Can oil and gas companies be a driver for a clean future? A case from petroleum industry

Written by PhDstudent Tahrir Jaber, REIS research group, Handelshøgskolen ved UiT.

Reflecting the call made by the United Nation to solve our current climate challenges and reduce our carbon emissions, there is a strong need for countries to improve their environmental standards. Norway was among the first countries who welcomed Paris Agreement and ensured its commitment to the UN’s 17 sustainable development goals. This made for significant changes regarding environmental policy, where renewable energy has been introduced as an alternative clean source of energy and is promoted as a climate change adaptation.

Foto: SURASAK SUWANMAKE /mostphotos.com

How has Equinor, a state-owned oil and gas company, adapted to meet the clean shift?

Equinor (formerly Statoil) is mostly owned by the Norwegian government who committed itself to a clean shift at all levels of society. This forced Statoil as an oil and gas company to reshape its strategy and invest heavily in clean energy activities to becoming a mixed-energy company. However, this shift is considered critical because the petroleum activities are crucial for the Norway’s economic growth and for funding the Norwegian welfare state. Also, investing in new clean activities requires Equinor to enhance its capabilities, knowledge and competences outside their boundaries.

Oil and gas companies in transition are required to include cultural and technological changes. Therefore, I found it interesting to understand why Equinor introduced new clean activities to the company and how people in Equinor accept and manage this clean shift. However, in order to answer those questions, I intended to collect my data through interviews and survey. This enabled me as a researcher to enrich the evidence and answer my questions more deeply.

The results show that Equinor’s owner (Norwegian state), top management team, board of directors and top leader play the most essential role in reshaping the company’s strategy in order to take a step towards a new clean shift. However, employees play an important role in strengthening this clean shift. This shows that employees understand the importance of the clean shift, accept it and are interested to develop new clean projects and introduce it to the management team.

Governments and policymakers play the most important role towards a sustainable future

This case shows us, first, the important role government plays in establishing environmental regulations that force companies to change and work to reduce their own carbon emissions. Second, it shed the light on the manager’s moral role in reshaping the company’s strategy by adopting new sustainable projects. Third, the Equinor case shows that its employees are invited to introduce any clean projects to the top management team. By this, employees will have a personal stake in the company and its success, create an opportunity for employees to share ideas, find that their contributions are valued and this enables them to contribute more.

To conclude, I believe that governments and policymakers play the most important role in achieving a sustainable future. Countries should commit to work towards reducing our emissions and have to take action in order to force companies and societies to achieve this goal. Therefore, it is extremely important for policymakers to establish new regulations and incentives that motivate companies to reduce their emissions and reward companies who intend to adopt clean activities.

 

 

 

 

Å ha et åpent sinn er viktig når vi forhandler i markeder som er kulturelt krevende

Skrevet av førsteamanuensis Gro Alteren, Handelshøgskolen ved UiT.

Regjeringen har begynt å utvikle planer for å styrke norske bedrifters posisjon i utenlandske markeder. Men planer er ikke nok for å lykkes; bedriften må ha forhandlingskompetanse for å få i havn gode avtaler. Hvert år taper norsk næringsliv store summer fordi de forhandler dårlig i markeder som er kulturelt krevende. Sjansene til å få i havn gode avtaler øker hvis bedriftene finner medarbeidere med et åpent sinn og evne til å tilpasse sin forhandlingsstil.

Åpent sinn og fleksibel forhandlingsstil skaper gode relasjoner. Foto: Lightfield/mostphotos.com

Kultur uttrykkes i våre sosiale omgivelser. Som i hvordan samfunnet er organisert med institusjoner, økonomiske systemer og lovgivning. Det kommer også frem i hvordan vi omgås med hverandre og hvilke verdier og tro som er fremtredende. Kulturelle forskjeller mellom forretningspartnere skaper usikkerhet fordi partene har ulike strategier og ulike stiler i hvordan man kommuniserer. Det kan gjøre det vanskelig å forstå hverandres interesser og prioriteringer.

Hvis disse utfordringene ikke håndteres av kompetente personer, blir det vanskelig å få informasjon som er viktig for å oppnå gode avtaler. Å få til en god kommunikasjon hvor begge parter deler viktig informasjon er avgjørende for å øke felles forståelse. For å bygge tillit er det viktig at utveksling av informasjon kommer begge parter til gode. I mange land er tillit et viktig grunnlag for å gjøre forretninger med utenlandske bedrifter. Tillit mellom partene påvirker bedriftens økonomiske og strategiske mål i positiv retning. Tillit er også en forutsetning for å finne gode løsningene når det oppstår problemer.

