Can oil and gas companies be a driver for a clean future? A case from petroleum industry

Written by PhDstudent Tahrir Jaber, REIS research group, Handelshøgskolen ved UiT.

Reflecting the call made by the United Nation to solve our current climate challenges and reduce our carbon emissions, there is a strong need for countries to improve their environmental standards. Norway was among the first countries who welcomed Paris Agreement and ensured its commitment to the UN’s 17 sustainable development goals. This made for significant changes regarding environmental policy, where renewable energy has been introduced as an alternative clean source of energy and is promoted as a climate change adaptation.

Foto: SURASAK SUWANMAKE /mostphotos.com

How has Equinor, a state-owned oil and gas company, adapted to meet the clean shift?

Equinor (formerly Statoil) is mostly owned by the Norwegian government who committed itself to a clean shift at all levels of society. This forced Statoil as an oil and gas company to reshape its strategy and invest heavily in clean energy activities to becoming a mixed-energy company. However, this shift is considered critical because the petroleum activities are crucial for the Norway’s economic growth and for funding the Norwegian welfare state. Also, investing in new clean activities requires Equinor to enhance its capabilities, knowledge and competences outside their boundaries.

Oil and gas companies in transition are required to include cultural and technological changes. Therefore, I found it interesting to understand why Equinor introduced new clean activities to the company and how people in Equinor accept and manage this clean shift. However, in order to answer those questions, I intended to collect my data through interviews and survey. This enabled me as a researcher to enrich the evidence and answer my questions more deeply.

The results show that Equinor’s owner (Norwegian state), top management team, board of directors and top leader play the most essential role in reshaping the company’s strategy in order to take a step towards a new clean shift. However, employees play an important role in strengthening this clean shift. This shows that employees understand the importance of the clean shift, accept it and are interested to develop new clean projects and introduce it to the management team.

Governments and policymakers play the most important role towards a sustainable future

This case shows us, first, the important role government plays in establishing environmental regulations that force companies to change and work to reduce their own carbon emissions. Second, it shed the light on the manager’s moral role in reshaping the company’s strategy by adopting new sustainable projects. Third, the Equinor case shows that its employees are invited to introduce any clean projects to the top management team. By this, employees will have a personal stake in the company and its success, create an opportunity for employees to share ideas, find that their contributions are valued and this enables them to contribute more.

To conclude, I believe that governments and policymakers play the most important role in achieving a sustainable future. Countries should commit to work towards reducing our emissions and have to take action in order to force companies and societies to achieve this goal. Therefore, it is extremely important for policymakers to establish new regulations and incentives that motivate companies to reduce their emissions and reward companies who intend to adopt clean activities.

 

 

 

 

Strategi, styring og ledelse? Stipendiatene er på saken!

Av forskergruppelederne Trude Høgvold Olsen og Elsa Solstad

I forskergruppa Strategi, Styring og Ledelse ved Handelshøgskolen forsker vi på små og mellomstore bedrifter i nordområdene. Disse bedriftene må være konkurransedyktige på pris, kvalitet og leveringsevne. Samtidig opererer de ofte ut i fra små lokalsamfunn der det kan være utfordrende å rekruttere kompetent arbeidskraft, og der lokalsamfunnene forventer at bedriften tar ansvar både for arbeidsplasser og for stedsutvikling. Bedriftene møter altså motstridende forventninger. Vi studerer hvordan de rigger seg for konkurransen nå og i framtida gjennom sitt arbeid med strategi, styring og ledelse.

Vi ønsker å gi dere en smakebit av denne forskninga, og presenterer her våre 5 PhD-stipendiater og deres prosjekter. Alle studerer temaer som ligger innenfor forskergruppas fokus. Noen av dem har nettopp startet, andre er snart ferdige. Bli med oss og heie dem fram!

Hilde Hannevig: Balansen mellom drift og utvikling i små- og mellomstore selskaper

En bedrift som bare utnytter eksisterende ressurser uten å utforske nye forretningsmuligheter er dømt til å mislykkes på lang sikt. Men stemmer påstanden når markedet ikke oppfyller prinsippet om fri konkurranse, og konkurransearenaen er relativt stabil? Dette undersøker jeg i mitt doktorgradsprosjekt.

Hilde Hannevig (foto: Privat).

Med data fra den norske havgående ringnotflåten har vi undersøkt om påstanden stemmer i regulerte markeder, der konkurransearenaen er stabil og styrt av strenge rammer. I fiskerisektoren er fiskekvoter fast fordelt mellom fartøyer og det er ingen intern konkurranse om fiskeressursene. Resultatet var overraskende. Noen båter brukte utforskingsstrategien. Men vi fant at båtene som ikke utforsket i særlig grad, men som utnyttet og forbedret eksisterende ressurser, hadde bedre økonomiske resultater (Hannevig & Bertheussen, 2020). Dette kan bety at små- og mellomstore bedrifter som opererer i sterkt regulerte bransjer med lite rom for å øke prestasjoner gjennom utvikling av ny teknologi, produkter eller markeder, ikke bør velge en strategi med stor grad av ny utvikling. Det kan vise seg å være ulønnsomt.

