Ni nye næringslivsmentorer ved BFE

Skrevet av Lena Korsnes.

BFE satser på ordningen med næringslivsmentorer. Slik vil vi fortsatt være en relevant og dyktig leverandør av fremtidens arbeidstakere. Bli kjent med våre nye mentorer for 2020! 

Næringslivsmentorene skal styrke samarbeidet mellom næringsliv, akademia og studenter. Foto: David Jensen/ UiT

Møteplasser der studenter, fagmiljø og arbeidslivet kommer i direkte kontakt med hverandre har stor betydning for fremtidig arbeidsliv i nord. Målet med mentorordningen er å styrke nettverkssamarbeidet mellom næringsliv og akademia og bidra til gjensidig kunnskapsutveksling.

Mentorene får en sentral rolle i å formidle kontakt og skape tettere dialog mellom studenter og arbeidsliv, i samarbeid med fagmiljøene. Kontakt med næringslivet gir studenter praktisk påfyll til den teoretiske verktøykassen. Ved å bli kjent med ekte problemstillinger i næringslivet får studenter kjenne på pulsen i arbeidslivet og koble kompetanse og ideer til reelle prosjekter. En vinn-vinn-situasjon for alle parter.

Av de totalt 18 engasjerte næringslivsmentorene ved UiT for 2020, er ni tilknyttet BFE-miljøer.

Bli kjent med våre nye mentorer og hva som motiverer dem for arbeidet:

Ida Kristine Jacobsen. Foto: Sander Torneus/ Clarion Hotel The Edge

 

Ida K. Jakobsen (Choice Hotels) er næringslivsmentor ved Handelshøgskolen, Tromsø.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Ida Jakobsen”

 

 

Christian Chramer, NHO.  Foto: Marius Fiskum © Norges sjømatråd.

 

 

Christian Chramer (NHO) er næringslivsmentor ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Christian Chramer”

 

Lone Hegg, Kreativ Industri. Foto: Zbiginiew «Ziggi» Wantuch.

 

 

Lone Hegg (Kreativ Industri) er næringslivsmentor ved Handelshøgskolen, Alta.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Lone Hegg”

 

Bjørn Tore Hagberg, SmartDok. Foto: privat

 

 

 

Bjørn Tore Hagberg (SmartDok) er næringslivsmentor ved Handelshøgskolen, Alta.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Bjørn Tore Hagberg”

 

Stein Kristiansen, LO Troms. Foto: LO Norge.

 

 

Stein Kristiansen (LO Troms) er næringslivsmentor ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Stein Kristiansen”

 

Bjørnar Bull, Arges. Foto: privat.

 

 

Bjørnar Bull (Arges) er næringslivsmentor ved Handelshøgskolen, Alta.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Bjørnar Bull”

 

Kristian Amundsen, Vår Energi. Foto: privat.

 

 

Kristian Amundsen (Vår Energi) er næringslivsmentor ved Handelshøgskolen, Alta.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Kristian Amundsen”

 

Jo Strømholt, Finnfjord AS. Foto: privat.

 

 

Jo Strømholt (Finnfjord as) er næringslivsmentor ved  Norges fiskerihøgskole, Tromsø.

 

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Jo Strømholt”

 

 

Are Smuk Figved, Finnmark Rein. Foto: Knut Åserud.

 

Are Smuk Figved (Finnmark Rein) er næringslivsmentor ved Handelshøgskolen, Alta.

Se videoen “Derfor vil jeg være næringslivsmentor med Are Smuk Figved”

 

 

 

 

 

Om næringslivsmentor-ordningen ved UiT

UiT sin samarbeidsportal for private og offentlige virksomheter

Små mengder oljesøl vil skade polartorsken

Skrevet av Sunniva Katharina Thode.

Den lille, men viktige, polartorsken i Arktis skades av små mengder oljesøl, ifølge ny forskning.

