![\"Fig1-small\"](\"https:\/\/blogg.uit.no\/aho046\/wp-content\/uploads\/sites\/124\/2016\/08\/Fig1-small.jpg\")
<\/a>\nFig. 1: Store gravespor ligger s\u00e5 tett at de overlapper hverandre (Foto Magne H\u00f8yberget). <\/p>\n
Det fantes et mylder av vesener som ikke hadde noe hardt skall og som dermed ikke kunne bli forsteinet. Takket v\u00e6re sporfossilene s\u00e5 ser vi at det har v\u00e6rt et slikt yrende liv p\u00e5 urtidshavbunnen.
\nDe forskjellige organismene har etterlatt seg sine helt spesielle og gjenkjennelige spor. Noen gravde seg loddrett ned, andre ploget og snodde seg fram, mens atter andre gikk i spiral eller lagde seg forgrenete graveganger i mudderet. Disse sporene og gravegangene i mudderet ble siden fylt igjen med litt grovere sand. Gjennom millioner av \u00e5r er b\u00e5de mudder og sand forsteinet. Sandinnfyllingene er motstandsdyktige mot erosjon, mens den bl\u00f8tere mudderforsteiningen har l\u00f8st seg opp og dermed st\u00e5r flotte avst\u00f8pninger igjen etter sporet. Rett og slett en forsteinet oppf\u00f8rsel!
\nDisse sporfossilene blir gitt navn etter hvordan de er blitt lagd. Dette betyr at forskjellige arter kan ha beveget seg p\u00e5 samme m\u00e5te og dermed lagd samme type spor. <\/p>\n
Slike sporfossiler er nyttige. Noen dyr gjorde helt karakteristiske bevegelser og flere av disse lett gjenkjennelige sporene er funnet over store deler av verden. Noen lagrekker har sine helt typiske sporfossiler, dermed kan vi sammenligne med andre steder i verden og si noe om alderen p\u00e5 de lagrekkene vi unders\u00f8ker.
\nVi har til og med lett etter helt spesielle typer spor som vi forventet \u00e5 finne i bestemte lagrekker, fordi de burde opptre p\u00e5 samme tid p\u00e5 Digermulen som andre steder i verden \u2013og funnet dem!
\nVi finner ogs\u00e5 nye typer spor som viser en oppf\u00f8rsel som ikke er beskrevet tidligere. Disse kan vi beskrive og gi nye navn.<\/p>\n
Trilobittene har etterlatt seg mange forskjellige slags spor etter forskjellig slags oppf\u00f8rsel. Dette kan v\u00e6re b\u00e5de hvilespor, gang- og l\u00f8pespor eller spor etter jakt. Alle disse sporene har dermed f\u00e5tt forskjellige navn. Det kan til og med se ut som om vi finner spor etter dramaet der trilobitten har krafset seg gjennom mudderet langsetter et markspor og fanget marken. Gravesporet etter marken ender br\u00e5tt i trilobittens krafsespor. Av Magne H\u00f8yberget Det \u00e5 finne fossiler etter urtidsdyr er selvf\u00f8lgelig sv\u00e6rt spennenede og interessant i seg selv, men vi finner ogs\u00e5 en annen slags type fossiler her p\u00e5 Digermulen: Vi finner noe s\u00e5 utrolig som forsteinet oppf\u00f8rsel etter disse dyrene. En lang rekke forskjellige organismer som trilobitter og andre leddyr, marklignende vesener og bl\u00f8tdyr … Continue reading Forsteinet oppf\u00f8rsel<\/span> <\/a>
\nFig. 2: Her er det sannsynligvis den samme trilobitten som har gravd ned i mudderet og etterlatt seg krafsespor. Denne type krafsespor kalles Rusophychus. (Foto Magne H\u00f8yberget)<\/p>\n
\nDermed forteller sporene oss noe om hvordan de forskjellige dyrene faktisk levde i kambriumperioden, for en halv milliard \u00e5r siden.<\/p>\n<\/a>
\nFig. 3: Her har en trilobitt ploget seg gjennom mudderet og etterlatt seg et langt spor med avtrykk etter beinparene. Denne type spor kalles Cruziana. (Foto Magne H\u00f8yberget)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"