I Nord-Norge består næringslivet hovedsakelig av små- og mellomstore bedrifter. Men hvordan overlever noen av disse i skiftende markeder over mange år, mens mange ikke gjør det? Faktorer som endret etterspørsel, rask teknologisk utvikling, eller nye konkurrenter kan by på utfordringer i et kontinuerlig skiftende marked.

Det er forsket mye på hvordan store multinasjonale selskaper håndterer utfordringer knyttet til balansen mellom drift og utvikling, med å tilpasse seg omgivelsene. Likevel lurer vi fortsatt på hvordan små- og mellomstore bedrifter, med begrensede ressurser, klarer denne balansegangen. I et fler-case studie ser jeg at eieres og lederes roller og holdninger til utvikling påvirker balansen mellom nyutvikling og utvikling av eksisterende ressurser. Det kan finnes forskjeller mellom bedrifter ledet av eierne, og med ansatte ledere. Jeg håper resultatet av studiet vil bidra til økt forståelse for hvordan små- og mellomstore selskaper overlever over tid.

Renathe E. Jakobsen: Prosjektifisering i norske kommuner

Prosjekter har blitt en stadig mer populær arbeidsform i flere sektorer, også i norske kommuner. Denne trenden omtales som prosjektifisering. Men hva skjer når flere oppgaver, spesielt innen utvikling og fornying, skal foregå i prosjekter i norske kommuner? Dette undersøker jeg i min doktorgrad.

Renathe E. Jakobsen (foto: Kine Sandnes)

Kommunal sektor er en viktig aktør i den norske velferdsstaten. Tradisjonelt har norske kommuner hatt en form for byråkratisk organisering. Denne organiseringen kan gjøre det spesielt interessant å forstå bruken av prosjekter i administrasjon og forvaltning. Forskningslitteraturen innen prosjektifisering påpeker at det har vært lite fokus på hvordan prosjekter som organisasjonsform har spredd seg til offentlig sektor. Det kan avhandlingen min bidra med kunnskap til.

Jeg har sammenfattet kunnskap fra eksisterende litteratur om fenomenet. Nå er jeg i gang med datainnsamlingen der jeg intervjuer offentlig ansatte og politikere om det samme. Jeg ønsker å finne ut hva som driver kommuner til å løse oppgaver i prosjekter. Ikke minst håper jeg å belyse hva prosjektifisering har å si for kommunene som organisasjon og for politikkutforming.

Kristian Wærness: Økonomistyring i lakseoppdrettsnæringen

Norge har vært verdens største produsent av laks i mange år. De første lakseoppdretterne startet for rundt 50 år siden, og lakseoppdrett er i dag den viktigste eksportnæringen i Norge ved siden av olje og gass. Lakseoppdrett er svært lønnsomt for flere av aktørene, og mange oppnår såkalt superprofitt. – Hvorfor er det slik at lønnsomheten i næringen er langt over det normale? I hvor stor grad og hvordan kan dette knyttes til økonomistyringen i de ulike selskapene?

Bilde: Mostphotos.

Innsikt i hvordan økonomistyringen foregår er viktig i en næring i hurtig endring. Oppdrettsnæringen står overfor flere utfordringer som blant annet må løses gjennom forskning og kompetanseutvikling. Regjeringen har gitt klare signaler på at den støtter en mangedobling av produksjonen av oppdrettslaks de nærmeste årene.

Noe av hensikten med økonomistyringssystemer er å gi informasjon til å vurdere og styre prestasjoner på best mulig måte i lys av organisatoriske ressurser. Systemene er viktige for å realisere organisasjoners strategier – som igjen skal sørge for konkurransemessige fortrinn. Økonomistyringssystemene består gjerne av flere deler som påvirkes av hverandre. Det kan derfor være fornuftig å studere disse som en pakke bestående av ulike deler, fremfor å studere de ulike delene isolert. Forskning viser at dette kan være lønnsomt.

Kristian Wærness (foto: Privat).

Jeg studerer økonomistyringen i norsk lakseoppdrettsnæring ved å bruke et rammeverk som har et pakkeperspektiv. Det skal kunne gi en bedre forståelse for hvordan organisasjoner kan utforme kontrollsystemer for å sikre ønskede resultater. Forskningsresultatene vil ikke bare kunne være interessante for aktører innen norsk lakseoppdrett, men for aktører i mange ulike bransjer rundt om i verden.

Jørgen Breivik: Effektivitet i et kunde- og varehandelsperspektiv

Jørgen Breivik (foto: Kine Sandnes).

Effektivitet handler i hovedsak om å bruke minst mulig ressurser for å skape et produkt eller tjeneste. Effektivitet er viktig for de fleste bedrifter fordi det er med på å opprettholde konkurransekraft. Men visste du at en «rask» tur i butikken uten handlevogn eller kurv, er lite effektivt?

