Som l\u00e6rarstudent l\u00e6rer vi at vi skal gi elevane ei stemme og ruste dei for \u00e5 bli samfunnsborgarar og ein del av demokratiet. For \u00e5 kunna ytra sine eigne meiningar og bli ein del av demokratiet b\u00f8r ein vita korleis ein forhold seg til normene i dette. Ein kan tenka p\u00e5 literasitet som ein tilgangskompetanse (Blikstad-Balas, 2016, s.30) som kan vera med p\u00e5 \u00e5 opna for \u00e5 ta del i eksempelvis demokratiet. Dette handlar om \u00e5 kunna meistra \u201dspr\u00e5ket som blir brukt\u201d p\u00e5 eit bestemt omr\u00e5de slik at du kan vera delaktig, ergo myndiggjering. Veum og Skovholt (2020, s.24) nemner at elevane m\u00e5 utvikla evna til \u00e5 analysera og setja sp\u00f8rsm\u00e5l ved og forst\u00e5 dei spr\u00e5klege og visuelle vala som forfattaren eller tekstskaparen har gjort og valt. Her kan ein trekka inn retorikken, og korleis ein vel \u00e5 tilpassa det du skal ytra mot tilskodarane eller dei som er mottakarar. Korleis tilpassa det du skal seia slik at du f\u00e5r ytra det p\u00e5 best mogleg m\u00e5te? Veum og Skovholt (2020, s.24) har ein modell for kritisk literacy som viser korleis ein kan analysera eller legga opp ein tekst: Makt \u00e0 Tilgang \u00e0 Design og redesign \u00e0 Mangfold ( \u00e0 tilbake til Makt). P\u00e5 denne m\u00e5ten kan elevane l\u00e6ra og analysera tekstar og sj\u00e5 korleis dei p\u00e5verkar mottakarar. Blikstad-Balas (2016, s.29-30) nemner kritisk literacy om \u00e5 m\u00f8ta tekstar med motstand og kritikk, og \u00e5 kunna forst\u00e5 kva dei underliggande haldningane, motiva og ideologiane til teksten er. I skildring av norskfaget (LK20) st\u00e5r det beskriva slik:<\/p>\n
dem p\u00e5 et arbeidsliv som stiller krav om variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon. (…) Gjennom arbeid med faget norsk skal elevene bli trygge spr\u00e5kbrukere og bevisste p\u00e5 sin egen spr\u00e5klige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap (…).\u201d <\/em>(Utdanningsdirektoratet, 2019)<\/p>\n <\/p>\n Ei anna side ved \u00e5 bli ein del av demokratiet og ha kunnskap og kompetanse rundt dette er \u00e5 forst\u00e5 kva som er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5verka andre og kjensla deira. Retorikken legg opp til bruk av ulike \u201dtermar\u201d som har ulike m\u00e5tar \u00e5 p\u00e5verka mottakarar. Eksempelvis er politikarar som nyttar seg av dette for \u00e5 p\u00e5verka veljarane sine, eller reklamar som p\u00e5verkar kundar. Om elevar l\u00e6rer om korleis dei kan bli p\u00e5verka, s\u00e5 kan det endra deira syn og ta eigne standpunkt. P\u00e5 same m\u00e5te kan elevane l\u00e6ra korleis dei kan p\u00e5verka andre for \u00e5 ytra meiningane sine, og kanskje vera observante p\u00e5 korleis dei ordlegg seg. Demokratiet gir rom for \u00e5 ytra det ein \u00f8nsker og tenker (til ein viss grad) og retten til \u00e5 vera einig eller ueinig i det andre seier. Dette kan vidare knytast opp mot kritisk literacy som er nemnt over, der elevane m\u00e5 vera reflekterte og kritiske til kva dei les og korleis dei vel \u00e5 uttrykket det dei meiner, som vidare kan knytast opp til danning og medborgarskap. At elevane m\u00e5 l\u00e6ra \u00e5 bli kritiske tenkjarar er \u00f2g knytte til dei grunnleggande evnene (Veum og Skovholt, 2020, s.11). Vidare nemner Veum og Skovholt (2020, s. 16) at kritisk literacy er eit grunnleggande prinsipp om demokrati og likeverd, og har som m\u00e5l \u00e5 gi elevane moglegheit til \u00e5 stilla sp\u00f8rsm\u00e5l, analysera, ytra motstand og handla.<\/p>\n <\/p>\n N\u00f8kkelomgrep om kritisk literasitet, henta fr\u00e5 boka til Blikstad-Balas (2016, kap. 1): Kritisk til tekst og m\u00f8te med kritikk og motstand, kva er sanning, ulike verkelegheitsbilde, skulens dobbelrolle, tilgangskompetanse.<\/p>\n <\/p>\n N\u00f8kkelomgrep om kritisk literasitet, henta fr\u00e5 boka til Veum og Skovholt (2020, kap. 1):\u00a0 Kompetanse, teoretisk felt, didaktiske metodar, kunsten og bed\u00f8mma, demokrati og likeverd, tekstlege akt\u00f8rar, grunnleggande evner og danning.<\/p>\n <\/p>\n Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen.<\/em> Oslo: Universitetsforlaget.<\/p>\n <\/p>\n Veum, A., Skovholt, K. (2020). Kritisk literacy i klasserommet.<\/em> Oslo: Universitetsforlaget.<\/p>\n <\/p>\n Utdanningsdirektoratet. (2019). Norsk NOR1-6 – Fagets relevans.<\/em> Henta den 20.11.20 fr\u00e5: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/om-faget\/fagets-relevans-og-verdier<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Som l\u00e6rarstudent l\u00e6rer vi at vi skal gi elevane ei stemme og ruste dei for \u00e5 bli samfunnsborgarar og ein del av demokratiet. For \u00e5 kunna ytra sine eigne meiningar og bli ein del av demokratiet b\u00f8r ein vita korleis ein forhold seg til normene i dette. Ein kan tenka p\u00e5 literasitet som ein tilgangskompetanse … <\/p>\n Continue reading “Korleis si meininga di via literasitet?”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":325,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-52","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Ann Charlott Arnesen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/author\/ann-charlott-hammari\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Ann Charlott Arnesen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/author\/ann-charlott-hammari\/"},"rbea_excerpt_info":"Som l\u00e6rarstudent l\u00e6rer vi at vi skal gi elevane ei stemme og ruste dei for \u00e5 bli samfunnsborgarar og ein del av demokratiet. For \u00e5 kunna ytra sine eigne meiningar og bli ein del av demokratiet b\u00f8r ein vita korleis ein forhold seg til normene i dette. Ein kan tenka p\u00e5 literasitet som ein tilgangskompetanse … Continue reading \"Korleis si meininga di via literasitet?\"<\/span><\/a><\/p>","category_list":"Uncategorized<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/users\/325"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=52"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":53,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52\/revisions\/53"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=52"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=52"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=52"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n\u201d<\/em>Faget norsk skal ruste elevene til \u00e5 delta i demokratiske prosesser og skal forberede\u00a0\u00a0\u00a0 <\/em><\/p>\n