Polartorsken er en viktig fiskeart i Arktis. Isen i Arktis blir mindre og det har gjort havet i nord mer tilgjengelig for oss mennesker. Når det blir mer trafikk, øker sjansen for oljeforurensning. Hva skjer med polartorsken hvis menneskene gjør en feil og forurenser med olje i Arktis?

Polartorskyngel skades av små mengder oljesøl. Den øverste yngelen er ikke utsatt for oljesøl mens de nederste ynglene er utsatt. Ynglene som ble utsatt for oljesøl er deformerte, mangler næring i plommesekken og er veksthemmet. Foto: Morgan Bender.

Små mengder oljesøl skader yngelen

Morgan Bender på laben. Foto: privat

Forsker Morgan Bender har vært «barnepasser» for polartorsk på laben. For noen har hun gjort lablivet til fisken, eggene og yngelen så likt i det fri som det er mulig å få til i en lab. For andre har hun økt temperaturen i vannet og forurenset vannet med råolje. Hun har funnet ut at eggene og yngelen tåler forurensing av råolje veldig dårlig.

Bare fem dråper olje i et stort basseng vann vil skade polartorskyngelen, sier Bender.

Hun har også forsket på når i livet til polartorsken oljeforurensning vil være mest skadelig.

– Polartorsken er mest sårbare for oljesøl når de er egg, yngel og rett etter de har gytt, sier hun.

Polartorskegg er sårbare for oljeforurensing. Foto: Morgan Bender

Polartorsken blir mer sårbare av økt temperatur

Det har blitt varmere i Arktis. Artene som lever i Arktis er godt tilpasset kalde temperaturer. Bender har forsket på hvordan polartorsken tåler oljesøl hvis havtemperaturene blir varmere. Hun har funnet ut at bare en økning på 2,3°C i havet gjør at polartorskens egg og yngel tar enda større skade.

– Vi må se mer på hvordan dyrene i Arktis tåler flere endringer samtidig, avslutter Bender.

Morgan Bender deltok i Forsker Grand Prix med sin forskning i 2018. Foto: privat.

Mer om polartorsken

Polartorsk er en nøkkelart i det arktiske økosystemet. En nøkkelart er en art som har en viktig rolle for balansen i et økosystem. Polartorsken sin viktige rolle er energioverføring fra dypet og opp i havoverflaten. Den spiser zooplankton på havdypet og spises av sjøfugl og annen fisk. Den kan bli opptil 50 cm lang, men er sjelden lengre enn 30 cm. Eggene og yngelen utvikler seg i små hulrom rett under havisen i Arktis og går dypere og dypere ned i havet jo større den blir.

Illustrasjon fra Benders avhandling.

Morgan Bender disputerte for graden PhD i naturvitenskap den 12. juni 2020 med avhandlingen ”Polar Cod in a Changing Arctic. Toxicity of crude oil on sensitive life history stages of a key Arctic species”. Veiledere for avhandlingen har vært førsteamanuensis Jasmine Nahrgang (Institutt for arktisk og marin biologi, UiT), Dr. Marianne Frantzen (Akvaplan-niva), Dr. James Meador (National Oceanic and Atmospheric Administration Fisheries Division in Seattle, USA) og Dr. Maxime Geoffroy (Fisheries and Marine Institute of Memorial University of Newfoundland in St. John’s Newfoundland, Canada). Bedømmelseskomiteen bestod av professor Daniela Pampanin (Universitetet i Stavanger) som førsteopponent, professor Jérôme Cachot (University of Bordeaux) som andreopponent og professor Stefano Peruzzi (Institutt for arktisk og marin biologi, UiT) som internt medlem og leder av komitéen. Disputasen ble ledet av dekan Kathrine Tveiterås (Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, UiT).

Relaterte linker:

Avhandlingen “Polar Cod in a Changing Arctic” 

https://nordnorskdebatt.no/article/polartorskens-usikre-oppvekst-i

https://site.uit.no/ewma/2016/10/20/is-sperm-of-polar-cod-sensitive-to-petroleum/