{"id":14,"date":"2020-11-30T01:01:46","date_gmt":"2020-11-30T00:01:46","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/?p=14"},"modified":"2020-11-30T02:26:12","modified_gmt":"2020-11-30T01:26:12","slug":"fleirkulturalitet-og-demokrati","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/2020\/11\/30\/fleirkulturalitet-og-demokrati\/","title":{"rendered":"Fleirkulturalitet og demokrati"},"content":{"rendered":"

N\u00e5r barna begynner p\u00e5 skolen har dei med sitt<\/em> spr\u00e5k. Dei m\u00f8ter nye barn og vaksne og barna si verd utvidar seg. Dette kan bli ein mogelegheit, men ogs\u00e5 en avgrensing for barna si utvikling. Korleis kan vi som vaksne og pedagogar ta vare p\u00e5 barna sitt spr\u00e5k?<\/p>\n

 <\/p>\n

Tvert i mot, det er hundre som finns!<\/i><\/em><\/a><\/p>\n

Et barn er laget av hundre.<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>Barnet har hundre spr\u00e5k<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>hundre hender<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>hundre tanker<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>hundre m\u00e5ter \u00e5 tenke p\u00e5<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>\u00e5 leke og snakke p\u00e5<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>Hundre alltid hundre<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>m\u00e5ter \u00e5 lytte p\u00e5<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>\u00e5 undres p\u00e5 og like p\u00e5<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>hundre lyster til \u00e5 forundre seg og like<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>hundre lyster til \u00e5 synge og forst\u00e5<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>hundre verdener \u00e5 oppdage<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>hundre verdener \u00e5 finne opp<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>hundre verdener<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>\u00e5 dr\u00f8mme fram<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>Et barn har hundre spr\u00e5k<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>(og hundre hundre hundre til)<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>men frar\u00f8ves nittini.<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>Skolen og kulturen<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>skiller hodet fra kroppen.<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>Vi ber barnet om:<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>\u00e5 tenke uten hender<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>\u00e5 handle uten hode<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>\u00e5 lytte men ikke snakke<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>\u00e5 forst\u00e5 uten gleden ved<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>\u00e5 henf\u00f8res og overraskes<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>annet enn til p\u00e5ske og jul.<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>Man ber dem om:<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>\u00e5 bare oppdage<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>den verden som allerede finns<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>og av alle hundre<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>frar\u00f8ver man dem de nittini andre.<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>Man sier til dem:<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>at leken og arbeidet<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>virkeligheten og fantasien<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>vitenskapen og fantasteriet<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>himmelen og jorden<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>fornuften og dr\u00f8mmene<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>er hverandres motsetninger.<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>Vi sier til dem:<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>at det ikke finnes hundre.<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>Men barnet sier:<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em>Tvert imot, det er jo hundre som finns!<\/i><\/em>
\n<\/i><\/em><\/p>\n

Loris Malaguzzi, oversatt av\u00a0<\/i><\/em>Kari Carlsen og Jan-Erik S\u00f8renstuen<\/i><\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Diktet ovanfor fortell om kor rikt barnespr\u00e5k<\/em> er, kor\u00a0mange former det kjem\u00a0i\u00a0og kor\u00a0levande\u00a0barna er. Det seier derimot og at det ikkje er plass til dette\u00a0skolen\u00a0eller samfunnet. Dette kan eg kjenne att\u00a0b\u00e5e som l\u00e6rarstudent og mor. Vi vil at barna skal delta og vere aktiv – p\u00e5 v\u00e5re premissar og innanfor v\u00e5re rammer.\u00a0Mannen bak diktet heiter Loris Malaguzzi. Han er grunnleggjar av pedagogikken Reggio-Emilia (u.\u00e5.), Ein pedagogikk som hald barnet og demokratiet h\u00f8gt. \u201cDet pedagogiske grunnsynet bygg<\/i><\/em>j<\/i><\/em>er p\u00e5 at <\/i><\/em>kva<\/i><\/em>rt enkelt individ – sam<\/i><\/em>a<\/i><\/em>n med andre – konstruerer e<\/i><\/em>i<\/i><\/em>g<\/i><\/em>en<\/i><\/em>\u00a0og felles kunnskap og kultur<\/i><\/em>\u201d.\u00a0Korleis kan vi f\u00e5 til dette i skolen?<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

