![\"\"](\"https:\/\/blogg.uit.no\/ame068\/wp-content\/uploads\/sites\/204\/2021\/10\/50911440-addiction-to-internet-and-phone-concept-300x200.jpg\")
<\/p>\nVi h\u00f8rer ofte at \u00abting er ikke som de en gang var \u2026\u00bb og i den digitale verden stemmer dette godt. Det digitale har utviklet seg drastisk, og p\u00e5 bare noen ti\u00e5r har det blitt noe de aller fleste bruker daglig, ogs\u00e5 barn og unge. I dag har v\u00e5re unge h\u00e5pefulle ofte tilgang til b\u00e5de telefon og nettbrett fra tidlig alder av, og slippes l\u00f8s p\u00e5 internett uten tilstrekkelig form for grensesetting. Faktisk viser medietilsynets nye unders\u00f8kelse \u00abBarn og medier 2020\u00bb at 51% av ni-\u00e5ringer bruker et eller flere sosiale medier, og fra fylte tretten \u00e5r er tiln\u00e6rmet alle p\u00e5 sosiale medier. Dette er h\u00f8ye tall til tross for at de aller fleste sosiale medier har aldersgrense 13 \u00e5r (Medietilsynet, 2020). Barn og unge er med andre ord storforbrukere av sosiale medier, og mange kan ha et bruksm\u00f8nster som minner om en form for avhengighet (Bergsj\u00f8 et al., 2018, s. 30).<\/p>\n
<\/p>\n
Vi som i dag kan kalle oss for voksne kan se tilbake p\u00e5 en barndom uten p\u00e5virkning fra den store internettverden. Var vi heldig fikk vi en klassisk klapp-telefon der den eneste kontakten vi kunne ha med omverdenen var via tale-anrop eller SMS, som igjen var begrenset gjennom et kontantkort. Sosiale medier spiller en mye st\u00f8rre rolle i livet v\u00e5rt den dag i dag, og spiller en stor rolle i dagens samfunn. Men; hva er de positive og negative sidene ved dette?<\/p>\n
Lett p\u00e5virkelige<\/strong> Det er mange \u00abfarer\u00bb som kan nevnes i forbindelse med barnas deltakelse p\u00e5 nett, blant annet: \u00d8kt press Det finnes faktisk et svar p\u00e5 hvorfor s\u00e5 mange av oss bruker s\u00e5 mye tid p\u00e5 sosiale medier. Denne atferden kan if\u00f8lge Bergsj\u00f8, Malmedal og Windvik (2018) forklares med at vi mennesker er sosiale vesener som bruker mange kulturelle og biologiske mekanismer for \u00e5 bygge opp og vedlikeholde sosiale nettverk. Forskere innen atferdspsykologi mener at det \u00e5 like og kommentere ting i sosiale medier er en del av v\u00e5re grunnleggende behov for sosial kontakt. Man har ogs\u00e5 funnet ut at v\u00e5r oppf\u00f8rsel p\u00e5 sosiale medier kan f\u00f8re til m\u00e5lbar effekt i livene v\u00e5re. N\u00e5r barn og unge poster, liker og kommenterer er det derfor grunn til \u00e5 tro at dette har en direkte innvirkning p\u00e5 deres sosiale liv, b\u00e5de p\u00e5 nett og i det virkelige liv. Det er en rekke faktorer som p\u00e5virker hvordan vi bruker sosiale medier, blant annet kan man nevne f\u00f8lelser, underholdning og nytte, selvopptatthet, sosialt vedlikehold og sosial valuta. Det finnes faktisk ogs\u00e5 en biologisk forklaring p\u00e5 hvorfor vi mennesker er s\u00e5 opptatt av sosiale medier: hormonene Dopamin og Oxytocin utl\u00f8ses av v\u00e5rt liv p\u00e5 sosiale medier, blant annet n\u00e5r vi f\u00e5r bekreftelse og f\u00f8ler oss sett gjennom likes og kommentarer. (Bergsj\u00f8 et al., 2018, s. 32).<\/p>\n Terskelen blir mindre p\u00e5 nett Det er ikke bare negative sider Foresatte m\u00e5 involveres og problemstillingene m\u00e5 snakkes om Uansett om man vil det eller ikke, har mediene kommet for \u00e5 bli. Det handler derfor om \u00e5 gj\u00f8re seg delaktig i denne delen av barnas liv. Sett klare grenser for ditt barn, og tenk over sp\u00f8rsm\u00e5l som for eksempel hvilket innhold som skapes og deles, om barna m\u00e5 oppf\u00f8re eget navn og ellers annen privat info i profilen, om profilen skal v\u00e6re \u00e5pen eller privat, og sist men ikke minst hvilke muligheter foresatte har til \u00e5 kontrollere hva barnet gj\u00f8r eller blir utsatt for. (Bergsj\u00f8 et al., 2018, s. 20)<\/p>\n Det er viktig \u00e5 ha i bakhodet at mobil og nettbrett er n\u00f8kkelen til en betydelig del av barnas sosiale liv. N\u00e5r en havner i den situasjonen at man f\u00f8ler et behov for \u00e5 sanksjonere barna, for eksempel hvis det blir brukt for mye tid p\u00e5 internett eller p\u00e5 en m\u00e5te som ikke er i henhold til avtalen, s\u00e5 advarer slettmeg.no mot \u00e5 ta fra de mobiltelefonen eller nettbrettet, fordi det kan skade deres sosiale omgang og skape et utenforskap.