Skrevet av Giovanna Bertella og Sara Lupini, forskergruppen Research on Entrepreneurship Innovation and Sustainability

Våren 2020 ble alt snudd på hodet for reiselivsnæringen på grunn av Covid-19. Etter gyldne år med turister i hopetall, var kundesegmentet for bedrifter i Tromsøregionen nærmest over natten begrenset til nordmenn. Vi vet at nordmenns ferievaner skiller seg vesentlig fra en klassisk nordlysturist. Så hvordan tiltrekke seg og beholde kunder i et radikalt endret marked? Er det mulig å skape en ny bærekraftig fremtid for reiselivsnæringen?

Nybrottsarbeid

Handelshøgskolen i Tromsø har siden mars vært en del av et samarbeidsprosjekt utenom det vanlige. Sentrale aktører innen reiseliv, kommunal sektor, akademia, kulturnæring og ulike bransjer i næringslivet samarbeider på tvers av medlemsbaser, segment og næringer. Et felles ønske er å koble ulik kunnskap og erfaring, for å sammen komme gjennom en vanskelig tid.

(illustrasjonsfoto: Elena Volf, MostPhotos)

Vi vet at behovet for innovasjon, nytenking og samarbeid er nødvendig for å tilrettelegge for et prissensitivt norsk marked. Reiselivet før covid-19 har gått så det suser i Norge. Men vi vet også at det har ført til overbelastning på både lokalsamfunn, klima og natur. 2020 har vist oss at næringen er sårbar for endringer. Et ubalansert reiseliv har dermed godt av nye kreative løsninger.

Å gjøre utfordringer om til muligheter

For å få til dette, brukes kreative metoder for innovasjon og bærekraft. Med sikte på å utvikle metoder og verktøy for å støtte den lokale økonomien startet Handelshøgskolen prosessen ved hjelp av Design Thinking. Design Thinking er en kreativ tilnærming til utvikling og prototyping av nye produkter og tjenester. I prosessen brukes forskjellige teknikker og verktøy som utløser fantasi og empati for å stimulere kritisk tenkning. Denne fremgangsmåten kan få frem latente behov og oppdage nye muligheter.

Handelshøgskolens Design Thinking Lab arrangerte workshoper for noen av de lokale bedriftene. Problemstillinger som ble presentert og diskutert var flere: Hvordan nå frem til den nye målgruppen nordmenn med tilbud som før var spisset mot utenlandske turister? Hvordan stimulere og motivere lokalbefolkningen til å benytte seg av Tromsø og området rundt – og betale for det? Hvordan kan vi utnytte ressursene på best mulig måte med alle begrensninger som stadig er i endring?

Design Thinking i praksis (foto: Maite Desiree Pettersen-Cruz )

Inspirert av disse gruppearbeidene, jobbet prosjektet videre med ulike metodikker i flere workshoper. Samarbeidsprosjektet skal hjelpe ulike næringer med å identifisere muligheter og utvikle nye produkter og tjenester som kan hjelpe den lokale økonomien nå og fremover. Vi utviklet en trinn-for-trinn verkstedmetodikk, basert på innspill og samarbeid med lokale bedrifter og aktører. Metodikken baserer seg på deltakende tilnærminger til endring, og kombinerer ideer fra Theory of Change, Design Thinking og Sustainable Business Model Canvas.

(foto: Maite Desiree Pettersen-Cruz )

Theory of Change er en tilnærming som brukes bredt i utviklingsstudier. Metoden bygger på evnen til å tenke strategisk og kritisk om ønskede endringer på samfunnsnivå. Sustainable Business Canvas er verktøy som hjelper til med å visualisere ulike komponenter som trengs når man planlegger for bærekraftige næringslivsaktiviteter. Kombinasjonen av Theory of Change og Sustainable Business Canvas sammen Design Thinking gjør det mulig å planlegge strategisk, kritisk og kreativt som svar på bærekraftige næringslivs- og samfunnsendringer.

Gode diskusjoner (foto: Maite Desiree Pettersen-Cruz )

Utviklingen og testingen av denne verkstedmetodikken har vært VELDIG GØY! Med omfattende bruk av plakater, rollespill, post-it-lapper, motiverende videoer, gruppediskusjoner og presentasjoner, ble workshop-deltakerne invitert til å komme med nye gjennomførbare ideer for å bevege den lokale økonomien i retning av en mer bærekraftig fremtid. Arbeidet hadde også som mål å skape et uformelt nettverk og allianser blant deltakerne. Et nettverk som forhåpentligvis vil vokse og involvere flere mennesker som er interesserte og engasjerte i innovasjon for bærekraft.

Metodikken kalte vi for «Mr Wolf», etter den minneverdige karakteren fra filmen Pulp Fiction – personen som i samarbeid med klientene sine «løser alle problemer». Grunnen til dette? Vi tror at bærekrafts-utfordringene for reiselivet kan møtes og løses med kreativitet, innovasjon og samarbeid.

Vi jobber nå med å analysere resultatene og er spente på utfallet. I praksis kan resultatene føre til nye produkter og tjenester og – enda viktigere – nye strategiske allianser for en mer bærekraftig fremtid.

(bilde hentet fra filmen Pulp Fiction, 1994, Miramax Films)

In Mr. Wolf we trust!