Grådig grågås og klimaflyktende reinsdyr

Skrevet av Sigrid Vold Jensen, masterstudent ved Institutt for arktisk og marin biologi.

Hva jobber en biolog med, sånn egentlig? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv, og jeg har til tider hatt vanskelig med å gi et tilfredsstillende svar når jeg har blitt stilt spurt av venner og familie. For en som meg, som har kjærlighet for friluftsliv og interesse for dyr og vekster vil en praktisk jobb ute i naturen høres veldig fristende ut. Men hvordan er det å jobbe ute i felt? Og hva gjør en biolog på kontoret? Her er noen av mine erfaringer fra praksis i NIBIO

Kan nordnorsk kyst bli matfat for reinen ved mildere klima?

Jeg startet praksisen min I NIBIO med feltarbeid på Ljøssøya. Det er en ganske liten øy som ligger idyllisk til i havgapet cirka 50 kilometer fra Tromsø. På øya bor det fire tamrein; Mats, Emil, Kasper og Jonathan. NIBIO er så heldig å få bruke de i en del av et prosjekt om reindriftens utfordringer. De forsker på kystterreng som mulig vinterbeite for reinsdyr.

Rein i solnedgang på Ljøssøya. Foto: Jo Jorem Aarseth, NIBIO.

Mildere klima skaper trøbbel for reinen

Reinsdyr er tilpasset lange og kalde vintre i nord og lever på en vegetardiett. Det til tross for karrige kår gjennom vinterhalvåret. Mildvær betyr problemer for reinen. Regn som fryser til is rundt vegetasjonen gjør maten utilgjengelig. Vi forventer oftere milde vintre på grunn av klimaendringene og det kan det bli katastrofe i reindriften. Spesielt i indre deler av Nord-Norge er det økende mildvær. I disse områdene er mange rein er på vinterbeite. Klimaet ytterst på kysten er jevnt mildere og har mindre snøfall enn i innlandet. Da kan maten være mer tilgjengelig langs kysten for reinen på vinteren. Terrenget ute på Ljøssøya er derfor et ypperlig sted for å se om kysten kan være en løsning på fremtidige sultkatastrofer.

Merking av reinsdyr med GPS-sendere

På feltarbeidet på Ljøssøya i januar merket vi de fire reinene med GPS-sendere. Før reinsdyrene kunne merkes, måtte vi hente de inn og gjete dem inn i en innhegning. Selve innhentingen var ingen problem. For Mats, Emil, Kasper og Jonathan er godt vant med folk og kom velvillig springende i retning matmor Ane, matfar Jan og besøket fra NIBIO. Det var en forunderlig erfaring å ha fire reinsdyr hakk i hæl på alle små turer rundt omkring på øya. Her snakker vi om å leve opp til begrepet tamrein, altså.

Innhenting av reinsdyrene. Foto: privat.

Å få reinsdyrene inn i innhegningen var heller vanskelig. Her fikk jeg erfare at reinene ikke lar seg friste av kraftfôr til enhver pris. Jeg har tidligere erfaring med håndtering av reinsdyr fra fjøset på UiT som kom til nytte her. Som for eksempel å unngå øyenkontakt når reinen er stresset. Etter mange forsøk fikk vi dem inn og vi kunne montere på GPS-halsbåndene.

Meg og Mats i innhegningen.
Montering av GPS halsbånd.

Kartlegge hva reinene spiser mest

GPS-senderne logger posisjonen til reinene med nøyaktighet på pluss/minus en meter. Senere denne våren skal jeg delta på kartlegging av vegetasjonen på øya. Og vi kan koble posisjonene til vegetasjonen. Da kan vi se hvilke planter reinen liker best å spise. GPS-senderne gjør at biologiene kan vite hvor reinene er til enhver tid mens de sitter varmt og godt på kontoret sitt.

Hvor lenge holder Grågåsa til på jordet?

I april hadde jeg mitt andre feltarbeid med NIBIO ute på Musvær. Musvær er en skjærgård utenfor Vengsøy i Troms. Der er det et geitebruk med 160 dyr til produksjon av geitemelk. På skjærgården er det også et yrende fugleliv. Bonden har observert 40 ulike hekkende fugl, inkludert grågås. Grågåsa lever også av en vegetarisk diett og liker å benytte seg av matfatet til husdyrene når de har sjansen. Beiteskadene på jordene gir store økonomiske tap for bonden hvis grågåsa får beite fritt fordi da bonden kjøpe gress for å mette dyrene sine. NIBIO forsker på omfanget av grågås-problematikken, blant annet ved beiteovervåking med viltkamera.

Grågås på jordet. Foto: Jo Jorem Aarseth, NIBIO.

Montering av viltkamera

Jeg var med på å montere viltkameraer på et av de fem jordene på Musvær. Dette jordet skal stå uforstyrret så gåsa kan beite fritt. Vi monterte fire viltkameraer i ulike vinkler for å dekke hele jordet. Viltkameraet tar opp film når noe beveger seg foran kameraet. Senere denne våren skal jeg ut til Musvær å skifte minnekort og se gjennom opptakene for å finne ut hvor lenge gåsa er på jordet ved hvert beiteforsøk.

Meg som monterer opp viltkamera. Foto: privat.

Kvalitetssikring av rapporter, videoanalyser og annet kontorsyssel

I tillegg til feltarbeid har jeg fått en smakebit på kontorarbeidet en ansatt i NIBIO gjør. Jeg har bistått i kvalitetssikring av rapporter med innspill på rettskriving og kompliserte formuleringer. Jeg har analysert videoer av reinsdyr til forskning på søvnrytmer og drøvtygging og fått lekt meg med statistiske metoder med rådataene. Her har erfaringer med kontortilværelsen, digitale ferdigheter og kunnskap om dataanalyser fra studiene kommet godt med.

Kontorpulten min på Holt. Foto: privat.

Hva har jeg erfart?

Etter å ha vært i praksis en stund har jeg erfart at hverdagen til en biolog kan være svært variert og fleksibel. Jeg har lært nye dataprogrammer og børstet støv av gamle kunnskapene mine i statistikk på kontordagene mine på NIBIO. Jeg har lært mye nytt om grågås og reinsdyr og hvordan forskning på disse dyrene kan være i praksis. Feltarbeid i nydelige omgivelser og et hyggelig kontormiljø på NIBIO har gitt mersmak. Jeg gleder meg til resten av praksisen!

Praksisen er en del av kurset BIO-2014 Praksis i næringslivet for biologistudenter.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *