u00e5 bort ifr\u00e5 at dette vil skje s\u00e5 gradvis at vi ikkje veit ordet av det f\u00f8r det ikkje er noko stort problem likevel. Debatten videre handlar mest sannsynleg om korleis dette vil p\u00e5verke det skriftlege spr\u00e5ket, men det f\u00e5r er vurdere om eg sett av tid til \u00e5 unders\u00f8kje n\u00e6rmare ved ein seinare anledning.<\/p>\n Kjelder:<\/strong> Simonsen, H. G. og Moen, I. (2006). Fonetisk perspektiv p\u00e5 sammenfallet av sj-lyden og kj-lyden i norsk. I: Spr\u00e5knytt 1\/2006<\/em>. Henta fr\u00e5: https:\/\/www.sprakradet.no\/Vi-og-vart\/Publikasjoner\/Spraaknytt\/Arkivet\/2006\/Spraaknytt_1_2006\/Fonetisk_perspektiv\/ 28.09.2020<\/p>\n Spr\u00e5kr\u00e5det (2020). Skal vi p\u00e5 sjino? Om sammenfallet av sj-lyd og kj-lyd<\/em>: https:\/\/www.sprakradet.no\/svardatabase\/sporsmal-og-svar\/skal-vi-pa-sjino-om-sammenfallet-av-sj-lyd-og-kj-lyd\/ Henta: 7.09.2020<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I f\u00f8lgje Spr\u00e5kr\u00e5det (2020) har det sidan 1980-\u00e5rene vore fleire debatter omkring spr\u00e5kendringa knytet til sj- og kj- lyden. Eg sj\u00f8lv har personleg f\u00e5tt kjenne p\u00e5 nokon av utfordringane og argumenta som blir brukt i desse debattane. Dermed \u00f8nsker eg \u00e5 fortelje litt om korleis erfaringar eg har til sj-lyd og kj-lyd, for \u00e5 fors\u00f8ke … <\/p>\n Continue reading “Sj-lyd og kj- lyd- Kva veljar eg?”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":325,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-47","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Ann Charlott Arnesen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/author\/ann-charlott-hammari\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Ann Charlott Arnesen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/author\/ann-charlott-hammari\/"},"rbea_excerpt_info":"I f\u00f8lgje Spr\u00e5kr\u00e5det (2020) har det sidan 1980-\u00e5rene vore fleire debatter omkring spr\u00e5kendringa knytet til sj- og kj- lyden. Eg sj\u00f8lv har personleg f\u00e5tt kjenne p\u00e5 nokon av utfordringane og argumenta som blir brukt i desse debattane. Dermed \u00f8nsker eg \u00e5 fortelje litt om korleis erfaringar eg har til sj-lyd og kj-lyd, for \u00e5 fors\u00f8ke … Continue reading \"Sj-lyd og kj- lyd- Kva veljar eg?\"<\/span><\/a><\/p>","category_list":"Uncategorized<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/47","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/users\/325"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=47"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/47\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":48,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/47\/revisions\/48"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=47"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=47"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=47"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nEin heilt vanleg dag var eg p\u00e5 tur heimover etter et bes\u00f8k hos ein eldre nabokone, p\u00e5 vegen heim m\u00f8te eg ein av dei mest nysgjerrige naboane i omr\u00e5de. Den nysgjerrige naboen spurte meg om kva som var i posen eg bar p\u00e5, og eg svarte at eg hadde f\u00e5tt eit \u00abskj\u00f8rt\u00bb. Naboen gjentok sp\u00f8rjande; \u00abSa du sj\u00f8tt\u00bb. \u00abNei, eg sa skj\u00f8rt\u00bb svarte eg, og videre pr\u00f8vde eg \u00e5 forklare at eg ikkje hadde sj\u00f8tt men skj\u00f8rt. I same augeblikk m\u00e5te eg innr\u00f8mme at eg ikkje sj\u00f8lv klarte \u00e5 h\u00f8yre noko stor forskjell p\u00e5 dei to orda eg uttalte. \u00abJa, sj\u00f8tt!\u00bb svarte naboen. For meg sj\u00f8lv tenkte eg at n\u00e5 skj\u00f8nner eg poenget til ho mor, og at heretter skal eg bli meir bevisst p\u00e5 \u00e5 ikkje bruke sj-lyd p\u00e5 kj-orda. For \u00e5 l\u00f8yse misforst\u00e5elsen m\u00e5tte eg ty til litt fleir omgrepa, eg forklarte at eg hadde skj\u00f8rt som ein bruker som klede og ikkje sj\u00f8tt som ein brukar \u00e5 ha i frysaren. Eg og naboen ble einige om at vi begge n\u00e5 forstod kva eg hadde i posen, og vi kunne gi eit stadfestande nikk til kvarandre f\u00f8r eg tok til \u00e5 vandre heim. P\u00e5 vegen heim priste eg meg lykkeleg for at eg fekk moglegheit til \u00e5 erfare kor lett ein kan misforst\u00e5 dersom ein bruker sj-lydar p\u00e5 kj-ord, og eg var takknemleg for at det var i ein situasjon der eg skj\u00f8nte at det var ein misforst\u00e5ing, og ikkje i ein situasjon kor begge tenker at vi har forst\u00e5tt kvarandre utan \u00e5 eigentleg \u00e5 ha gjort det. Enkelt forklart kunne noko liknande ha skjedd i ein meir alvorleg situasjon, eg var heldig \u00e5 berre erfare det med ein nysgjerrig nabo, som eigentleg ikkje har noko med kva eg har i posen.<\/p>\n\n
\nHvis vi ikke klarer \u00e5 styre spr\u00e5kutviklingen selv, og det er sannsynligvis verken riktig eller mulig, er det i alle fall interessant og viktig \u00e5 vite hvilke fonetiske, kognitive og sosiale prosesser som styrer den!\u00bb<\/em> (Simonsen og Moen, 2006)<\/p>\n
\nNesse, A og Sand\u00f8y, H. (2019). Spr\u00e5kendring. I: Norsk spr\u00e5khistorie- ei ny spr\u00e5khistorie i fire bind<\/em>. Henta fr\u00e5: http:\/\/nsh.novus.no\/bind-i\/innhald\/kapittel-1-sprakendring\/ 28.09.2020<\/p>\n