Åpent sinn og fleksibel forhandlingsstil skaper gode relasjoner

Jeg har vært med å gjøre forskning i den eksporterende sjømatnæringen. Det vi fant ut var at ansatte som har et åpent sinn og en fleksibel forretnings- og forhandlingsstil lykkes bedre med å etablere gode relasjoner med kunder i forskjellige kulturer (som i for eksempel Russland, Kina og Japan). Å ha et åpent sinn betyr at personen stiller spørsmål til etablerte «sannheter» av situasjonen og kunden, og er åpen for ny informasjon. En person som er åpen vil fange opp ulike taktikker som forretningspartneren bruker.

Å ha et åpent sinn er viktig for å kunne gjøre tilpasninger av forhandlingsstil som passer til situasjonen. Da reduseres risikoen for å bli utnyttet av en utenlandsk partner. Med andre ord, en person som kan tilpasse sin forretnings- og forhandlingsstil til den kulturelle sammenhengen og partnerens forhandlingsstil kan påvirke kommunikasjonen på en god måte.

Det er dyrt å ansette feil person

Det er et konkurransefordel å lykkes med forretninger i markeder som er kulturelt forskjellig. En bedrift med erfaringer fra disse markedene får mer kompetanse og gjør det enklere å utvide i andre lignende markeder. Men det kan bli dyrt å ansette «feil» person til å ivareta kunder og forbindelser i markeder som har store kulturelle forskjeller fra Norge. For å lykkes krever det personer som er gode til å redusere usikkerhet og etablere relasjoner.

En som overser viktig informasjon og trekker feil konklusjoner risikerer å ende opp med en dårlig avtale. Å investere i trening av denne personens forhandlingsferdigheter vil nok gi liten gevinst.

Hvordan kan man velge riktig kandidat?

Personlige egenskaper som graden av et åpent sinn er ofte stabil og vanskelig å endre. Bedriftsledere bør derfor rekrutterer personer som har høy grad av et åpent sinn. De med et åpent sinn er klare til å utvikle ulike forhandlingsstrategier og opplæringen vil være mindre krevende.

For å finne en person med åpent sinn bør man bruke flere verktøy i utvelgelsesprosessen. Foto: Lightfield/mostphotos.com

For å rekruttere riktig person må flere verktøy kombineres. Bedriften bør bruke intervju og spørreskjema for å avdekke «åpenheten». For eksempel holdningen til alternative tolkninger av en situasjon, holdning til ny erfaring og informasjon og evne til selvrefleksjon. Det bør også arrangeres rollespill som utfordrer kandidatens evne til å være fleksibel. Kandidaten må få teste seg i mer enn et rollespill, og gjerne med ulike team og motparter. Den utvalgte kandidaten må få oppfølging og veiledning av en kollega som har erfaring med å forhandle i kulturelt krevende markeder. Det kan skje ved at den nyrekrutterte blir en del av forhandlingsteamet, og blir med på forretningsbesøk. Da vil forhandlingskompetansen som allerede er i bedriften bli overført og videreutviklet av nye personer.

“En person som ignorerer viktig informasjon og trekker gale konklusjoner om kunden og markedet, risikerer å ende opp med en dårlig avtale”

In Mr. Wolf we trust!

Skrevet av Giovanna Bertella og Sara Lupini, forskergruppen Research on Entrepreneurship Innovation and Sustainability

Våren 2020 ble alt snudd på hodet for reiselivsnæringen på grunn av Covid-19. Etter gyldne år med turister i hopetall, var kundesegmentet for bedrifter i Tromsøregionen nærmest over natten begrenset til nordmenn. Vi vet at nordmenns ferievaner skiller seg vesentlig fra en klassisk nordlysturist. Så hvordan tiltrekke seg og beholde kunder i et radikalt endret marked? Er det mulig å skape en ny bærekraftig fremtid for reiselivsnæringen?

Nybrottsarbeid

Handelshøgskolen i Tromsø har siden mars vært en del av et samarbeidsprosjekt utenom det vanlige. Sentrale aktører innen reiseliv, kommunal sektor, akademia, kulturnæring og ulike bransjer i næringslivet samarbeider på tvers av medlemsbaser, segment og næringer. Et felles ønske er å koble ulik kunnskap og erfaring, for å sammen komme gjennom en vanskelig tid.

(illustrasjonsfoto: Elena Volf, MostPhotos)

Vi vet at behovet for innovasjon, nytenking og samarbeid er nødvendig for å tilrettelegge for et prissensitivt norsk marked. Reiselivet før covid-19 har gått så det suser i Norge. Men vi vet også at det har ført til overbelastning på både lokalsamfunn, klima og natur. 2020 har vist oss at næringen er sårbar for endringer. Et ubalansert reiseliv har dermed godt av nye kreative løsninger.

