{"id":357,"date":"2020-09-25T08:05:45","date_gmt":"2020-09-25T06:05:45","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=357"},"modified":"2020-09-25T13:45:15","modified_gmt":"2020-09-25T11:45:15","slug":"strategi-styring-og-ledelse-stipendiatene-er-pa-saken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2020\/09\/25\/strategi-styring-og-ledelse-stipendiatene-er-pa-saken\/","title":{"rendered":"Strategi, styring og ledelse? Stipendiatene er p\u00e5 saken!"},"content":{"rendered":"

Av forskergruppelederne Trude H\u00f8gvold Olsen og Elsa Solstad <\/em><\/p>\n

I forskergruppa Strategi, Styring og Ledelse ved Handelsh\u00f8gskolen forsker vi p\u00e5 sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i nordomr\u00e5dene. Disse bedriftene m\u00e5 v\u00e6re konkurransedyktige p\u00e5 pris, kvalitet og leveringsevne. Samtidig opererer de ofte ut i fra sm\u00e5 lokalsamfunn der det kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 rekruttere kompetent arbeidskraft, og der lokalsamfunnene forventer at bedriften tar ansvar b\u00e5de for arbeidsplasser og for stedsutvikling. Bedriftene m\u00f8ter alts\u00e5 motstridende forventninger. Vi studerer hvordan de rigger seg for konkurransen n\u00e5 og i framtida gjennom sitt arbeid med strategi, styring og ledelse.<\/p>\n

Vi \u00f8nsker \u00e5 gi dere en smakebit av denne forskninga, og presenterer her v\u00e5re 5 PhD-stipendiater og deres prosjekter. Alle studerer temaer som ligger innenfor forskergruppas fokus. Noen av dem har nettopp startet, andre er snart ferdige. Bli med oss og heie dem fram!<\/p>\n

Hilde Hannevig: Balansen mellom drift og utvikling i sm\u00e5- og mellomstore selskaper<\/h1>\n

En bedrift som bare utnytter eksisterende ressurser uten \u00e5 utforske nye forretningsmuligheter er d\u00f8mt til \u00e5 mislykkes p\u00e5 lang sikt. Men stemmer p\u00e5standen n\u00e5r markedet ikke oppfyller prinsippet om fri konkurranse, og konkurransearenaen er relativt stabil? Dette unders\u00f8ker jeg i mitt doktorgradsprosjekt.<\/p>\n

\"\"

Hilde Hannevig (foto: Privat).<\/p><\/div>\n

Med data fra den norske havg\u00e5ende ringnotfl\u00e5ten har vi unders\u00f8kt om p\u00e5standen stemmer i regulerte markeder, der konkurransearenaen er stabil og styrt av strenge rammer. I fiskerisektoren er fiskekvoter fast fordelt mellom fart\u00f8yer og det er ingen intern konkurranse om fiskeressursene. Resultatet var overraskende. Noen b\u00e5ter brukte utforskingsstrategien. Men vi fant at b\u00e5tene som ikke utforsket i s\u00e6rlig grad, men som utnyttet og forbedret eksisterende ressurser, hadde bedre \u00f8konomiske resultater (Hannevig & Bertheussen, 2020). Dette kan bety at sm\u00e5- og mellomstore bedrifter som opererer i sterkt regulerte bransjer med lite rom for \u00e5 \u00f8ke prestasjoner gjennom utvikling av ny teknologi, produkter eller markeder, ikke b\u00f8r velge en strategi med stor grad av ny utvikling. Det kan vise seg \u00e5 v\u00e6re ul\u00f8nnsomt.<\/p>\n

I Nord-Norge best\u00e5r n\u00e6ringslivet hovedsakelig av sm\u00e5- og mellomstore bedrifter. Men hvordan overlever noen av disse i skiftende markeder over mange \u00e5r, mens mange ikke gj\u00f8r det? Faktorer som endret ettersp\u00f8rsel, rask teknologisk utvikling, eller nye konkurrenter kan by p\u00e5 utfordringer i et kontinuerlig skiftende marked.<\/p>\n

Det er forsket mye p\u00e5 hvordan store multinasjonale selskaper h\u00e5ndterer utfordringer knyttet til balansen mellom drift og utvikling, med \u00e5 tilpasse seg omgivelsene. Likevel lurer vi fortsatt p\u00e5 hvordan sm\u00e5- og mellomstore bedrifter, med begrensede ressurser, klarer denne balansegangen. I et fler-case studie ser jeg at eieres og lederes roller og holdninger til utvikling p\u00e5virker balansen mellom nyutvikling og utvikling av eksisterende ressurser. Det kan finnes forskjeller mellom bedrifter ledet av eierne, og med ansatte ledere. Jeg h\u00e5per resultatet av studiet vil bidra til \u00f8kt forst\u00e5else for hvordan sm\u00e5- og mellomstore selskaper overlever over tid.<\/p>\n