H\u00e5nd i h\u00e5nd, Pxhere<\/em><\/p>\n

Schmidt og Skoog (2017) har studert\u00a0samhandling\u00a0<\/em>i klasserommet og anser dette\u00a0som en faktor for\u00a0l\u00e6ring i alle fag,\u00a0for\u00a0literacy-l\u00e6ring og for\u00a0elevenes\u00a0framtidige engasjement i samfunnet. De\u00a0p\u00e5peker i likhet med Malaguzzi (u.\u00e5.) at elevene m\u00e5 anses som deltagere med ressurser og at en m\u00e5 \u00f8ke deres mulighet til \u00e5 v\u00e6re aktive deltagere i egen l\u00e6ring. Studien hevder at ulike former for samhandling kan skape et repertoar som fungerer som et st\u00f8ttende stillas for l\u00e6ring av spr\u00e5k og literacy. Den svenske l\u00e6replanen for grunnskolen som studien er bygd p\u00e5 sier at elevenes bakgrunn, tidligere erfaringer, spr\u00e5k og kunnskap m\u00e5 v\u00e6re forutsetning i\u00a0organisering av undervisning. Schmidt og Skoog\u00a0p\u00e5peker at l\u00e6reren har en viktig oppgave med \u00e5 danne relasjoner\u00a0og anerkjenne eleven og dens bakgrunn. Dette\u00a0mellommenneskelige aspektet kan bidra eller hemme elevens maksimale engasjement. Studien viser at samhandling ofte best\u00e5r av monolog og instrukson og at det er den voksne stemmen som dominerer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Vebj\u00f8rn Tingstad (2019) viser at\u00a0vi over tid har f\u00e5tt nye perspektiv som endrer v\u00e5r definisjon av begrepene barn <\/i><\/em>og barndom <\/i><\/em>i barn og barndomsforskning. Synet har utviklet seg fra \u00e5 se barnet som et objekt til \u00e5 forst\u00e5 det mer som et subjekt og et selvstendig individ. Tingstad trekker en parallell mellom en forskers egen definisjon av begrepene og utfallet av forskerens forst\u00e5else av barnets tilv\u00e6relse. Dette begrunner han med at valg av definisjon vil p\u00e5virke forskerens posisjon, forskningsresultat og forskerens posisjonering av barnet.\u00a0I utdanningssammenheng kan vi sette l\u00e6reren inn i forskerens rolle slik at vi ser l\u00e6rerens posisjon, elevenes l\u00e6ringsutbytte og l\u00e6rerens posisjonering av elevene i sammenheng. Hvilken betydning vil v\u00e5rt eget barnesyn<\/em> ha da?<\/p>\n

 <\/p>\n

Ny kunnskap gir\u00a0st\u00f8rre innsikt i barnas l\u00e6reforutsetninger.\u00a0Roland (2016) og CIESL, et prosjekt som handler om \u00e5 utvikle kunnskap om hvordan l\u00e6rarar videreutvikler interaksjon med elevene i klasserommet, setter fokus p\u00e5 l\u00e6rer-elev-relasjon <\/i><\/em>i utvikling av et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Roland beskriver interaksjon mellom l\u00e6rer og elever som byggestein for relasjon, og at det er kvaliteten i interaksjon som skaper god relasjon. Et av innfallsvinklene i arbeidet er l\u00e6rerens emosjonelle st\u00f8tte. Emosjonell st\u00f8tte inneb\u00e6rer et positivt klima, alts\u00e5 at l\u00e6reren henvender seg til elevene p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Videre handler det om sensitiv kommunikasjon, at l\u00e6reren er var for hvordan elevene har det og hvilke behov de har. Sist, men ikke minst, handler det om\u00a0perspektivtaking – \u00e5\u00a0kunne la elevene slippe til med sine ideer og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forme rammene som de selv er en del av.<\/p>\n