Å gjøre utfordringer om til muligheter

For å få til dette, brukes kreative metoder for innovasjon og bærekraft. Med sikte på å utvikle metoder og verktøy for å støtte den lokale økonomien startet Handelshøgskolen prosessen ved hjelp av Design Thinking. Design Thinking er en kreativ tilnærming til utvikling og prototyping av nye produkter og tjenester. I prosessen brukes forskjellige teknikker og verktøy som utløser fantasi og empati for å stimulere kritisk tenkning. Denne fremgangsmåten kan få frem latente behov og oppdage nye muligheter.

Handelshøgskolens Design Thinking Lab arrangerte workshoper for noen av de lokale bedriftene. Problemstillinger som ble presentert og diskutert var flere: Hvordan nå frem til den nye målgruppen nordmenn med tilbud som før var spisset mot utenlandske turister? Hvordan stimulere og motivere lokalbefolkningen til å benytte seg av Tromsø og området rundt – og betale for det? Hvordan kan vi utnytte ressursene på best mulig måte med alle begrensninger som stadig er i endring?

Design Thinking i praksis (foto: Maite Desiree Pettersen-Cruz )

Inspirert av disse gruppearbeidene, jobbet prosjektet videre med ulike metodikker i flere workshoper. Samarbeidsprosjektet skal hjelpe ulike næringer med å identifisere muligheter og utvikle nye produkter og tjenester som kan hjelpe den lokale økonomien nå og fremover. Vi utviklet en trinn-for-trinn verkstedmetodikk, basert på innspill og samarbeid med lokale bedrifter og aktører. Metodikken baserer seg på deltakende tilnærminger til endring, og kombinerer ideer fra Theory of Change, Design Thinking og Sustainable Business Model Canvas.

(foto: Maite Desiree Pettersen-Cruz )

Theory of Change er en tilnærming som brukes bredt i utviklingsstudier. Metoden bygger på evnen til å tenke strategisk og kritisk om ønskede endringer på samfunnsnivå. Sustainable Business Canvas er verktøy som hjelper til med å visualisere ulike komponenter som trengs når man planlegger for bærekraftige næringslivsaktiviteter. Kombinasjonen av Theory of Change og Sustainable Business Canvas sammen Design Thinking gjør det mulig å planlegge strategisk, kritisk og kreativt som svar på bærekraftige næringslivs- og samfunnsendringer.

Gode diskusjoner (foto: Maite Desiree Pettersen-Cruz )

Utviklingen og testingen av denne verkstedmetodikken har vært VELDIG GØY! Med omfattende bruk av plakater, rollespill, post-it-lapper, motiverende videoer, gruppediskusjoner og presentasjoner, ble workshop-deltakerne invitert til å komme med nye gjennomførbare ideer for å bevege den lokale økonomien i retning av en mer bærekraftig fremtid. Arbeidet hadde også som mål å skape et uformelt nettverk og allianser blant deltakerne. Et nettverk som forhåpentligvis vil vokse og involvere flere mennesker som er interesserte og engasjerte i innovasjon for bærekraft.

Metodikken kalte vi for «Mr Wolf», etter den minneverdige karakteren fra filmen Pulp Fiction – personen som i samarbeid med klientene sine «løser alle problemer». Grunnen til dette? Vi tror at bærekrafts-utfordringene for reiselivet kan møtes og løses med kreativitet, innovasjon og samarbeid.

Vi jobber nå med å analysere resultatene og er spente på utfallet. I praksis kan resultatene føre til nye produkter og tjenester og – enda viktigere – nye strategiske allianser for en mer bærekraftig fremtid.

(bilde hentet fra filmen Pulp Fiction, 1994, Miramax Films)

In Mr. Wolf we trust!

Grandmaternal shadow on health inequalities

Written by Emre Sari, The Centre for Economic Research 

Inequalities, especially health inequality, are quite complex due to the economic, technological, and cultural developments of nations, and globalization. What is it that inspires economists to think ahead of their scope of expertise concerning social inequalities in health?

Health is one of the main determinants of well-being as an economic resource. It helps to measure the quality of human capital. On the other hand, differences in individual and even neighbourhood socioeconomic status are among the main mechanisms underlying health inequalities. When we take a more in-depth look at health inequalities for adults, it is clear that this problem cannot be fully explained only by adulthood health choices and socioeconomic status. – Even conditions in early life and mild shocks in the womb may affect health later in life.

In a current study, we focus on health transmission from grandmother to grandchild. We want to understand how the health of a grandchild gets effected by shiftings in ecenomy during the grandmother’s pregnancy of the grandchild’s mother.

Our question is: How far does the origin of our current health condition go?

Our research examined population counts in Rendalen, covering the period 1733-1925.