Renathe E. Jakobsen: Prosjektifisering i norske kommuner<\/h1>\n

Prosjekter har blitt en stadig mer popul\u00e6r arbeidsform i flere sektorer, ogs\u00e5 i norske kommuner. Denne trenden omtales som prosjektifisering<\/em>. Men hva skjer n\u00e5r flere oppgaver, spesielt innen utvikling og fornying, skal foreg\u00e5 i prosjekter i norske kommuner? Dette unders\u00f8ker jeg i min doktorgrad.<\/p>\n

\"\"

Renathe E. Jakobsen (foto: Kine Sandnes)<\/p><\/div>\n

Kommunal sektor er en viktig akt\u00f8r i den norske velferdsstaten. Tradisjonelt har norske kommuner hatt en form for byr\u00e5kratisk organisering. Denne organiseringen kan gj\u00f8re det spesielt interessant \u00e5 forst\u00e5 bruken av prosjekter i administrasjon og forvaltning. Forskningslitteraturen innen prosjektifisering p\u00e5peker at det har v\u00e6rt lite fokus p\u00e5 hvordan prosjekter som organisasjonsform har spredd seg til offentlig sektor. Det kan avhandlingen min bidra med kunnskap til.<\/p>\n

Jeg har sammenfattet kunnskap fra eksisterende litteratur om fenomenet. N\u00e5 er jeg i gang med datainnsamlingen der jeg intervjuer offentlig ansatte og politikere om det samme. Jeg \u00f8nsker \u00e5 finne ut hva som driver kommuner til \u00e5 l\u00f8se oppgaver i prosjekter. Ikke minst h\u00e5per jeg \u00e5 belyse hva prosjektifisering har \u00e5 si for kommunene som organisasjon og for politikkutforming.<\/p>\n

Kristian W\u00e6rness: \u00d8konomistyring i lakseoppdrettsn\u00e6ringen<\/h1>\n

Norge har v\u00e6rt verdens st\u00f8rste produsent av laks i mange \u00e5r. De f\u00f8rste lakseoppdretterne startet for rundt 50 \u00e5r siden, og lakseoppdrett er i dag den viktigste eksportn\u00e6ringen i Norge ved siden av olje og gass. Lakseoppdrett er sv\u00e6rt l\u00f8nnsomt for flere av akt\u00f8rene, og mange oppn\u00e5r s\u00e5kalt superprofitt. \u2013 Hvorfor er det slik at l\u00f8nnsomheten i n\u00e6ringen er langt over det normale? I hvor stor grad og hvordan kan dette knyttes til \u00f8konomistyringen i de ulike selskapene?<\/p>\n

\"\"

Bilde: Mostphotos.<\/p><\/div>\n

Innsikt i hvordan \u00f8konomistyringen foreg\u00e5r er viktig i en n\u00e6ring i hurtig endring. Oppdrettsn\u00e6ringen st\u00e5r overfor flere utfordringer som blant annet m\u00e5 l\u00f8ses gjennom forskning og kompetanseutvikling. Regjeringen har gitt klare signaler p\u00e5 at den st\u00f8tter en mangedobling av produksjonen av oppdrettslaks de n\u00e6rmeste \u00e5rene.<\/p>\n

Noe av hensikten med \u00f8konomistyringssystemer er \u00e5 gi informasjon til \u00e5 vurdere og styre prestasjoner p\u00e5 best mulig m\u00e5te i lys av organisatoriske ressurser. Systemene er viktige for \u00e5 realisere organisasjoners strategier \u2013 som igjen skal s\u00f8rge for konkurransemessige fortrinn. \u00d8konomistyringssystemene best\u00e5r gjerne av flere deler som p\u00e5virkes av hverandre. Det kan derfor v\u00e6re fornuftig \u00e5 studere disse som en pakke best\u00e5ende av ulike deler, fremfor \u00e5 studere de ulike delene isolert. Forskning viser at dette kan v\u00e6re l\u00f8nnsomt.<\/p>\n

\"\"