I mitt PhD-prosjekt undersøker jeg to perspektiver på effektivitet innen varehandel. For det første ser jeg nærmere på varelagereffektivitet. Jeg har funnet ut at kjedetilhørighet, størrelse på bedriften, geografisk lokalisering, antall innbyggere, avstand til regionsenter og tidstrend bidrar til å forklare hvorfor noen bedrifter er mer effektive enn andre (Breivik, 2019; Breivik, Thyholdt & Myrland, 2018). For det andre ser jeg på om kundeatferd i butikk kan beskrive kundeeffektivitet. Vi har undersøkt om alder og kjønn, og størrelsen på handlekurven har noe å si for hvor effektiv kundens handletur er (Larsen, Sigurdsson, Breivik, Fagerstrøm & Foxall, 2019).

Vi har også undersøkt kundens valg av hjelpemiddel (kurv, vogn eller ingenting) på handleturen (Larsen, Sigurdsson, Breivik & Orquin, 2020). Vi fant at valg av hjelpemiddel var den eneste faktoren som kunne forklare de store variasjonene i kundeatferd på dagligvarebutikken. Kunder som velger å gjennomføre handleturen uten bruk av hjelpemiddel er de minst effektive. Det vi fant har betydning for dagens kunnskap på fagområdet. Det har også betydning for ledelse og styring av virksomheter innen varehandelen. Funnene kan hjelpe ledere til å vurdere hvor effektiv butikken er på å holde et optimalt sammensatt varelager, butikkens utvikling over tid og gjøre sammenlikninger med andre.

Heidi Angell Strøm: Nordnorske kulturentreprenører i storm og i stilla

Heidi Angell Strøm (foto: Tomas Rolland).

Kulturentreprenører lever av kunst og kultur. Vi trenger kulturentreprenører, men å leve av kunst og kultur er utfordrende. Kulturentreprenørene i nord bor langt borte fra de store markedene og bevilgende myndigheter. De har lang reisevei til tilgjengelige nettverk i en bransje som i stor grad bygger sine referanser på bekjentskap. I tillegg har de nå en pandemi hengende over seg som gjør at de ikke kan utøve sin kunst og kultur som før. Hva skal til for at kulturentreprenører skal kunne leve og bo i Nord-Norge?

Det fascinerende med kulturentreprenørene er at de er kontinuerlig nyskapende – men hvordan klarer de det? Hvordan klarer de å være nyskapende samtidig som de opererer i et minefelt av spenninger? Spenninger der de på den ene siden må ivareta kunstnerisk kvalitet, mens de på den andre siden må tilpasse et produkt for et marked. I dette spennet mellom børs og katedral, mellom markedskreftene og kunsten ligger det et hav av muligheter og trusler.

Illustrasjon: Julian Høgset, Grafiske tjenester UiT.

Jeg startet med en litteraturstudie sammen med to av veilederne mine (Strøm, Olsen & Foss, 2020). Fokuset var på hvordan litteraturen har beskrevet de utfordringene som kulturentreprenører møter. Funnene viste at utfordringene var relatert til det å være en administrativ blekksprut, være nytenkende hele tiden, utvikle forretningsplaner og lede en bedrift, samt bygge nettverk. Akkurat nå er jeg midt i feltarbeidet. Jeg er på en digital reise i rundt i Nord-Norge for å intervjue kreative mennesker som bor i nord og lever av kunst og kultur. De har delt av sine erfaringer om utfordringene de står i. Resultatene av denne forskningen gleder jeg meg stort til å få dele med dere etter jul.

 

PhD-studentenes publiserte arbeider

Breivik, J. (2019). Retail chain affiliation and time trend effects on inventory turnover in Norwegian SMEs. Cogent Business and Management, 6(1), 1–17. https://doi.org/10.1080/23311975.2019.1604932

Hannevig, H., & Bertheussen, B.A. (2020). The exploitation-exploration dilemma of fishing vessels with institutionally protected quota shares. Frontiers in Marine Science, Vol. 7, Article 436. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00436

Larsen, N. M., Sigurdsson, V., Breivik, J., & Orquin, J. L. (2020). The heterogeneity of shoppers’ supermarket behaviors based on the use of carrying equipment. Journal of Business Research, 108(February 2019), 390–400. https://doi.org/10.1016/j.jbusres.2019.12.024

Larsen, N. M., Sigurdsson, V., Breivik, J., Fagerstrøm, A., & Foxall, G. R. (2020). The marketing firm: Retailer and consumer contingencies. Managerial and Decision Economics, 41(2), 203–215. https://doi.org/10.1002/mde.3053

Strøm, H. A. (2018) Creativity in Science – Scientific Essay. InFormation – Nordic Journal of Art and Research,7 (1). https://doi.org/10.7577/information.v7i1.3084

Strøm, H.A., Olsen, T.H., & Foss, L. (2020). Tensions for Cultural Entrepreneurs Managing Continuous Innovation: A Systematic Literature Review. International Journal of Arts Management. Akseptert for publisering.