By testing an up-to-date hypothesis through a historical data set, we can open a door for understanding later in life health inequalities. Thanks to the fetal origins hypothesis, we know that our mother’s health and even her socioeconomic status have a significant impact on our health today. With this study, we take this one step further and include the grandmother to our health equation.

Ultimately, the next question is: Why is it important to understand the roots of our unfortunate health outcomes today? Except for acute injuries, some infectious and genetic diseases, there may be many resources behind your health outcomes. Life-style, education, income, occupational status, and neighbourhood, are factors affecting our health. Those variables can be changed somehow within your life span. However, what you inherited by birth cannot be reversed easily without identifying it clearly. Therefore, we must proceed to the very root of the problem and set the diagnosis correctly to intervene in time to prevent future negativities.

Emre Sari

Our findings are critical to shed light on health outcomes from an intergenerational perspective. However, many studies with more modern data should be conducted in the following years.

For future Research, we will investigate deeper into intergenerational mechanisms of health transmission, linking Tromsø Study Data (Tromsøundersøkelsen) with Norwegian Historical Population Register data.

 

 

References

  • Barker, D. J. P. (1990). The fetal and infant origins of adult disease. BMJ: British Medical Journal, 301(6761), 1111.
  • O’Donnell, O., Van Doorslaer, E., & Van Ourti, T. (2015). Health and inequality. Handbook of Income Distribution. https://doi.org/10.1016/B978-0-444-59429-7.00018-2
  • Schultz, T. W. (1961). Investment in human capital. American Economic Association, 51(1), 1–17.

Strategi, styring og ledelse? Stipendiatene er på saken!

Av forskergruppelederne Trude Høgvold Olsen og Elsa Solstad

I forskergruppa Strategi, Styring og Ledelse ved Handelshøgskolen forsker vi på små og mellomstore bedrifter i nordområdene. Disse bedriftene må være konkurransedyktige på pris, kvalitet og leveringsevne. Samtidig opererer de ofte ut i fra små lokalsamfunn der det kan være utfordrende å rekruttere kompetent arbeidskraft, og der lokalsamfunnene forventer at bedriften tar ansvar både for arbeidsplasser og for stedsutvikling. Bedriftene møter altså motstridende forventninger. Vi studerer hvordan de rigger seg for konkurransen nå og i framtida gjennom sitt arbeid med strategi, styring og ledelse.

Vi ønsker å gi dere en smakebit av denne forskninga, og presenterer her våre 5 PhD-stipendiater og deres prosjekter. Alle studerer temaer som ligger innenfor forskergruppas fokus. Noen av dem har nettopp startet, andre er snart ferdige. Bli med oss og heie dem fram!

Hilde Hannevig: Balansen mellom drift og utvikling i små- og mellomstore selskaper

En bedrift som bare utnytter eksisterende ressurser uten å utforske nye forretningsmuligheter er dømt til å mislykkes på lang sikt. Men stemmer påstanden når markedet ikke oppfyller prinsippet om fri konkurranse, og konkurransearenaen er relativt stabil? Dette undersøker jeg i mitt doktorgradsprosjekt.

Hilde Hannevig (foto: Privat).

Med data fra den norske havgående ringnotflåten har vi undersøkt om påstanden stemmer i regulerte markeder, der konkurransearenaen er stabil og styrt av strenge rammer. I fiskerisektoren er fiskekvoter fast fordelt mellom fartøyer og det er ingen intern konkurranse om fiskeressursene. Resultatet var overraskende. Noen båter brukte utforskingsstrategien. Men vi fant at båtene som ikke utforsket i særlig grad, men som utnyttet og forbedret eksisterende ressurser, hadde bedre økonomiske resultater (Hannevig & Bertheussen, 2020). Dette kan bety at små- og mellomstore bedrifter som opererer i sterkt regulerte bransjer med lite rom for å øke prestasjoner gjennom utvikling av ny teknologi, produkter eller markeder, ikke bør velge en strategi med stor grad av ny utvikling. Det kan vise seg å være ulønnsomt.

I Nord-Norge består næringslivet hovedsakelig av små- og mellomstore bedrifter. Men hvordan overlever noen av disse i skiftende markeder over mange år, mens mange ikke gjør det? Faktorer som endret etterspørsel, rask teknologisk utvikling, eller nye konkurrenter kan by på utfordringer i et kontinuerlig skiftende marked.

Det er forsket mye på hvordan store multinasjonale selskaper håndterer utfordringer knyttet til balansen mellom drift og utvikling, med å tilpasse seg omgivelsene. Likevel lurer vi fortsatt på hvordan små- og mellomstore bedrifter, med begrensede ressurser, klarer denne balansegangen. I et fler-case studie ser jeg at eieres og lederes roller og holdninger til utvikling påvirker balansen mellom nyutvikling og utvikling av eksisterende ressurser. Det kan finnes forskjeller mellom bedrifter ledet av eierne, og med ansatte ledere. Jeg håper resultatet av studiet vil bidra til økt forståelse for hvordan små- og mellomstore selskaper overlever over tid.

