{"id":56,"date":"2020-11-30T09:03:34","date_gmt":"2020-11-30T08:03:34","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/?p=56"},"modified":"2020-11-30T09:03:34","modified_gmt":"2020-11-30T08:03:34","slug":"diskursar-og-literacy-i-lys-av-sosiokulturell-laeringsteori","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/2020\/11\/30\/diskursar-og-literacy-i-lys-av-sosiokulturell-laeringsteori\/","title":{"rendered":"Diskursar og literacy i lys av sosiokulturell l\u00e6ringsteori"},"content":{"rendered":"

Etter snart fem \u00e5r p\u00e5 l\u00e6rarutdanninga, er det nokre omgrep og l\u00e6ringsteoriar ein n\u00e6rmast kan sj\u00e5 som ein \u00abraud tr\u00e5d\u00bb gjennomg\u00e5ande, s\u00e6rleg i pedagogikkfagane. Det er sj\u00f8lvklart fleire eksempla som kan presenterast, men i dette tilfelle er det Vygotskij <\/em>og den sosiokulturell l\u00e6ringsteori<\/em>, som eg \u00f8nske \u00e5 fremme som eit klassisk eksempel n\u00e5r det blir tale om l\u00e6ring, i skulesamanheng. Dei grunnleggande momentane i sosiokulturell l\u00e6ringsteori, er at menneske l\u00e6rer i sosiale situasjonar, gjennom spr\u00e5k og samhandling med andre. Den sosiale praksis verkar inn p\u00e5 korleis ein ter seg og tilpassar seg andre. Spr\u00e5k er eit av dei viktigaste reiskap for \u00e5 tileigna seg kunnskap, og for \u00e5 vere ein del av eit samfunn i utvikling.<\/p>\n

 <\/p>\n

I skulesamanheng er det jo nettopp det ein gjer, ein l\u00e6re i sosiale situasjonar, gjennom spr\u00e5k og samhandling med andre, og det er nok ogs\u00e5 ein av grunna til at den sosiokulturelle l\u00e6ringsteori stadig har v\u00e6rt aktuell \u00e5 henvise til. Vidare er det sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 andre som har kome med nyttige omgrep knyta til l\u00e6ring, og i samanheng med literacy som er i hovedsete, vil eg nemne Marthe Blikstad-Balas. Ho har skrive bok om sj\u00f8lve omgrepet literacy og ulike tiln\u00e6rmingar til det, Literacy i skolen(2016)<\/em>. Mellom anna, skriv ho om korleis vi tileigna oss literasitet, at det er noko vi gjennom prim\u00e6r og sekund\u00e6r diskursar m\u00f8ter og tileignar oss i sosiale praksisar. Det vil sei, ikkje veldig ulikt det eg nemnte om sosiokulturell l\u00e6ringsteori som i eit forenkla perspektiv kan koplas saman med literacy.<\/p>\n

 <\/p>\n

Prim\u00e6rdiskurs<\/em> handlar if\u00f8lge Gee (2012) gjengitt i Blikstad-Balas om den f\u00f8rste spr\u00e5klege situasjon barnet kjenner til, ofte kvardagssituasjon, basert p\u00e5 f\u00f8lelsa, erfaringa og det ein f\u00e5r gjennom n\u00e6re relasjonar i heimen. Her inng\u00e5r morsm\u00e5lstale, kulturen den er satt i ogs\u00e5 vidare. Sekund\u00e6rdiskurs <\/em>er det du m\u00f8ter i samfunnet, som tild\u00f8me skule og barnehage. Spr\u00e5kmessig kreves det ein vidare forst\u00e5ing utover heimespr\u00e5k og prim\u00e6rdiskursen, og ein m\u00e5 tileigna seg ein form for kompetanse for \u00e5 delta i dei ulike arena ein kan m\u00f8te sekund\u00e6rt. Spr\u00e5kbruk i skulen sine ulike fag, er eit d\u00f8me p\u00e5 sekund\u00e6rdiskursar, som alle har ulike spr\u00e5kpraksisar. Blikstad-Balas problematiserer korleis elevar som berre \u00abinsisterer\u00bb p\u00e5 \u00e5 vere \u00abseg sj\u00f8lv\u00bb spr\u00e5kleg, forblir i prim\u00e6rdiskursen og oppleve utfordringa i skulen sitt spr\u00e5k og n\u00e5r dei etterkvart m\u00f8te ulike diskursar. Eit anna d\u00f8me er korleis barn som er vandt med \u00e5 m\u00f8te akademisk spr\u00e5k, har eit betre utgangspunkt enn barn som ikkje er vant til dei akademiske diskursane. Men kva er eigentleg diskurs for noko?<\/p>\n