<\/p>\n Nettvettregler og videre lesning <\/p>\n Kilder: Gj\u00f8sund, P et al. (2010). Psykologi 1 – mennesket i utvikling<\/em>. Side 149-150. Oslo: Cappelen.<\/p>\n Medietilsynet. (11.02.2020). Barn og medier 2020 \u2013 Om sosiale medier og skadelig innhold p\u00e5 nett. <\/em>Hentet den 22.10.21 fra: https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf<\/a><\/p>\n \u00d8stvik, H. (07.10.21). Elevene snakker ut etter mobbesaken: -Vi er mye snillere mot hverandre \u00abface to face\u00bb (bak betalingsmur). iFinnmark. <\/em>Hentet den 22.10.21 fra: Vi h\u00f8rer ofte at \u00abting er ikke som de en gang var \u2026\u00bb og i den digitale verden stemmer dette godt. Det digitale har utviklet seg drastisk, og p\u00e5 bare noen ti\u00e5r har det blitt noe de aller fleste bruker daglig, ogs\u00e5 barn og unge. I dag har v\u00e5re unge h\u00e5pefulle ofte tilgang til b\u00e5de … Fortsett \u00e5 lese Den nye sosiale medier-generasjonen<\/span>
\nMassemediene sies \u00e5 ha stor p\u00e5virkningskraft, og enda verre er det nok for barn og unge som ofte kan v\u00e6re lett p\u00e5virkelige. \u00abVi tilegner og l\u00e6rer oss holdninger p\u00e5 ulike vis, og vi gj\u00f8r det gjennom imitering og identifikasjon.\u00bb (Gj\u00f8sund 2010, s 149). Denne typen modell-l\u00e6ring som beskrives her, skjer gjennom observasjon, og det er derfor naturlig \u00e5 tro at barn lett kan plukke opp for eksempel ord og atferd gjennom deltakelse i ulike sosiale medium.<\/p>\n
\n– Det er lett \u00e5 komme i kontakt med ukjente mennesker som ikke alltid har en god agenda
\n– Det er ofte enklere \u00e5 si ting over nett: for eksempel mobbing og trakassering kan oppst\u00e5 lettere og v\u00e6re vanskeligere for utenforst\u00e5ende \u00e5 fange opp
\n– Porno og nakenbilder: selv om bildet er sendt kun til en person man stoler p\u00e5, kan det enkelt sendes videre, enten ved et uhell eller med vilje.
\n– U\u00f8nsket innhold: det kan ofte dukke opp innhold som ikke er passende for barn, for eksempel veldig grafiske scener med eksempelvis vold, drap eller pornografi.
\n– \u00d8kt press: utseende, f\u00f8lgertall, antall likes og popularitet er ofte faktorer som er viktige p\u00e5 sosiale medier (Medietilsynet, 2020).<\/p>\n
\n<\/strong>Ulike bildedelingsapper kan bidra til \u00f8kt press blant barn og unge \u2013 det handler som regel om \u00e5 se best ut, om \u00e5 framst\u00e5 vellykket og om \u00e5 ha de de tingene som \u00abtrender\u00bb og som blir reklamert for gjennom influenserne. Jeg har selv kjent p\u00e5 dette presset da jeg var yngre, og for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig kjenner jeg p\u00e5 det enn\u00e5 som ung voksen. Hvordan kjennes det da ut for barn, som ikke alltid klarer \u00e5 skille mellom internett og den virkelige verden? Det er lett \u00e5 redigere seg b\u00e5de tynnere og penere for \u00e5 m\u00f8te dagens skj\u00f8nnhetsidealer, det finnes utallige filtre som kan settes p\u00e5 bilder og videoer, og etter hvert blir man ekspert p\u00e5 \u00e5 alltid bruke de beste vinklene n\u00e5r det tas bilder. F\u00f8lelsen man sitter igjen med n\u00e5r man pr\u00f8ver \u00e5 ta en selfie, men etter flere hundre bilder finner du ikke ett <\/strong>som du er forn\u00f8yd med, er grusom og kan \u00f8delegge selvbildet til alle og enhver. I dag er det ikke bare bilder som er viktig, men ogs\u00e5 videoer. Det er altfor lett \u00e5 leve seg inn i en virtuell verden der likes og antall followers blir det viktigste, og der \u00abdet er innsiden som teller\u00bb er ikke mer enn et dustete ordtak.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.uit.no\/ame068\/wp-content\/uploads\/sites\/204\/2021\/10\/49739098-dating-in-internet-and-online-chat-concept-300x200.jpg\")