 <\/p>\n

Lund og Helgeland (2020, s.31) mener det \u00e5 slippe til barnets perspektiv og mening er n\u00f8dvendig for \u00e5 skape en gjensidighet i relasjon. P\u00e5 denne m\u00e5ten ser vi barna som medmennesker<\/em>. Dersom barnet ikke opplever \u00e5 bli h\u00f8rt og at den voksnes tanker og argumenter alltid vinner fram blir barnets tillit til den voksne \u00f8delagt. Det er derfor viktig at den voksne ut\u00f8ver en anerkjennende holdning i praksis. B\u00e5de barn og voksne har behov for frihet og mulighet til \u00e5 ta valg og v\u00e6re akt\u00f8r i eget liv.<\/p>\n

Autonomi <\/i><\/em>handler om nettop dette, \u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 ta valg og medbestemmelse s.40 Det inneb\u00e6rer at barnets stemme m\u00e5 h\u00f8res, anerkjennes og tas p\u00e5 alvor! Pedersen (2009) referert fra Lund og Helgeland (2020, s.43) sier at fra et sosiologisk perspektiv er et godt fungerende samfunn avhengig sosial integrasjon som bygger p\u00e5 anerkjennelse. I dette perspektivet er anerkjennelse grunnleggende for utvikling av identitet og et godt selvforhold. \u00c5 anerkjenne seg selv er if\u00f8lge Honneth referert fra Lund og Helgeland (2020, s.45) et utgangspunkt for en empatisk holdning til verden.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg mener BlimE, NRK-Supers vennskapskampanje, er et godt eksempel p\u00e5 hvordan en kan tilrettelegge for flerkulturell undervisning<\/em> i skolen. I samarbeid med Redd Barna (2020) er det i \u00e5r laget et undervisningsopplegg med en serie<\/a> tilh\u00f8rende ressurser. Ressursene integrerer det estetiske i klasserommet – tanke, f\u00f8lelse, sans og kropp. Noe som har vist gode resultater for l\u00e6ringsutbytte og motivasjon hos elevene (Catteral, 2002; Deasy, 2002, Stevensen og Deasy, 2005; S\u00e6b\u00f8 2009a, referert fra S\u00e6b\u00f8, 2010). Det gir et godt utgangspunkt for differensiering av undervisning og kan treffe flere ulike l\u00e6reforutsetninger i elevgruppa. Mange elever er kjent med NRK-Super, de f\u00f8lger \u201cSuperNytt\u201d og kjenner kampanjens programledere. Arenaen for kampanjen er kjent for barna som selv f\u00e5r rollen som akt\u00f8rer. \u201cSuperbussen\u201d reiser rundt til skolene og danser sammen med elevene, noe som de opplever som stor stas. Kanskje kommer opptaket deres p\u00e5 \u201cSuperNytt\u201d – i allefall blir det tilgjengelig p\u00e5 nettsiden. M\u00e5let med kampanjen er \u00e5 fremme omsorg og vennskap (Utdanningsnytt, 2020).<\/p>\n

 <\/p>\n

Ser deg<\/i><\/b><\/em><\/strong><\/a><\/p>\n

Av: Magnus Bertelsen<\/i><\/em><\/p>\n

\u00c6 hakke sett d\u00e6 her f\u00f8r, men \u00e6 love at \u00e6 ser d\u00e6 no<\/i><\/em><\/p>\n

Kan du l\u00e6r m\u00e6 \u00e5 forst\u00e5?<\/i><\/em><\/p>\n

\u00c6 vil danse litt i dine sko.<\/i><\/em><\/p>\n

\u00c6 ser d\u00e6 som du e…<\/i><\/b><\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/i><\/em><\/p>\n

I see you<\/i><\/b><\/em><\/strong><\/a><\/p>\n

I haven\u2019t seen you here before but I promise I will see you now<\/i><\/em><\/p>\n

Can you teach me what you see<\/i><\/em><\/p>\n

I wanna dance a bit in your shoes<\/i><\/em><\/p>\n

I see you as you are…<\/i><\/b><\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/i><\/em><\/p>\n

Oainn<\/i><\/b><\/em><\/strong>\u00e1<\/i><\/b><\/em><\/strong>n du<\/i><\/b><\/em><\/strong><\/a><\/p>\n