Renathe E. Jakobsen: Prosjektifisering i norske kommuner

Prosjekter har blitt en stadig mer populær arbeidsform i flere sektorer, også i norske kommuner. Denne trenden omtales som prosjektifisering. Men hva skjer når flere oppgaver, spesielt innen utvikling og fornying, skal foregå i prosjekter i norske kommuner? Dette undersøker jeg i min doktorgrad.

Renathe E. Jakobsen (foto: Kine Sandnes)

Kommunal sektor er en viktig aktør i den norske velferdsstaten. Tradisjonelt har norske kommuner hatt en form for byråkratisk organisering. Denne organiseringen kan gjøre det spesielt interessant å forstå bruken av prosjekter i administrasjon og forvaltning. Forskningslitteraturen innen prosjektifisering påpeker at det har vært lite fokus på hvordan prosjekter som organisasjonsform har spredd seg til offentlig sektor. Det kan avhandlingen min bidra med kunnskap til.

Jeg har sammenfattet kunnskap fra eksisterende litteratur om fenomenet. Nå er jeg i gang med datainnsamlingen der jeg intervjuer offentlig ansatte og politikere om det samme. Jeg ønsker å finne ut hva som driver kommuner til å løse oppgaver i prosjekter. Ikke minst håper jeg å belyse hva prosjektifisering har å si for kommunene som organisasjon og for politikkutforming.

Kristian Wærness: Økonomistyring i lakseoppdrettsnæringen

Norge har vært verdens største produsent av laks i mange år. De første lakseoppdretterne startet for rundt 50 år siden, og lakseoppdrett er i dag den viktigste eksportnæringen i Norge ved siden av olje og gass. Lakseoppdrett er svært lønnsomt for flere av aktørene, og mange oppnår såkalt superprofitt. – Hvorfor er det slik at lønnsomheten i næringen er langt over det normale? I hvor stor grad og hvordan kan dette knyttes til økonomistyringen i de ulike selskapene?

Bilde: Mostphotos.

Innsikt i hvordan økonomistyringen foregår er viktig i en næring i hurtig endring. Oppdrettsnæringen står overfor flere utfordringer som blant annet må løses gjennom forskning og kompetanseutvikling. Regjeringen har gitt klare signaler på at den støtter en mangedobling av produksjonen av oppdrettslaks de nærmeste årene.

Noe av hensikten med økonomistyringssystemer er å gi informasjon til å vurdere og styre prestasjoner på best mulig måte i lys av organisatoriske ressurser. Systemene er viktige for å realisere organisasjoners strategier – som igjen skal sørge for konkurransemessige fortrinn. Økonomistyringssystemene består gjerne av flere deler som påvirkes av hverandre. Det kan derfor være fornuftig å studere disse som en pakke bestående av ulike deler, fremfor å studere de ulike delene isolert. Forskning viser at dette kan være lønnsomt.

Kristian Wærness (foto: Privat).

Jeg studerer økonomistyringen i norsk lakseoppdrettsnæring ved å bruke et rammeverk som har et pakkeperspektiv. Det skal kunne gi en bedre forståelse for hvordan organisasjoner kan utforme kontrollsystemer for å sikre ønskede resultater. Forskningsresultatene vil ikke bare kunne være interessante for aktører innen norsk lakseoppdrett, men for aktører i mange ulike bransjer rundt om i verden.

Jørgen Breivik: Effektivitet i et kunde- og varehandelsperspektiv

Jørgen Breivik (foto: Kine Sandnes).

Effektivitet handler i hovedsak om å bruke minst mulig ressurser for å skape et produkt eller tjeneste. Effektivitet er viktig for de fleste bedrifter fordi det er med på å opprettholde konkurransekraft. Men visste du at en «rask» tur i butikken uten handlevogn eller kurv, er lite effektivt?

I mitt PhD-prosjekt undersøker jeg to perspektiver på effektivitet innen varehandel. For det første ser jeg nærmere på varelagereffektivitet. Jeg har funnet ut at kjedetilhørighet, størrelse på bedriften, geografisk lokalisering, antall innbyggere, avstand til regionsenter og tidstrend bidrar til å forklare hvorfor noen bedrifter er mer effektive enn andre (Breivik, 2019; Breivik, Thyholdt & Myrland, 2018). For det andre ser jeg på om kundeatferd i butikk kan beskrive kundeeffektivitet. Vi har undersøkt om alder og kjønn, og størrelsen på handlekurven har noe å si for hvor effektiv kundens handletur er (Larsen, Sigurdsson, Breivik, Fagerstrøm & Foxall, 2019).