 <\/p>\n

I f\u00f8lge store norske leksikon (2020), handlar diskurs om samtalar, spr\u00e5k, handlingsm\u00f8nster, og tenkem\u00e5ta. Det kan tild\u00f8me og handle om spr\u00e5klege eininga som er ytra i ein type kontekst, som er prega av ideologiske, sosiale, institusjonelle eller spr\u00e5klege f\u00f8resetnadar. Diskurs kan tild\u00f8me handle om at du samtaler med nokon, og etter ein stund kjenne noko felles, som tild\u00f8me menneska som har opplevd noko av det same. Kanskje noko ein tenke at \u00abingen\u00bb eller f\u00e5 forst\u00e5r som ikkje har opplevd det. Eit d\u00f8me kan vere dei som har f\u00e5tt eller mista eit born. Dei som tilh\u00f8yrar ein slik type diskurs, f\u00e5r kanskje i m\u00f8te med andre som tilh\u00f8yre same diskurs, ein kjensle av noko \u00abfelles\u00bb som og gjer det enklare \u00e5 forst\u00e5 kva som er greit og ikkje, det kan kanskje opplevast frigj\u00f8rande og samtale med nokon innan same diskurs.<\/p>\n

 <\/p>\n

Med andre ord kan ein her ogs\u00e5 sj\u00e5 koplinga til den sosiokulturelle l\u00e6ringsteori, kor ein samhandlar og ytrar seg med og mot andre, gjennom spr\u00e5k og handlingsm\u00f8nster. Ein m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 kjenne att og sj\u00e5 kva for handlingsm\u00f8nster som passar best i dei ulike diskursane, tild\u00f8me skulediskursen og dei ulike diskursane innanfor der igjen. Sist men ikkje minst, det er jo ikkje helt ulik det vi har nemnt om literacy heller? Noko felles som g\u00e5r igjen, er at det handlar om ein form for tilgang<\/em>skompetanse, til sosiale praksisar, literasitetar og diskursar, som en l\u00e6rar og tilegnar seg, ofte gjennom og i samhandling med andre(sosiokulturell l\u00e6ringsteori og Vygoskij).<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

Kjelder: <\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

Blikstad-Balas, Marthe (2016), Literacy i skolen. <\/em>Oslo: universitetsforlaget<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Etter snart fem \u00e5r p\u00e5 l\u00e6rarutdanninga, er det nokre omgrep og l\u00e6ringsteoriar ein n\u00e6rmast kan sj\u00e5 som ein \u00abraud tr\u00e5d\u00bb gjennomg\u00e5ande, s\u00e6rleg i pedagogikkfagane. Det er sj\u00f8lvklart fleire eksempla som kan presenterast, men i dette tilfelle er det Vygotskij og den sosiokulturell l\u00e6ringsteori, som eg \u00f8nske \u00e5 fremme som eit klassisk eksempel n\u00e5r det blir … <\/p>\n

Continue reading “Diskursar og literacy i lys av sosiokulturell l\u00e6ringsteori”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":325,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-56","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Ann Charlott Arnesen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/author\/ann-charlott-hammari\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Ann Charlott Arnesen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/author\/ann-charlott-hammari\/"},"rbea_excerpt_info":"Etter snart fem \u00e5r p\u00e5 l\u00e6rarutdanninga, er det nokre omgrep og l\u00e6ringsteoriar ein n\u00e6rmast kan sj\u00e5 som ein \u00abraud tr\u00e5d\u00bb gjennomg\u00e5ande, s\u00e6rleg i pedagogikkfagane. Det er sj\u00f8lvklart fleire eksempla som kan presenterast, men i dette tilfelle er det Vygotskij og den sosiokulturell l\u00e6ringsteori, som eg \u00f8nske \u00e5 fremme som eit klassisk eksempel n\u00e5r det blir …

Continue reading \"Diskursar og literacy i lys av sosiokulturell l\u00e6ringsteori\"<\/span><\/a><\/p>","category_list":"Uncategorized<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/users\/325"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=56"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56\/revisions\/57"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=56"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=56"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/aar043\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=56"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}