IT TAKES A VILLAGE

«Vær så snill, jeg er den eneste i klassen som ikke får lov å ha Snapchat”. Vi skriver året 2022, hvor de fleste barn har tilgang på digitale medier gjennom sine egne mobiltelefoner, nettbrett eller datamaskiner. I hovedfunnene fra Medietilsynets (2020, s. 4) kartlegging om 9-18 åringers digitale medievaner kommer det fram at faktisk så mange som 97 % barn har sin egen mobiltelefon. Mobiltelefoner brukes til alle døgnets tider, hvor det meldes og ringes mellom venner, samtidig som tilgangen på sosiale medier som Snapchat, Facebook og TikTok kun er et tastetrykk unna.

Man kan heller ikke stikke under en stol at aldersgrensene på disse sosiale mediene ikke blir overhold. Tallene viser at 90 prosent av 9-18-åringer er på ett eller flere sosiale medier. Så mye som halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier, og 65 prosent av tiåringene (Medietilsynet, 2020, s.5). Som foreldre kan det ofte være vanskelig å si nei til et barn som står med bedende øyne og ber på sine knær om ulike apper vennene har. En av begrunnelsene kan være at man som forelder vil at barna sine, på lik linje som andre barn, skal kunne få delta i den sosiale sammenhengen i sosiale medier med sine jevnaldrende. Men hva skjer da, når barnet bruker mobiltelefonen og de tilgjengelige sosiale mediene til å mobbe andre barn?  

En ny arena for mobbing?

Digital mobbing har økt i takt med ny teknologi og et økende antall av sosiale medier. Ifølge Medietilsynet (2020, s. 7), rapporterte 26 %, av de cirka 3400 9–18 åringene som deltok i undersøkelsen, at de var blitt utsatt for mobbing på nett. 24 % av de forespurte kunne bekrefte at de var blitt utestengt fra en gruppe eller ikke fikk lov å delta.

Når ca. 850 av 3400 elever, altså en fjerdedel, svarer ja på at de er mobbet på nett det siste året, kan man jo anta at tallene gir en god indikasjon på hvor mange barn på landsbasis som årlig utsettes for digital mobbing. All mobbing kjennetegnes av gjentatte aggressive handlinger, utført av en eller flere personer, mot noen som har vanskeligheter for å forsvare seg. Utfordringen med digital mobbing, sammenlignet med tradisjonell mobbing, er at den er veldig synlig for jevnaldrende, men ofte godt skjult for foreldre. Barn utestenges, latterliggjøres, baksnakkes, trues og usynliggjøres ved hjelp av bilder, film eller tekst. I tillegg opplever de som blir mobbet at det kanskje aldri opphører, det kan skje når som helst, hele døgnet. Det kan også bli vanskelig å forsvare seg, enten fordi tekst, film og bilder sprer seg fort til mange, eller fordi mobbingen skjer anonymt (Kvalheim, 2021). Som sagt, kan denne typen mobbing være vanskeligere for foreldre og foresatte å oppdage, siden mobberne og ofret ikke er fysisk til stede når mobbingen skjer. Dette medfører at terskelen for å mobbe andre via sosiale medier vil være lavere enn å mobbe noen på mer tradisjonelle måter (Aanesen, 2021).

Nå når du har lest dette, har tanken slått deg at én av disse barna som svarer bekreftende på at de blir mobbet på nett kan være et barn du kjenner? En annen tanke, enn hvis det barnet du kjenner er årsaken til at et annet barn krysset ja når de ble spurt om de hadde blitt utsatt for mobbing på nett?  Hvem mener du skal ha ansvaret for å gi barna opplæring i hvordan man oppfører seg mot andre barn på nett?

Skolens ansvar

I henhold til opplæringsloven §9A har alle elever rett på et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, samtidig skal skolen ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.  I en klasse kan det fort hende at noe digital mobbing forekommer, men som regel skjer mobbingen på nett og telefonen etter skoletid. Hvis det er elever som føler at skolen ikke lengere oppleves som en trygg arena, noe som ofte vil være resultatet av nettmobbing, vil skolens aktivitetsplikt utløses selv om hendelsene har skjedd utenfor skoletiden og skolens område. Aktivitetsplikten innebærer at alle ansatte skal følge med på hvordan barna har det på skolen, observere samspillet elevene imellom og jobbe for å forebygge mobbing. I likhet med andre saker, skal digital mobbing løses på samme måte som andre mobbesaker hvor dette tas tak i ved å følge med, gripe inn, varsle, undersøke saken og sette inn egnede tiltak (Udir, 2017).

Fra et forebyggende perspektiv er skolen ansvarlig i å gi elevene en god forståelse av hvordan man behandler mennesker på nett. Derfor er det avgjørende at skolen begynner tidlig å jobbe med digital dømmekraft og godt nettvett, slik at elevene klarer å danne et grunnlag og en forståelse av konsekvensene nettmobbing kan ha for den som blir mobbet. Økt kunnskap til barn og unge vil på sikt kunne bidra til en tryggere oppvekst, et trygt og godt læringsmiljø og forebygging av mobbing på nett. Samtidig mener vi at det å etablere gode relasjoner til sine elever kan være en avgjørende faktor for at elevene søker hjelp hvis de har gjort noe dumt eller har opplevd nettmobbing eller ubehageligheter på nett.