Vi har også undersøkt kundens valg av hjelpemiddel (kurv, vogn eller ingenting) på handleturen (Larsen, Sigurdsson, Breivik & Orquin, 2020). Vi fant at valg av hjelpemiddel var den eneste faktoren som kunne forklare de store variasjonene i kundeatferd på dagligvarebutikken. Kunder som velger å gjennomføre handleturen uten bruk av hjelpemiddel er de minst effektive. Det vi fant har betydning for dagens kunnskap på fagområdet. Det har også betydning for ledelse og styring av virksomheter innen varehandelen. Funnene kan hjelpe ledere til å vurdere hvor effektiv butikken er på å holde et optimalt sammensatt varelager, butikkens utvikling over tid og gjøre sammenlikninger med andre.

Heidi Angell Strøm: Nordnorske kulturentreprenører i storm og i stilla

Heidi Angell Strøm (foto: Tomas Rolland).

Kulturentreprenører lever av kunst og kultur. Vi trenger kulturentreprenører, men å leve av kunst og kultur er utfordrende. Kulturentreprenørene i nord bor langt borte fra de store markedene og bevilgende myndigheter. De har lang reisevei til tilgjengelige nettverk i en bransje som i stor grad bygger sine referanser på bekjentskap. I tillegg har de nå en pandemi hengende over seg som gjør at de ikke kan utøve sin kunst og kultur som før. Hva skal til for at kulturentreprenører skal kunne leve og bo i Nord-Norge?

Det fascinerende med kulturentreprenørene er at de er kontinuerlig nyskapende – men hvordan klarer de det? Hvordan klarer de å være nyskapende samtidig som de opererer i et minefelt av spenninger? Spenninger der de på den ene siden må ivareta kunstnerisk kvalitet, mens de på den andre siden må tilpasse et produkt for et marked. I dette spennet mellom børs og katedral, mellom markedskreftene og kunsten ligger det et hav av muligheter og trusler.

Illustrasjon: Julian Høgset, Grafiske tjenester UiT.

Jeg startet med en litteraturstudie sammen med to av veilederne mine (Strøm, Olsen & Foss, 2020). Fokuset var på hvordan litteraturen har beskrevet de utfordringene som kulturentreprenører møter. Funnene viste at utfordringene var relatert til det å være en administrativ blekksprut, være nytenkende hele tiden, utvikle forretningsplaner og lede en bedrift, samt bygge nettverk. Akkurat nå er jeg midt i feltarbeidet. Jeg er på en digital reise i rundt i Nord-Norge for å intervjue kreative mennesker som bor i nord og lever av kunst og kultur. De har delt av sine erfaringer om utfordringene de står i. Resultatene av denne forskningen gleder jeg meg stort til å få dele med dere etter jul.

 

PhD-studentenes publiserte arbeider

Breivik, J. (2019). Retail chain affiliation and time trend effects on inventory turnover in Norwegian SMEs. Cogent Business and Management, 6(1), 1–17. https://doi.org/10.1080/23311975.2019.1604932

Hannevig, H., & Bertheussen, B.A. (2020). The exploitation-exploration dilemma of fishing vessels with institutionally protected quota shares. Frontiers in Marine Science, Vol. 7, Article 436. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00436

Larsen, N. M., Sigurdsson, V., Breivik, J., & Orquin, J. L. (2020). The heterogeneity of shoppers’ supermarket behaviors based on the use of carrying equipment. Journal of Business Research, 108(February 2019), 390–400. https://doi.org/10.1016/j.jbusres.2019.12.024

Larsen, N. M., Sigurdsson, V., Breivik, J., Fagerstrøm, A., & Foxall, G. R. (2020). The marketing firm: Retailer and consumer contingencies. Managerial and Decision Economics, 41(2), 203–215. https://doi.org/10.1002/mde.3053

Strøm, H. A. (2018) Creativity in Science – Scientific Essay. InFormation – Nordic Journal of Art and Research,7 (1). https://doi.org/10.7577/information.v7i1.3084

Strøm, H.A., Olsen, T.H., & Foss, L. (2020). Tensions for Cultural Entrepreneurs Managing Continuous Innovation: A Systematic Literature Review. International Journal of Arts Management. Akseptert for publisering.

Raphaelle Descoteaux vant Forsker Grand Prix i Tromsø 2020!

Årets FGP-vinnere i Tromsø. Foto: Jonatan Ottesen.

Formidling av ypperste klasse og sterk BFE-innsats i årets regionale finale i Forsker Grand Prix! Raphaelle Descoteaux og Bente Johnsen vant delfinanlen i Tromsø. På lørdag representerer de UiT i den nasjonale finalen i Trondheim.