Kristian W\u00e6rness (foto: Privat).<\/p><\/div>\n

Jeg studerer \u00f8konomistyringen i norsk lakseoppdrettsn\u00e6ring ved \u00e5 bruke et rammeverk som har et pakkeperspektiv. Det skal kunne gi en bedre forst\u00e5else for hvordan organisasjoner kan utforme kontrollsystemer for \u00e5 sikre \u00f8nskede resultater. Forskningsresultatene vil ikke bare kunne v\u00e6re interessante for akt\u00f8rer innen norsk lakseoppdrett, men for akt\u00f8rer i mange ulike bransjer rundt om i verden.<\/p>\n

J\u00f8rgen Breivik: Effektivitet i et kunde- og varehandelsperspektiv<\/h1>\n
\"\"

J\u00f8rgen Breivik (foto: Kine Sandnes).<\/p><\/div>\n

Effektivitet handler i hovedsak om \u00e5 bruke minst mulig ressurser for \u00e5 skape et produkt eller tjeneste. Effektivitet er viktig for de fleste bedrifter fordi det er med p\u00e5 \u00e5 opprettholde konkurransekraft. Men visste du at en \u00abrask\u00bb tur i butikken uten handlevogn eller kurv, er lite effektivt?<\/p>\n

I mitt PhD-prosjekt unders\u00f8ker jeg to perspektiver p\u00e5 effektivitet innen varehandel. For det f\u00f8rste ser jeg n\u00e6rmere p\u00e5 varelagereffektivitet. Jeg har funnet ut at kjedetilh\u00f8righet, st\u00f8rrelse p\u00e5 bedriften, geografisk lokalisering, antall innbyggere, avstand til regionsenter og tidstrend bidrar til \u00e5 forklare hvorfor noen bedrifter er mer effektive enn andre (Breivik, 2019; Breivik, Thyholdt & Myrland, 2018). For det andre ser jeg p\u00e5 om kundeatferd i butikk kan beskrive kundeeffektivitet. Vi har unders\u00f8kt om alder og kj\u00f8nn, og st\u00f8rrelsen p\u00e5 handlekurven har noe \u00e5 si for hvor effektiv kundens handletur er (Larsen, Sigurdsson, Breivik, Fagerstr\u00f8m & Foxall, 2019).<\/p>\n

Vi har ogs\u00e5 unders\u00f8kt kundens valg av hjelpemiddel (kurv, vogn eller ingenting) p\u00e5 handleturen (Larsen, Sigurdsson, Breivik & Orquin, 2020). Vi fant at valg av hjelpemiddel var den eneste faktoren som kunne forklare de store variasjonene i kundeatferd p\u00e5 dagligvarebutikken. Kunder som velger \u00e5 gjennomf\u00f8re handleturen uten bruk av hjelpemiddel er de minst effektive. Det vi fant har betydning for dagens kunnskap p\u00e5 fagomr\u00e5det. Det har ogs\u00e5 betydning for ledelse og styring av virksomheter innen varehandelen. Funnene kan hjelpe ledere til \u00e5 vurdere hvor effektiv butikken er p\u00e5 \u00e5 holde et optimalt sammensatt varelager, butikkens utvikling over tid og gj\u00f8re sammenlikninger med andre.<\/p>\n

Heidi Angell Str\u00f8m: Nordnorske kulturentrepren\u00f8rer i storm og i stilla<\/h1>\n
\"\"

Heidi Angell Str\u00f8m (foto: Tomas Rolland).<\/p><\/div>\n

Kulturentrepren\u00f8rer lever av kunst og kultur. Vi trenger kulturentrepren\u00f8rer, men \u00e5 leve av kunst og kultur er utfordrende. Kulturentrepren\u00f8rene i nord bor langt borte fra de store markedene og bevilgende myndigheter. De har lang reisevei til tilgjengelige nettverk i en bransje som i stor grad bygger sine referanser p\u00e5 bekjentskap. I tillegg har de n\u00e5 en pandemi hengende over seg som gj\u00f8r at de ikke kan ut\u00f8ve sin kunst og kultur som f\u00f8r. Hva skal til for at kulturentrepren\u00f8rer skal kunne leve og bo i Nord-Norge?<\/p>\n

Det fascinerende med kulturentrepren\u00f8rene er at de er kontinuerlig nyskapende \u2013 men hvordan klarer de det? Hvordan klarer de \u00e5 v\u00e6re nyskapende samtidig som de opererer i et minefelt av spenninger? Spenninger der de p\u00e5 den ene siden m\u00e5 ivareta kunstnerisk kvalitet, mens de p\u00e5 den andre siden m\u00e5 tilpasse et produkt for et marked. I dette spennet mellom b\u00f8rs og katedral, mellom markedskreftene og kunsten ligger det et hav av muligheter og trusler.<\/p>\n

