In Mr. Wolf we trust!

Skrevet av Giovanna Bertella og Sara Lupini, forskergruppen Research on Entrepreneurship Innovation and Sustainability

Våren 2020 ble alt snudd på hodet for reiselivsnæringen på grunn av Covid-19. Etter gyldne år med turister i hopetall, var kundesegmentet for bedrifter i Tromsøregionen nærmest over natten begrenset til nordmenn. Vi vet at nordmenns ferievaner skiller seg vesentlig fra en klassisk nordlysturist. Så hvordan tiltrekke seg og beholde kunder i et radikalt endret marked? Er det mulig å skape en ny bærekraftig fremtid for reiselivsnæringen?

Nybrottsarbeid

Handelshøgskolen i Tromsø har siden mars vært en del av et samarbeidsprosjekt utenom det vanlige. Sentrale aktører innen reiseliv, kommunal sektor, akademia, kulturnæring og ulike bransjer i næringslivet samarbeider på tvers av medlemsbaser, segment og næringer. Et felles ønske er å koble ulik kunnskap og erfaring, for å sammen komme gjennom en vanskelig tid.

(illustrasjonsfoto: Elena Volf, MostPhotos)

Vi vet at behovet for innovasjon, nytenking og samarbeid er nødvendig for å tilrettelegge for et prissensitivt norsk marked. Reiselivet før covid-19 har gått så det suser i Norge. Men vi vet også at det har ført til overbelastning på både lokalsamfunn, klima og natur. 2020 har vist oss at næringen er sårbar for endringer. Et ubalansert reiseliv har dermed godt av nye kreative løsninger.

Å gjøre utfordringer om til muligheter

For å få til dette, brukes kreative metoder for innovasjon og bærekraft. Med sikte på å utvikle metoder og verktøy for å støtte den lokale økonomien startet Handelshøgskolen prosessen ved hjelp av Design Thinking. Design Thinking er en kreativ tilnærming til utvikling og prototyping av nye produkter og tjenester. I prosessen brukes forskjellige teknikker og verktøy som utløser fantasi og empati for å stimulere kritisk tenkning. Denne fremgangsmåten kan få frem latente behov og oppdage nye muligheter.

Handelshøgskolens Design Thinking Lab arrangerte workshoper for noen av de lokale bedriftene. Problemstillinger som ble presentert og diskutert var flere: Hvordan nå frem til den nye målgruppen nordmenn med tilbud som før var spisset mot utenlandske turister? Hvordan stimulere og motivere lokalbefolkningen til å benytte seg av Tromsø og området rundt – og betale for det? Hvordan kan vi utnytte ressursene på best mulig måte med alle begrensninger som stadig er i endring?

Design Thinking i praksis (foto: Maite Desiree Pettersen-Cruz )

Inspirert av disse gruppearbeidene, jobbet prosjektet videre med ulike metodikker i flere workshoper. Samarbeidsprosjektet skal hjelpe ulike næringer med å identifisere muligheter og utvikle nye produkter og tjenester som kan hjelpe den lokale økonomien nå og fremover. Vi utviklet en trinn-for-trinn verkstedmetodikk, basert på innspill og samarbeid med lokale bedrifter og aktører. Metodikken baserer seg på deltakende tilnærminger til endring, og kombinerer ideer fra Theory of Change, Design Thinking og Sustainable Business Model Canvas.

(foto: Maite Desiree Pettersen-Cruz )

Theory of Change er en tilnærming som brukes bredt i utviklingsstudier. Metoden bygger på evnen til å tenke strategisk og kritisk om ønskede endringer på samfunnsnivå. Sustainable Business Canvas er verktøy som hjelper til med å visualisere ulike komponenter som trengs når man planlegger for bærekraftige næringslivsaktiviteter. Kombinasjonen av Theory of Change og Sustainable Business Canvas sammen Design Thinking gjør det mulig å planlegge strategisk, kritisk og kreativt som svar på bærekraftige næringslivs- og samfunnsendringer.

Gode diskusjoner (foto: Maite Desiree Pettersen-Cruz )

Utviklingen og testingen av denne verkstedmetodikken har vært VELDIG GØY! Med omfattende bruk av plakater, rollespill, post-it-lapper, motiverende videoer, gruppediskusjoner og presentasjoner, ble workshop-deltakerne invitert til å komme med nye gjennomførbare ideer for å bevege den lokale økonomien i retning av en mer bærekraftig fremtid. Arbeidet hadde også som mål å skape et uformelt nettverk og allianser blant deltakerne. Et nettverk som forhåpentligvis vil vokse og involvere flere mennesker som er interesserte og engasjerte i innovasjon for bærekraft.