Sterk BFE-innsats

10 dyktige stipendiater fra UiT presenterte forskningen sin i årets regionale finale på Driv. BFE stilte sterkt med to av dem, Raphaelle Descoteaux fra Institutt for arktisk og marin biologi og Heidi Angell Strøm fra Handelshøgskolen. Begge gikk videre til superfinalen!

Raphaelle fikk skryt av juryen for engasjerende og personlig fortellerteknikk. Foto: Christian Halvorsen.

 

Raphaelle dro publikum med på en engasjerende reise under havoverflaten. Hun forsker på babyene til sjøstjerner og anemoner, og hvordan de bidrar til spredningen av artene på havets bunn.

 

 

Heidi Angell Strøm fra Handelshøgskolen kom på tredjeplass i superfinalen med sitt show om nordnorske kulturentreprenører. Foto: Christian Halvorsen

 

Heidi leverte et forrykende sceneshow om kulturentreprenører i nord. Vi fikk innblikk i hvordan nordnorske kulturentreprenører håndterer spenningen mellom kunst og marked, langt unna bevilgende myndigheter. 

 

 

 

I juryen satt kunstner, musiker, regissør og produsent Elle Márjá Eira, journalist i NRK Hege Iren Hansen, og prorektor ved UiT Kenneth Ruud. De hadde et vanskelig valg, og ga begge kandidatene velfortjent skryt for levende, engasjerende og god forkningsformidling.

Nå heier vi videre på Raphaelle i den nasjonale finalen på Byscenen i Trondheim på lørdag!

Hva skal vi med utdanning i framtidens arbeidsliv?

Skrevet av dekan Kathrine Tveiterås.

Vil det være behov for våre studenter i fremtiden?  Foto: Krisana Antharith/mostphotos.com

Semesterstart er like vakkert hver år. Gangene fylles av spente og nysgjerrige studenter som har satt av år av livet sitt for å tilegne seg formell kompetanse. De har kommet for å lære. Og selv om årets semesterstart er ulik alle andre grunnet behovet for smittevern, er også høstens oppstart preget av forventninger, faddergrupper og forelesninger i skjønn forening. Spørsmålet er likevel, vil det være behov for dem? Vil vi i framtiden trenge arbeidstakere med formell kompetanse innen fagområder som biologi, fiskeri og økonomi?

Spørsmålet er betimelig fordi man mener ferdigheter som samarbeid, kommunikasjon og kreativitet er det som vil etterspørres i framtiden. Dette henger sammen med at digitaliseringen av samfunnet reduserer verdien av både informasjon og fysisk arbeidskraft, fordi digitale løsninger både er billigere og mer effektive. Samtidig er de store utfordringene verdenssamfunnet står ovenfor, som klimaendringer, mat og energi til en voksende befolkning, avhengig av tverrfaglige løsninger og samarbeid på tvers av sektorer. Det å kunne jobbe og skape løsninger i team vil derfor veie tyngre og tyngre på CV-en. Det samme vil evnen til å omstille seg raskt, som også Covid-19 pandemien er et eksempel på.

De etterspurte ferdighetene utfordrer akademia. Arbeidserfaring og organisasjonsarbeid vil trolig gi vel så bra trening i evnen til å samarbeide og kommunisere. Universitetene er etablert for å utvikle vitenskap, tenke store tanker og å drive kunnskapsbasen framover. Dette er langsiktig arbeid og universitetene er ikke kjent for å være spesielt kjapp i vendingene. Ettersom universitetene oftest er organisert etter fagområder har det også utviklet seg en kultur preget av silotenkning, med egne tradisjoner og metoder for hvert fagområde. Dette gjør det utfordrende med reelt samarbeid på tvers. Hadde vi primært utdannet framtidige forskere er det ikke sikkert utfordringene hadde vært så store. Men nå er utdanning tilgjengelig for alle og de aller fleste ender opp i et arbeidsliv utenfor akademia.

Ferdigheter som samarbeid, kommunikasjon og kreativitet vil etterspørres i framtiden. Foto: Edvard Kristiansen-Edvardk.com

På den andre siden er kritisk tenkning og kreativitet selve nerven i forskning. De største endringer, utvikling og innovasjon har sitt opphav i forskningsmiljøene. Studier av innovative bedrifter viser at det er de som evner å kombinere praktisk erfaring med vitenskapelig kunnskap er de som skaper innovasjoner med størst verdi. Dersom vi slutter å satse på grunnforskning fordi vi ikke har tid til vente på svarene vil det med andre ord kunne koste oss dyrt på sikt. Går det an å tenke på samme måte med utdanning? At også den faglige kompetansen har en verdi i seg selv?