En grunnleggende faktor i det forebyggende arbeidet er også å etablere og vedlikeholde et godt hjem/skole samarbeid.  Det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn, derfor mener vi det er viktig at skolen er tydelig i kommunikasjonen over hvilke forventninger vi har til foreldre. En aktuell arena hvor dette kan diskuteres er på foreldremøter, hvor lærere og foreldre kan diskutere og dele sine erfaringer. Her kan man snakke sammen om nettvett og formidle informasjon om hvordan man forebygger og håndterer nettmobbing. Samtidig kan denne arenaen åpne opp til dialog mellom foreldre om hvordan de kan samarbeide best mulig for å motvirke nettmobbing mellom elevene.

Foreldre, besteforeldre og andre foresatte – ja dere har et ansvar dere også!

Ansvaret ligger ikke i å overvåke barnets bevegelser gjennom Snapchat. Ansvaret ligger heller ikke å skjerme barna for alle «Duppedingers» og apper! Øystein Samnøen nevner i boken «Mobbing på digitale arenaer» (2014) noen forebyggende tips hvordan foresatte eller signifikante andre kan bidra. Her må fokuset ligge på dialogen om barnets nettbruk, i stedet for å nekte barn ulike apper. Her snakker han om viktigheten med å bygge et hjem der familien snakker og diskuterer sammen om personlige ting og trygg og ansvarlig bruk av digitale medier. Dagens barn skal både mestre den reelle og virtuelle virkeligheten. Samnøen mener også at vi skal forberede barna på situasjoner som kan oppstå på sosiale medier. Dersom du har utfordringer med barnet ditt og sosiale medier, deler han videre samtalepunkter hvordan vi kan gå i dialog med barnet i boken.

I avsnittet ovenfor gikk rådene på sosial og digital kompetanse. Sosialt kompetente barn har oftere evnen til å løse konflikter og ta ansvar selv. Barn lærer denne samhandlingen hjemme, og hva som skjer innenfor husets rammer har mye å si. Ifølge forskning.no (Skaare, 2012) lærer barn mobbeadferd av foreldrene sine. Denne artikkelen går mer på tradisjonell mobbing, men vi mener denne erfaringen kan overføres. Hva tenker barnet om hva som er rett og galt dersom foresatte selv sitter og kommenterer i kommentarfelt, og skriver hvor dum eller stygg andre personer er. Husk at barn gjør som vi voksne gjør – ikke som vi sier. Barn er gode imitatorer – gi de noe bra å imitere.

Vi startet med overskriften “It takes a village”, og ja det gjør det. For at vi skal kunne motvirke en økning av elever som krysser ja på et skjema når de blir spurt om de blir mobbet på nett, så trengs alle oss. Det trengs en landsby av gode voksne forbilder og rollemodeller på alle plan, både på skolen og på fritiden, for at barn skal kunne utvikle god digital dømmekraft og godt nettvett. Vi mener at den digitale kompetansen til både elever, foreldre og andre signifikante voksne er av stor betydning når det kommer til forebygging av mobbing på nett. Vi kan ikke bare se på, vi må bidra i forebyggingen alle som en.

Om du ønsker å sette deg inn i de ulike appene barnet ditt bruker, anbefaler vi at du leser på siden Foreldretips om TikTok, Instagram, Snapchat og Youtube | Medietilsynet. Her skrives det kort og godt om hvordan de mest brukte sosiale mediene blant norske barn fungere, og hva du bør snakke med barnet ditt om. I tillegg vil vi tipse om en ny app Ny mobilapp kan hjelpe ungdom med å håndtere nettmobbing (forskersonen.no). Denne appen ønsker å øke kunnskapen om nettmobbing, hjelpesøkende atferd, mestringsstrategier, selvtillit og søvnkvalitet. Med dette ønsker forskerne å redusere omfanget av negative hendelser på nett. Til slutt vil vi tipse deg om nettsiden Mobbing – Bekjemp og forebygg mobbing – Redd Barna. Her finnes det mange gode råd om hvordan man kan oppdage og forebygge mobbing.

Referanser

Aanesen, K.H. (2021) Mobbing og marginalisering: årsaker og forebygging. Mobbing og marginalisering: årsaker og forebygging – Sosiologi og sosialantropologi – NDLA

Kvalheim, G. (2021). Digital mobbing: Når mobilen blir et våpen.Digital mobbing: Når mobilen blir et våpen (psykopp.no)

Medietilsynet (2020). En kartlegging av 9-18 åringers digitale medievaner. 201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf (medietilsynet.no)

Samnøen, Ø. (2014). Mobbing på digitale arenaer. Cappelen Damm 2014.

Skaare, S.D (2012). Slik lærer barn mobbeatferd av foreldrene sine. https://forskning.no/barn-og-ungdom-hogskolen-i-lillehammer-partner/slik-laerer-barn-mobbeadferd-av-foreldrene-sine/664833

Utdanningsdirektoratet (2017) Hva skal skolen gjøre med digital mobbing? Hva skal skolen gjøre med digital mobbing? (udir.no)