\"\"

Illustrasjon: Julian H\u00f8gset, Grafiske tjenester UiT.<\/p><\/div>\n

Jeg startet med en litteraturstudie sammen med to av veilederne mine (Str\u00f8m, Olsen & Foss, 2020). Fokuset var p\u00e5 hvordan litteraturen har beskrevet de utfordringene som kulturentrepren\u00f8rer m\u00f8ter. Funnene viste at utfordringene var relatert til det \u00e5 v\u00e6re en administrativ blekksprut, v\u00e6re nytenkende hele tiden, utvikle forretningsplaner og lede en bedrift, samt bygge nettverk. Akkurat n\u00e5 er jeg midt i feltarbeidet. Jeg er p\u00e5 en digital reise i rundt i Nord-Norge for \u00e5 intervjue kreative mennesker som bor i nord og lever av kunst og kultur. De har delt av sine erfaringer om utfordringene de st\u00e5r i. Resultatene av denne forskningen gleder jeg meg stort til \u00e5 f\u00e5 dele med dere etter jul.<\/p>\n

 <\/p>\n

PhD-studentenes publiserte arbeider<\/h1>\n

Breivik, J. (2019). Retail chain affiliation and time trend effects on inventory turnover in Norwegian SMEs. Cogent Business and Management<\/em>, 6(1), 1\u201317. https:\/\/doi.org\/10.1080\/23311975.2019.1604932<\/a><\/p>\n

Hannevig, H., & Bertheussen, B.A. (2020). The exploitation-exploration dilemma of fishing vessels with institutionally protected quota shares. Frontiers in Marine Science<\/em>, Vol. 7, Article 436. https:\/\/doi.org\/10.3389\/fmars.2020.00436<\/a><\/p>\n

Larsen, N. M., Sigurdsson, V., Breivik, J., & Orquin, J. L. (2020). The heterogeneity of shoppers\u2019 supermarket behaviors based on the use of carrying equipment. Journal of Business Research<\/em>, 108(February 2019), 390\u2013400. https:\/\/doi.org\/10.1016\/j.jbusres.2019.12.024<\/a><\/p>\n

Larsen, N. M., Sigurdsson, V., Breivik, J., Fagerstr\u00f8m, A., & Foxall, G. R. (2020). The marketing firm: Retailer and consumer contingencies. Managerial and Decision Economics<\/em>, 41(2), 203\u2013215. https:\/\/doi.org\/10.1002\/mde.3053<\/a><\/p>\n

Str\u00f8m, H. A. (2018)<\/strong>\u00a0<\/strong>Creativity in Science – Scientific Essay. InFormation – Nordic Journal of Art and Resear<\/em>ch,7 (1). https:\/\/doi.org\/10.7577\/information.v7i1.3084 <\/a><\/p>\n

Str\u00f8m, H.A., Olsen, T.H., & Foss, L. (2020). Tensions for Cultural Entrepreneurs Managing Continuous Innovation: A Systematic Literature Review. International Journal of Arts Management<\/em>. Akseptert for publisering.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av forskergruppelederne Trude H\u00f8gvold Olsen og Elsa Solstad I forskergruppa Strategi, Styring og Ledelse ved Handelsh\u00f8gskolen forsker vi p\u00e5 sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i nordomr\u00e5dene. Disse bedriftene m\u00e5 v\u00e6re konkurransedyktige p\u00e5 pris, kvalitet og leveringsevne. Samtidig opererer de ofte ut … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":304,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[45,3,44,42,43],"class_list":["post-357","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-handelshogskolen","tag-forskerutdanning","tag-forskning","tag-ledelse","tag-strategi","tag-styring"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lena Korsnes","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/lena-korsnes\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lena Korsnes","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/lena-korsnes\/"},"rbea_excerpt_info":"Av forskergruppelederne Trude H\u00f8gvold Olsen og Elsa Solstad I forskergruppa Strategi, Styring og Ledelse ved Handelsh\u00f8gskolen forsker vi p\u00e5 sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i nordomr\u00e5dene. Disse bedriftene m\u00e5 v\u00e6re konkurransedyktige p\u00e5 pris, kvalitet og leveringsevne. Samtidig opererer de ofte ut … Continue reading →<\/span><\/a>","category_list":"Handelsh\u00f8gskolen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/357","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/304"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=357"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/357\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":371,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/357\/revisions\/371"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=357"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=357"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=357"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}