{"id":152,"date":"2020-06-18T08:41:02","date_gmt":"2020-06-18T06:41:02","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=152"},"modified":"2020-09-18T13:27:40","modified_gmt":"2020-09-18T11:27:40","slug":"sma-mengder-oljesol-i-arktis-vil-ha-fatale-konsekvenser-for-polartorsken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2020\/06\/18\/sma-mengder-oljesol-i-arktis-vil-ha-fatale-konsekvenser-for-polartorsken\/","title":{"rendered":"Sm\u00e5 mengder oljes\u00f8l vil skade polartorsken"},"content":{"rendered":"<p><em>Skrevet av Sunniva Katharina Thode.<\/em><\/p>\n<p><em>Den lille, men viktige, polartorsken i Arktis skades av sm\u00e5 mengder oljes\u00f8l, if\u00f8lge ny forskning. <\/em><\/p>\n<p>Polartorsken er en viktig fiskeart i Arktis. Isen i Arktis blir mindre og det har gjort havet i nord mer tilgjengelig for oss mennesker. N\u00e5r det blir mer trafikk, \u00f8ker sjansen for oljeforurensning. Hva skjer med polartorsken hvis menneskene gj\u00f8r en feil og forurenser med olje i Arktis?<\/p>\n<div id=\"attachment_159\" style=\"width: 4010px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img fetchpriority=\"high\" fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-159\" class=\"wp-image-159 size-full\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskyngel.jpg\" alt=\"\" width=\"4000\" height=\"2250\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskyngel.jpg 4000w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskyngel-300x169.jpg 300w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskyngel-768x432.jpg 768w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskyngel-1024x576.jpg 1024w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskyngel-500x281.jpg 500w\" sizes=\"(max-width: 4000px) 100vw, 4000px\" \/><p id=\"caption-attachment-159\" class=\"wp-caption-text\">Polartorskyngel skades av sm\u00e5 mengder oljes\u00f8l. Den \u00f8verste yngelen er ikke utsatt for oljes\u00f8l mens de nederste ynglene er utsatt. Ynglene som ble utsatt for oljes\u00f8l er deformerte, mangler n\u00e6ring i plommesekken og er veksthemmet. Foto: Morgan Bender.<\/p><\/div>\n<div class=\"mceTemp\"><strong>Sm\u00e5 mengder oljes\u00f8l skader yngelen<\/strong><\/div>\n<div id=\"attachment_163\" style=\"width: 210px\" class=\"wp-caption alignright\"><img decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-163\" class=\"wp-image-163 size-medium\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/morgan-e1592462007972-200x300.jpg\" alt=\"\" width=\"200\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/morgan-e1592462007972-200x300.jpg 200w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/morgan-e1592462007972-768x1152.jpg 768w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/morgan-e1592462007972-683x1024.jpg 683w\" sizes=\"(max-width: 200px) 100vw, 200px\" \/><p id=\"caption-attachment-163\" class=\"wp-caption-text\">Morgan Bender p\u00e5 laben. Foto: privat<\/p><\/div>\n<p>Forsker Morgan Bender har v\u00e6rt \u00abbarnepasser\u00bb for polartorsk p\u00e5 laben. For noen har hun gjort lablivet til fisken, eggene og yngelen s\u00e5 likt i det fri som det er mulig \u00e5 f\u00e5 til i en lab. For andre har hun \u00f8kt temperaturen i vannet og forurenset vannet med r\u00e5olje. Hun har funnet ut at eggene og yngelen t\u00e5ler forurensing av r\u00e5olje veldig d\u00e5rlig.<\/p>\n<p><em>\u2013<\/em> <em>Bare fem dr\u00e5per olje i et stort basseng vann vil skade polartorskyngelen, <\/em>sier Bender.<\/p>\n<p>Hun har ogs\u00e5 forsket p\u00e5 n\u00e5r i livet til polartorsken oljeforurensning vil v\u00e6re mest skadelig.<\/p>\n<p><em>\u2013 Polartorsken er mest s\u00e5rbare for oljes\u00f8l n\u00e5r de er egg, yngel og rett etter de har gytt<\/em>, sier hun.<\/p>\n<div id=\"attachment_158\" style=\"width: 984px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-158\" class=\"wp-image-158 size-full\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskegg.jpg\" alt=\"\" width=\"974\" height=\"758\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskegg.jpg 974w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskegg-300x233.jpg 300w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskegg-768x598.jpg 768w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskegg-385x300.jpg 385w\" sizes=\"(max-width: 974px) 100vw, 974px\" \/><p id=\"caption-attachment-158\" class=\"wp-caption-text\">Polartorskegg er s\u00e5rbare for oljeforurensing. Foto: Morgan Bender<\/p><\/div>\n<p><strong>Polartorsken blir mer s\u00e5rbare av \u00f8kt temperatur<\/strong><\/p>\n<p>Det har blitt varmere i Arktis. Artene som lever i Arktis er godt tilpasset kalde temperaturer. Bender har forsket p\u00e5 hvordan polartorsken t\u00e5ler oljes\u00f8l hvis havtemperaturene blir varmere. Hun har funnet ut at bare en \u00f8kning p\u00e5 2,3\u00b0C i havet\u00a0gj\u00f8r at polartorskens egg og yngel tar enda st\u00f8rre skade.<\/p>\n<p><em>\u2013 Vi m\u00e5 se mer p\u00e5 hvordan dyrene i Arktis t\u00e5ler flere endringer samtidig,<\/em> avslutter Bender.<\/p>\n<div id=\"attachment_157\" style=\"width: 594px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-157\" class=\"wp-image-157 size-large\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/morgan-p\u00e5-fgp-1024x682.jpg\" alt=\"\" width=\"584\" height=\"389\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/morgan-p\u00e5-fgp-1024x682.jpg 1024w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/morgan-p\u00e5-fgp-300x200.jpg 300w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/morgan-p\u00e5-fgp-768x512.jpg 768w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/morgan-p\u00e5-fgp-450x300.jpg 450w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/morgan-p\u00e5-fgp.jpg 1920w\" sizes=\"(max-width: 584px) 100vw, 584px\" \/><p id=\"caption-attachment-157\" class=\"wp-caption-text\">Morgan Bender deltok i Forsker Grand Prix med sin forskning i 2018. Foto: privat.