{"id":303,"date":"2020-09-01T08:58:25","date_gmt":"2020-09-01T06:58:25","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=303"},"modified":"2020-09-01T09:00:00","modified_gmt":"2020-09-01T07:00:00","slug":"et-liv-i-isolasjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2020\/09\/01\/et-liv-i-isolasjon\/","title":{"rendered":"Et liv i isolasjon"},"content":{"rendered":"

Skrevet av Professor J\u00f8rgen Berge.<\/em><\/p>\n

De fleste av oss har de siste m\u00e5nedene opplevd at livet har endret seg, for noen med isolasjon og karantene, som kan f\u00f8les traumatisk. Da kan det v\u00e6re en tr\u00f8st \u00e5 vite at andre har det like vanskelig, kanskje til og med verre \u2026<\/em><\/p>\n

\"\"

En\u00a0gule flyteenhet med begroing\u00a0der organismer har levd i isolasjon, sannsynligvis hele sitt liv.\u00a0J\u00f8rgen Berge i bakgrunnen. Foto: Malin Daase.<\/p><\/div>\n

Som en del av et forskningsprosjekt rettet mot d\u00f8gnmigrasjon og biologiske klokker hos den lille raud\u00e5ta (en hoppekreps med det latinske navnet Calanus finmarchicus<\/em>), har en gruppe forskere fra UiT jobbet i Ramfjorden utenfor Troms\u00f8 siden tidlig i 2019. Ved hjelp av jevnlige og regelmessige innsamlinger av levende dyr har vi kunnet ta disse tilbake til laboratoriet p\u00e5 universitetet og gjort m\u00e5linger i et kontrollert milj\u00f8 for \u00e5 karakterisere deres d\u00f8gnrytme. Men for \u00e5 kunne relatere denne til vandringer i fjorden og ikke minst til de milj\u00f8variablene (lys, temperatur, saltholdighet m.m.) som er med p\u00e5 \u00e5 styre d\u00f8gnrytmen til disse dyrene i naturen, har vi ogs\u00e5 hatt et havobservatorium st\u00e5ende ute i fjorden. Det har st\u00e5tt forankret p\u00e5 125 meters dyp, med en vaier opp til en flyteenhet cirka 15 meter under havoverflaten. Langs vaieren hadde vi plassert ut en rekke sensorer og instrumenter som har gjort kontinuerlige m\u00e5linger fra vi satte ut observatoriet i mars 2019 og frem til det ble hentet opp i juni i \u00e5r.<\/p>\n

Da vi nylig var ute med forskningsskipet \u00abHelmer Hanssen\u00bb for \u00e5 hente inn observatoriet, gikk mine tanker i retning av covid-19 og den situasjonen vi alle har befunnet oss i den siste tida. For midt ute i fjorden, p\u00e5 cirka 15 meters dyp, levde det to sm\u00e5 sj\u00f8stjerner sammen med mange andre fastsittende organismer. N\u00e5 er ikke det at det gror p\u00e5 installasjoner under vann noe spesielt \u2013 alle b\u00e5teiere f\u00f8rer en \u00e5rlig kamp mot organismer som fester seg og vokser p\u00e5 undersiden av b\u00e5ten over tid. Ogs\u00e5 p\u00e5 havobservatorier kan sensorene ofte bli dekket av alger, rur, anemoner, sekkedyr og andre organismer. Men synet av de to sm\u00e5 sj\u00f8stjernene fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 covid-19 og p\u00e5 en gammel biologisk \u00ablov\u00bb som ogs\u00e5 kalles for Thorson\u2019s rule.<\/em> Disse to sj\u00f8stjernene har med all sannsynlighet kommet dit som larver og har deretter levd hele sitt liv i fullstendig isolasjon. De aller fleste sj\u00f8stjernene har frittlevende larver som lever de f\u00f8rste ukene av sitt liv i vannmassene, f\u00f8r de som sm\u00e5 voksne sl\u00e5r seg ned p\u00e5 havbunnen. Den havbunnen disse sj\u00f8stjernene fant var en gul metallkule midt i havet. Her fant de et hjem og mat og utviklet seg, fra de som larver slo seg ned en gang i fjor sommer.<\/p>\n