Framtidsferdigheter setter fokus på at verdien av de humane ferdighetene kommer til å bli større når verden blir mer kompleks og automatisert. Det understreker at det fins en type generell kompetanse som alle arbeidstakere burde utvikle. Men en slik breddekompetanse uten faglig dybde vil være for generell, og heller ikke egnet til å løse de utfordringene vi står ovenfor. Nøkkelen må være kombinasjonen av den faglige dybdekunnskapen og de generelle breddeferdighetene.

I framtiden vil vi altså fortsatt trenge arbeidstakere med formell kompetanse innen fagområder som biologi, fiskeri og økonomi. Disse arbeidstakerne skal også stille kritiske spørsmål og delta i utviklingen av kreative løsninger gjennom å kunne kommunisere og samarbeide godt. På BFE jobber vi hele tiden med å utvikle våre programmer for å få til disse kombinasjonene. Vi har kommet godt i gang med praksis, problembasert læring og andre studentaktive læringsformer. Covid-19-pandemien setter ikke dette arbeidet på vent, men tvinger oss til å finne andre løsninger enn de først hadde tenkt. Også universitetsansatte har godt av å utvikle slike ferdigheter.

Ni nye næringslivsmentorer ved BFE

Skrevet av Lena Korsnes.

BFE satser på ordningen med næringslivsmentorer. Slik vil vi fortsatt være en relevant og dyktig leverandør av fremtidens arbeidstakere. Bli kjent med våre nye mentorer for 2020! 

Næringslivsmentorene skal styrke samarbeidet mellom næringsliv, akademia og studenter. Foto: David Jensen/ UiT

Møteplasser der studenter, fagmiljø og arbeidslivet kommer i direkte kontakt med hverandre har stor betydning for fremtidig arbeidsliv i nord. Målet med mentorordningen er å styrke nettverkssamarbeidet mellom næringsliv og akademia og bidra til gjensidig kunnskapsutveksling.

Mentorene får en sentral rolle i å formidle kontakt og skape tettere dialog mellom studenter og arbeidsliv, i samarbeid med fagmiljøene. Kontakt med næringslivet gir studenter praktisk påfyll til den teoretiske verktøykassen. Ved å bli kjent med ekte problemstillinger i næringslivet får studenter kjenne på pulsen i arbeidslivet og koble kompetanse og ideer til reelle prosjekter. En vinn-vinn-situasjon for alle parter.

Av de totalt 18 engasjerte næringslivsmentorene ved UiT for 2020, er ni tilknyttet BFE-miljøer.

Bli kjent med våre nye mentorer og hva som motiverer dem for arbeidet:

Ida Kristine Jacobsen. Foto: Sander Torneus/ Clarion Hotel The Edge

 

Ida K. Jakobsen (Choice Hotels) er næringslivsmentor ved Handelshøgskolen, Tromsø.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Ida Jakobsen”

 

 

Christian Chramer, NHO.  Foto: Marius Fiskum © Norges sjømatråd.

 

 

Christian Chramer (NHO) er næringslivsmentor ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Christian Chramer”

 

Lone Hegg, Kreativ Industri. Foto: Zbiginiew «Ziggi» Wantuch.

 

 

Lone Hegg (Kreativ Industri) er næringslivsmentor ved Handelshøgskolen, Alta.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Lone Hegg”

 

Bjørn Tore Hagberg, SmartDok. Foto: privat

 

 

 

Bjørn Tore Hagberg (SmartDok) er næringslivsmentor ved Handelshøgskolen, Alta.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Bjørn Tore Hagberg”

 

Stein Kristiansen, LO Troms. Foto: LO Norge.

 

 

Stein Kristiansen (LO Troms) er næringslivsmentor ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Stein Kristiansen”

 

Bjørnar Bull, Arges. Foto: privat.

 

 

Bjørnar Bull (Arges) er næringslivsmentor ved Handelshøgskolen, Alta.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Bjørnar Bull”

 

Kristian Amundsen, Vår Energi. Foto: privat.

 

 

Kristian Amundsen (Vår Energi) er næringslivsmentor ved Handelshøgskolen, Alta.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Kristian Amundsen”

 

Jo Strømholt, Finnfjord AS. Foto: privat.

 

 

Jo Strømholt (Finnfjord as) er næringslivsmentor ved  Norges fiskerihøgskole, Tromsø.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Jo Strømholt”

 

 

Are Smuk Figved, Finnmark Rein. Foto: Knut Åserud.

 

Are Smuk Figved (Finnmark Rein) er næringslivsmentor ved Handelshøgskolen, Alta.

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Are Smuk Figved”

 

 

 

 

 

Om næringslivsmentor-ordningen ved UiT

UiT sin samarbeidsportal for private og offentlige virksomheter