<\/p><\/div>\n<p><strong>Mer om polartorsken<\/strong><\/p>\n<p>Polartorsk er en n\u00f8kkelart i det arktiske \u00f8kosystemet. En n\u00f8kkelart er en art som har en viktig rolle for balansen i et \u00f8kosystem. Polartorsken sin viktige rolle er energioverf\u00f8ring fra dypet og opp i havoverflaten. Den spiser zooplankton p\u00e5 havdypet og spises av sj\u00f8fugl og annen fisk. Den kan bli opptil 50 cm lang, men er sjelden lengre enn 30 cm. Eggene og yngelen utvikler seg i sm\u00e5 hulrom rett under havisen i Arktis og g\u00e5r dypere og dypere ned i havet jo st\u00f8rre den blir.<\/p>\n<div id=\"attachment_166\" style=\"width: 594px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-166\" class=\"wp-image-166 size-large\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/illustrasjon-morgan-1024x576.jpg\" alt=\"\" width=\"584\" height=\"329\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/illustrasjon-morgan-1024x576.jpg 1024w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/illustrasjon-morgan-300x169.jpg 300w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/illustrasjon-morgan-768x432.jpg 768w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/illustrasjon-morgan-500x281.jpg 500w\" sizes=\"(max-width: 584px) 100vw, 584px\" \/><p id=\"caption-attachment-166\" class=\"wp-caption-text\">Illustrasjon fra Benders avhandling.<\/p><\/div>\n<p><em>Morgan Bender disputerte for graden PhD i\u00a0naturvitenskap den 12. juni 2020 med avhandlingen \u201dPolar Cod in a Changing Arctic. Toxicity of crude oil on sensitive life history stages of a key Arctic species\u201d. Veiledere for avhandlingen har v\u00e6rt f\u00f8rsteamanuensis Jasmine Nahrgang (Institutt for arktisk og marin biologi, UiT), Dr. Marianne Frantzen (Akvaplan-niva), Dr. James Meador (National Oceanic and Atmospheric Administration Fisheries Division in Seattle, USA) og Dr. Maxime Geoffroy (Fisheries and Marine Institute of Memorial University of Newfoundland in St. John&#8217;s Newfoundland, Canada). Bed\u00f8mmelseskomiteen bestod av professor Daniela Pampanin (Universitetet i Stavanger) som f\u00f8rsteopponent, professor J\u00e9r\u00f4me Cachot (University of Bordeaux) som andreopponent og professor Stefano Peruzzi (Institutt for arktisk og marin biologi, UiT) som internt medlem og leder av komit\u00e9en. Disputasen ble ledet av dekan Kathrine Tveiter\u00e5s (Fakultet for biovitenskap, fiskeri og \u00f8konomi, UiT). <\/em><\/p>\n<p>Relaterte linker:<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/munin.uit.no\/handle\/10037\/18289\">Avhandlingen &#8220;<em>Polar Cod in a Changing Arctic&#8221;<\/em>\u00a0<\/a><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/nordnorskdebatt.no\/article\/polartorskens-usikre-oppvekst-i\">https:\/\/nordnorskdebatt.no\/article\/polartorskens-usikre-oppvekst-i<\/a><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/site.uit.no\/ewma\/2016\/10\/20\/is-sperm-of-polar-cod-sensitive-to-petroleum\/\">https:\/\/site.uit.no\/ewma\/2016\/10\/20\/is-sperm-of-polar-cod-sensitive-to-petroleum\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Skrevet av Sunniva Katharina Thode. Den lille, men viktige, polartorsken i Arktis skades av sm\u00e5 mengder oljes\u00f8l, if\u00f8lge ny forskning. Polartorsken er en viktig fiskeart i Arktis. Isen i Arktis blir mindre og det har gjort havet i nord mer &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2020\/06\/18\/sma-mengder-oljesol-i-arktis-vil-ha-fatale-konsekvenser-for-polartorsken\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":303,"featured_media":158,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16],"tags":[18,15,3,17,19],"class_list":["post-152","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-institutt-for-arktisk-og-marin-biologi","tag-arktis","tag-fisk","tag-forskning","tag-forurensning","tag-miljo"],"featured_image_src":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskegg.jpg","featured_image_src_square":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/polartorskegg.jpg","author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_excerpt_info":"Skrevet av Sunniva Katharina Thode. Den lille, men viktige, polartorsken i Arktis skades av sm\u00e5 mengder oljes\u00f8l, if\u00f8lge ny forskning. Polartorsken er en viktig fiskeart i Arktis. Isen i Arktis blir mindre og det har gjort havet i nord mer &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2020\/06\/18\/sma-mengder-oljesol-i-arktis-vil-ha-fatale-konsekvenser-for-polartorsken\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a>","category_list":"<a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/category\/institutt-for-arktisk-og-marin-biologi\/\" rel=\"category tag\">Institutt for arktisk og marin biologi<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/152","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/303"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=152"}],"version-history":[{"count":17,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/152\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":336,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/152\/revisions\/336"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media\/158"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=152"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=152"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=152"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}