<\/p>\n
\n<\/strong>I en artikkel nylig postet av avisen IFinnmark utrykker sjuendeklassingene ved Baksalen skole i Hammerfest bekymring over utviklingen sosiale medier har hatt p\u00e5 elevene. Det skrives om skjermbruk p\u00e5 opp til 50 timer i uken, der tiden blant annet blir brukt p\u00e5 felles gruppechatter der det blir planlagt b\u00e5de mobbing og sl\u00e5sskamper. Det skrives ogs\u00e5 om utestenging og at de opplever at terskelen for \u00e5 mobbe blir mindre p\u00e5 nett enn \u00abface to face\u00bb. Dette er alle problemstillinger som f\u00f8lger den h\u00f8ye bruken av sosiale medier, og er ikke en s\u00e6rlig positiv utvikling. Elevene forteller ogs\u00e5 at de opplever at de voksne ikke opptrer som gode rollemodeller p\u00e5 nett \u2013 da de stadig leser stygge og hatefulle kommentarer skrevet av godt voksne mennesker. (\u00d8stvik, 2021)<\/p>\n
\n<\/strong>Det er selvf\u00f8lgelig ikke bare negative sider ved sosiale medier og internett for \u00f8vrig. Selv om b\u00e5de mobbing og utestenging kan nevnes vil det p\u00e5 den andre siden ogs\u00e5 kunne f\u00f8re til det motsatte: man kan f\u00e5 venner overalt, og trosse b\u00e5de landegrenser og spr\u00e5kbarrierer. N\u00e5r vi er inne p\u00e5 spr\u00e5k, vil jeg ogs\u00e5 understreke at b\u00e5de Tiktok og Youtube er utmerket for \u00e5 l\u00e6re engelsk, og barna \u00f8ver ofte ubevisst p\u00e5 spr\u00e5ket gjennom interaksjon med andre, b\u00e5de kjente og ukjente. Internett og sosiale medier gir barna tilgang til et bredere spekter av mennesker, og derfor vil det v\u00e6re en sjanse for at barn og unge som ikke finner \u00ablikemenn\u00bb der de holder til, likevel kan f\u00f8le en viss tilh\u00f8righet til en gruppe mennesker gjennom internettvenner.<\/p>\n
\n<\/strong>Det er nok mange foreldre og foresatte som kl\u00f8r seg i hodet og f\u00f8ler seg litt r\u00e5dl\u00f8s i forbindelse med problemstillingene som dette innlegget reiser. Hvordan kan man p\u00e5 en god m\u00e5te klare \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 barnas skjermbruk? Med kunnskap f\u00f8lger makt, og det er sv\u00e6rt positivt om foreldrene selv klarer \u00e5 gj\u00f8re seg synlig p\u00e5 de plattformene som barna engasjerer seg i. Mange f\u00f8ler at de ikke har nok kunnskap og kompetanse innenfor bruken av det digitale, men dette er noe som kan gj\u00f8res noe med \u2013 det finnes kurs, eller man kan sp\u00f8rre om r\u00e5d fra noen du vet innehar denne kompetansen. Kanskje du til og med kan sp\u00f8rre din unge h\u00e5pefulle om hjelp, og p\u00e5 denne m\u00e5ten vil dette bidra til gode samtaler om nettbruk samtidig som barna f\u00f8ler seg hjelpsomme og sett.<\/p>\n
\n<\/strong>Skal barna ha profil(er) p\u00e5 sosiale media forutsetter ogs\u00e5 dette at de kjenner til Nettvettreglene. Redd barna har utarbeidet en plakat som fint beskriver det mest grunnleggende. Denne kan du lese her:
\nhttps:\/\/www.reddbarna.no\/vart-arbeid\/barn-i-norge\/nettvett\/nettvettreglene\/<\/a>.
\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 lese litt mer om dette temaet, anbefaler jeg ogs\u00e5 deg \u00e5 lese gjennom Medietilsynets unders\u00f8kelse \u00abbarn og medier 2020\u00bb, som jeg tidligere har nevnt i dette innlegget. Her st\u00e5r det masse nyttig info som enhver burde v\u00e6re obs p\u00e5.<\/p>\n
\n<\/strong>Bergsj\u00f8, H., Malmedal, B. & Windvik, R. (2018). Barn p\u00e5 nett \u2013 en veileder for foreldre og l\u00e6rere. <\/em>Oslo: Universitetsforlaget.<\/p>\n
\n<\/em>https:\/\/www.ifinnmark.no\/elever-snakker-ut-etter-mobbesaken-vi-er-mye-snillere-mot-hverandre-face-to-face\/s\/5-81-1475178?fbclid=IwAR2ILykW77oZvuXa2HCM-XpwfpvoWX1Ks26fMcwjkH3mXfvWyX73vkFUMK4<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"