Ovdal in fuom\u00e1\u0161an du,<\/i><\/em><\/p>\n

muhto lohpidan mun oainn\u00e1n d\u00e1l<\/i><\/em><\/p>\n

It gon s\u00e1hte \u010dilgestit?<\/i><\/em><\/p>\n

Vai mun die\u0111\u00e1n mo dus duo\u0111aid lea<\/i><\/em><\/p>\n

Mun oainn\u00e1n nu mo leat<\/i><\/b><\/em><\/strong><\/p>\n

Utdrag fra \u00e5rets BlimE-l\u00e5t p\u00e5 norsk, nord-samisk og engelsk, NRK-Super<\/i><\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

I \u00e5r har kampanjen 10-\u00e5rsjubileumog satsingen er utvidet til \u00e5 v\u00e6re internasjonal, noe som skaper st\u00f8rre mangfold, og kanskje st\u00f8rre innflytelse i samfunnet. Prosjektleder for BlimE, Beate Rendahl, forteller at \u00f8nsket er \u00e5 gj\u00f8re barn mer oppmerksomme p\u00e5 de rundt seg. \u00c5rets BlimE-l\u00e5t heter \u201cSer deg\u201d og handler om at vi legger merke til de rundt oss og aksepterer v\u00e5re ulikheter. Sangen har en enkel tekst med et viktig budskap som oppfordrer til inkludering og mangfold. Kombinasjon av tekst, fengende melodi og kul koreografi f\u00e5r innpass hos barna – vi snakker deres spr\u00e5k. Det gir en god l\u00e6ringskontekst<\/em> og en inngang til et viktig arbeid i skolen. Nedenfor kan du se ressurser fra NRK-Super.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\"\"<\/a>\u00a0<\/i><\/em><\/p>\n

Bilde 1: Musikkvideo, NRK-Super<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Bilde 2: Karaoke, NRK-Super<\/i><\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Bilde 3: Koreografi, NRK-Super<\/i><\/em><\/p>\n

\u00a0\"\"<\/a><\/i><\/em><\/p>\n

Bilde 4: Tegnspr\u00e5k, NRK-Super<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Bilde 5: Utdrag fra noter, NRK-Super<\/i><\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Bilde 6: Utdrag fra akkord, NRK-Super<\/i><\/em><\/p>\n

\u00a0<\/i><\/em><\/p>\n

Avslutningsvis vil jeg fortelle om en erfaring fra praksis som fikk meg til \u00e5 reflektere over flerspr\u00e5klighet og klasseromets mangfold. Det praktiske arbeidet i norsktimen innebar \u00e5 sette personlige pronomen inn i en tabell. Det h\u00f8res sikkert ikke s\u00e5 utrolig spennende ut… Jeg visste at noen av elevene var flerspr\u00e5klige og tenkte at de som kunne andre spr\u00e5k godt kunne velge det, s\u00e5 stilte jeg sp\u00f8rsm\u00e5let: \u201cEr det noen her som kan noen andre spr\u00e5k?\u201d. Det ble flere og flere underveis. Enkelte fant inspirasjonen n\u00e5r de s\u00e5 sidemannen arbeide med et annet spr\u00e5k. Noen av elevene valgte sitt andrespr\u00e5k, noen foreldrenes morsm\u00e5l og noen valgte spr\u00e5k som de selv var nysgjerrige p\u00e5. P\u00e5 et tidspunkt tenkte jeg at dette var ikke planen – n\u00e5 blir det kaos. Det som var g\u00f8y var at hele klassen jobbet aktivt med spr\u00e5k! I ettertid tenker jeg at flerspr\u00e5klighet handler om gi spr\u00e5ket plass i aktivitetene i klasserommet og la elevene ta initiativ til \u00e5 velge spr\u00e5k som er viktig for dem. Gramatikken ble en inngang til et arbeid hvor elevene utforsket b\u00e5de spr\u00e5k og identitet. Selv sitter jeg med et inntrykk av at elevene opplevde arbeidet som meningsfylt og at det rike mangfoldet i klassen ble tydelig. H\u00e5par p\u00e5 fleire slike erfaringar i framtida!<\/p>\n

\u00a0<\/i><\/em><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Personlige pronomen p\u00e5 samisk, russisk, tysk, portugisisk, engelsk , spansk og latin<\/i><\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Vi spr\u00e5kes!<\/p>\n