Metodikken kalte vi for «Mr Wolf», etter den minneverdige karakteren fra filmen Pulp Fiction – personen som i samarbeid med klientene sine «løser alle problemer». Grunnen til dette? Vi tror at bærekrafts-utfordringene for reiselivet kan møtes og løses med kreativitet, innovasjon og samarbeid.

Vi jobber nå med å analysere resultatene og er spente på utfallet. I praksis kan resultatene føre til nye produkter og tjenester og – enda viktigere – nye strategiske allianser for en mer bærekraftig fremtid.

(bilde hentet fra filmen Pulp Fiction, 1994, Miramax Films)

In Mr. Wolf we trust!

Kan teknologi fortelle hvorfor vi liker natur?

Hvordan kan teknologi fortelle hva vi setter pris på i naturen?Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

Skrevet av Sunniva Katharina Thode.

Lorena Muñoz har forsket på hvilke steder i naturen vi liker best og hvorfor. Det har hun gjort ved å bruke en app, se på hva vi poster i sosiale medier og med spørreundersøkelser som kartla hvilke steder deltakerne likte best. Hun sier at teknologi gjør det enkelt å hente mye informasjon. Informasjonen kan vi bruke til å forvalte norsk natur som besøkes av flere og flere for hvert år.

– Vi ser på hva vi mennesker setter pris på i naturen og hvilke steder vi liker best. Det forteller oss hvorfor noen steder er viktige for oss og hvor naturen får mest slitasje, sier Munoz.

Teknologi kan hjelpe oss å ta vare på naturen

Munoz har brukt spørreundersøkelser basert på kart, lastet ned data fra sosiale medier (Flickr) og en egenutviklet app for å samle inn data. Appen har stort potensiale for de som skal passe på områdene. I appen svarer man på spørsmål om hvordan man liker stedene man er mens man er der. For de som forvalter områdene kan appen være nyttig, ifølge Muñoz. Å vite hvor folk ferdes forteller hvor det er størst slitasje på naturen. For å spre slitasjen kan forvaltere markedsføre andre steder. De kan også planlegge tiltak for å unngå skade på naturen.

Flere hensyn må tas i forvaltning av naturen

Muñoz har forsket på hva vi setter pris på i beskyttede områder i Jotunheimen, Utladalen og Breheimen. Lokalbefolkningen har brukt områdene i århundrer og er sterkt knyttet til dem. Flere turister har oppdaget det spektakulære landskapet og besøkene øker for hvert år. For å fortsatt ta vare på områdene må vi vite mer, ifølge Muñoz.

– Vi må vite hva som er som er viktig for oss i naturen for å kunne ta vare på den riktig. De som forvalter områdene må ta hensyn til hva både de lokale og de besøkende setter pris på, sier hun.

Regjeringen vil ha mer turisme i distriktene for å øke inntekter. Da er det også viktig at vi balanserer hensynet til både de lokale og de besøkende for å unngå konflikter, ifølge Muñoz.

Skilt til turstier i Jotunheimen. Foto: Lorena Muñoz

Turister og lokale setter pris på ulike ting

Muñoz og hennes kolleger har sett på om det er forskjell på hva turister og lokale setter pris på ved naturen. Besøkende i området setter pris på litt andre ting enn lokalbefolkningen.

– Internasjonale besøkende setter gjerne pris på områder som oppleves som ren og urørt natur og at de er lett tilgjengelige. Lokalbefolkningen setter pris på å kunne høste fra naturen i tillegg til å nyte vakker natur, sier Muñoz.

Hun trekker også frem at kultur og tilknytting til området er viktig for de lokale. Hva vi setter pris på med naturen avhenger av tilknytning til stedet, kultur og utdanning, ifølge Muñoz’ forskning.

– Det viktigste jeg har funnet ut er at vi virkelig bryr oss om naturen, avslutter hun.

En turist på tur i Jotunheimen. Foto: Francisco-Javier Ancin

Lorena Muñoz disputerte 16. juni 2020 for graden PhD i naturvitenskap med avhandlingen “Mapping nature’s contribution to people: Opportunities and limitations of crowdsourced data to identify place-based values and conservation concerns”. Veiledere for avhandlingen var professor Vera Helene Hausner (UiT), seniorforsker Per Fauchald (NINA) og professor Christopher Monz (Utah State University). Bedømmelseskomitéen bestod av professor Yu-Fai Leung (North Carolina State University) som førsteopponent, Dr. Nora Fagerholm (University of Turku) som andreopponent og førsteamanuensis Keshav Prasad Paudel (UiT) som internt medlem og leder av komitéen. Disputasen ble ledet av prodekan Jørgen Berge (UiT).