Dette med frittlevende larver i polare str\u00f8k er noe som har opptatt biologer i sv\u00e6rt lang tid, helt tilbake til den britiske oppdageren Sir James Clark Ross (1800-1862). Ross er i dag kjent for sine ekspedisjoner i b\u00e5de Arktis og Antarktis, og gjorde tidlige unders\u00f8kelser av dyrelivet p\u00e5 havbunnen b\u00e5de i dyphavet og i de polar str\u00f8k. Han registrerte mange likshetstrekk mellom organismene som lever her, og mente at det derfor p\u00e5 en eller annen m\u00e5te m\u00e5tte v\u00e6re en sammenheng mellom dyphavet og de polare hav. Dette ble senere fulgt opp av den danske biologen Gunnar Thorson som gjorde studier av reproduksjon hos bunnlevende organismer i forskjellige verdenshav. Thorson mente han kunne gjenkjenne et bestemt og universelt m\u00f8nster: bunnlevende organismer i tropiske og tempererte str\u00f8k produserer mange sm\u00e5 frittlevende egg\/larver, mens bunnlevende organismer p\u00e5 h\u00f8yere breddegrader og i dyphavet oftest produserer f\u00e5, store avkom uten et frittlevende stadium. Dette refereres i litteraturen til Thorson\u2019s rule<\/em>, og ble av enkelte s\u00e5 sent som p\u00e5 1980-tallet ansett som en av de eneste universelt korrekte \u00abreglene\u00bb vedr\u00f8rende utvikling og \u00f8kologi hos marine virvell\u00f8se dyr. Etter hvert som vi har f\u00e5tt bedre innsikt i og kunnskap om faunaen i Arktis, Antarktis og i dyphavet, viser det seg at en slik generell regel ikke stemmer, og Thorson\u2019s rule<\/em> er i dag et mer eller mindre lukket kapitel. De to sj\u00f8stjernene p\u00e5 den gule metallkula midt i havet er et godt bilde p\u00e5 dette. Som de aller fleste bunnlevende organismer i tropiske og tempererte str\u00f8k, er frittlevende egg og larver en viktig og sv\u00e6rt utbredt strategi for reproduksjon og spredning, ogs\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yere breddegrader. Funn av bl\u00e5skjell p\u00e5 Svalbard er et annet godt eksempel p\u00e5 det samme; det er i dag godt dokumentert at bl\u00e5skjell har v\u00e6rt vanlig p\u00e5 Svalbard i varme perioder de siste 10 000 \u00e5rene og s\u00e5 sent som i vikingtiden for 1000 \u00e5r siden. I morderne tid, og som en direkte f\u00f8lge av en generell oppvarming i Arktis, har bl\u00e5skjell igjen etablert seg p\u00e5 Svalbard. Spredningsmekanismen for denne reetableringen antas \u00e5 v\u00e6re nettopp frittlevende larver som transporteres med havstr\u00f8mmer nordover fra kysten av Nord-Norge.<\/p>\n

\"\"

En av de to sj\u00f8stjernene som har levd sitt liv p\u00e5 den lille gule planeten. Foto: Malin Daase.<\/p><\/div>\n

Som midt i et stort kosmos, uten kontakt med andre artsfrender, og som et resultat av at sj\u00f8stjerner ogs\u00e5 i Arktis har frittlevende larver, har de to sj\u00f8stjernene levd sitt liv i isolasjon p\u00e5 sin gule, lille, runde planet av st\u00e5l. Kanskje var det flere enn disse to som opprinnelig slo seg ned her. Kanskje var det noen uheldige, eller kanskje eventyrlystne, individer som kom for langt ut mot kanten og falt ned fra den lille kloden. De to som levde der da vi hentet opp observatoriet har derimot med all sannsynlighet levd der hele sitt liv. Vi f\u00e5r h\u00e5pe de var gode venner.<\/p>\n

Dette innlegget ble f\u00f8rst publisert som en kronikk i Nordlys<\/a> 16.juni 2020.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Professor J\u00f8rgen Berge. De fleste av oss har de siste m\u00e5nedene opplevd at livet har endret seg, for noen med isolasjon og karantene, som kan f\u00f8les traumatisk. Da kan det v\u00e6re en tr\u00f8st \u00e5 vite at andre har … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":303,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16],"tags":[18,35,3,34,32],"class_list":["post-303","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-institutt-for-arktisk-og-marin-biologi","tag-arktis","tag-biologi","tag-forskning","tag-hav","tag-matvev"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_excerpt_info":"Skrevet av Professor J\u00f8rgen Berge. De fleste av oss har de siste m\u00e5nedene opplevd at livet har endret seg, for noen med isolasjon og karantene, som kan f\u00f8les traumatisk. Da kan det v\u00e6re en tr\u00f8st \u00e5 vite at andre har … Continue reading →<\/span><\/a>","category_list":"Institutt for arktisk og marin biologi<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/303"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=303"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":309,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303\/revisions\/309"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=303"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=303"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=303"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}