 <\/p>\n

Anneli<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kjelder:<\/p>\n

Biseth, H. (2012). Flerkulturalitet som en demokratisk ressurs: teoretiske perspektiver og praktiske implikasjoner. I K. J. Berge og J. Heldal Stray (red.), Demokratisk Medborgerskap i Skolen (s.234-249). Oslo: Fagbokforlaget.<\/p>\n

Pxhere. Bilete. Henta fr\u00e5:\u00a0https:\/\/pxhere.com\/da\/photo\/1279152<\/a><\/p>\n

Redd Barna. (u.\u00e5.) Undervisningsopplegg for Blime-uka 2020. Hentet fra https:\/\/www.reddbarna.no\/blime<\/u><\/a><\/p>\n

Reggio Emilia. Norsk Reggio Emilia Nettverk. Hentet fra http:\/\/www.reggioemilia.no\/<\/u><\/a><\/p>\n

Roland, P. (2016, 21. oktober). Ulike perspektiver p\u00e5 relasjonsbygging. Hentet fra https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/ulike-perspektiver-pa-relasjonsbygging\/<\/u><\/a><\/p>\n

Schmidt, C. og Skoog, M. (2017, mars). Classrom interaction and its potencial for literacy learning. Nordic Journal of Literacy Research, <\/i><\/em>2017\u00a0(Vol. 3), s.45-60. https:\/\/nordicliteracy.net\/index.php\/njlr\/article\/view\/474<\/u><\/a><\/p>\n

S\u00e6b\u00f8, A.B. (2010). Drama som estetisk l\u00e6ringsform for \u00e5 utvikle leseforst\u00e5else. 9 Tidsskriftet FoU i praksis, 4 (1),\u00a0Henta fr\u00e5:\u00a0https:\/\/uis.brage.unit.no\/uis-xmlui\/bitstream\/handle\/11250\/275086\/Article_ABS.pdf?sequence=1&isAllowed=y<\/u><\/a><\/p>\n

Tingstad, V. (2019, 19. juni). Hvordan forst\u00e5r vi barn og barndom? Posisjoner og kontroverser i barne- og barndomsforskning. Henta fr\u00e5:\u00a0Hvordan forst\u00e5r vi barn<\/u><\/a>og barndom. Posisjoner og kontroverser i barne- og barndomsforskning<\/u><\/p>\n

Utdanningsnytt. (2020, 8. november). BlimE feirer 10-\u00e5rsjubileum med internasjonalt snitt. Henta fr\u00e5:\u00a0https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/blime-feirer-10-ars-jubileum-med-internasjonalt-s<\/u><\/a>nitt\/260631<\/u><\/p>\n

    \n
  1. (2011, 9. februar). Vis at du bryr deg! Henta fr\u00e5\u00a0https:\/\/www.vg.no\/protokoll\/vis-at-du-bryr-deg\/878\/post\/369213\/<\/u><\/a><\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    N\u00e5r barna begynner p\u00e5 skolen har dei med sitt spr\u00e5k. Dei m\u00f8ter nye barn og vaksne og barna si verd utvidar seg. Dette kan bli ein mogelegheit, men ogs\u00e5 en avgrensing for barna si utvikling. Korleis kan vi som vaksne og pedagogar ta vare p\u00e5 barna sitt spr\u00e5k?   Tvert i mot, det er hundre … Continue reading Fleirkulturalitet og demokrati<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":327,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-14","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Anneli Berg Myreng","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/author\/anneli-berg-myreng\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Anneli Berg Myreng","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/author\/anneli-berg-myreng\/"},"rbea_excerpt_info":"N\u00e5r barna begynner p\u00e5 skolen har dei med sitt spr\u00e5k. Dei m\u00f8ter nye barn og vaksne og barna si verd utvidar seg. Dette kan bli ein mogelegheit, men ogs\u00e5 en avgrensing for barna si utvikling. Korleis kan vi som vaksne og pedagogar ta vare p\u00e5 barna sitt spr\u00e5k?   Tvert i mot, det er hundre … Continue reading Fleirkulturalitet og demokrati<\/span> →<\/span><\/a>","category_list":"Uncategorized<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/wp-json\/wp\/v2\/users\/327"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":41,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14\/revisions\/41"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/amy036\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}