{"id":374,"date":"2020-09-30T16:41:12","date_gmt":"2020-09-30T14:41:12","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=374"},"modified":"2020-10-01T08:58:14","modified_gmt":"2020-10-01T06:58:14","slug":"kan-vi-utvikle-norsk-sjomatindustri-uten-plast","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2020\/09\/30\/kan-vi-utvikle-norsk-sjomatindustri-uten-plast\/","title":{"rendered":"Kan vi utvikle norsk sj\u00f8matindustri uten plast?"},"content":{"rendered":"

Skrevet av Roger B. Larsen<\/em><\/p>\n

Svaret p\u00e5 overskriften er NEI. Forskingsgruppen HARVEST<\/a> ved Norges fiskerih\u00f8gskole skal de neste \u00e5rene likevel lede et senter for forskningsdrevet innovasjon p\u00e5 tema bio-nedbrytbar plast til bruk i fiskeriene.<\/em><\/strong><\/p>\n

\"\"

Torsk fanget med bio-nedbrytbart fiskegarn (Foto: J. Vollstad, SINTEF Ocean AS)<\/p><\/div>\n

Hvor hadde verden v\u00e6rt i dag uten \u00abvidundermaterialet\u00bb plast? Bare se rundt deg der du st\u00e5r eller sitter \u2013 det er plast overalt. Mennesker som enn\u00e5 ikke har n\u00e5dd pensjonsalder kan vel knapt forestille seg hvordan verden klarte \u00e5 leve uten dette brukervennlige materialet.<\/p>\n

Den industrielle m\u00e5ten \u00e5 bruke petrokjemikalier p\u00e5 for \u00e5 fremstille plast og syntetfibre, gj\u00f8r nedbrytingstiden i det marine milj\u00f8et sv\u00e6rt lang. Milj\u00f8direktoratet ansl\u00e5r at en brusflaske av plast vil ha en levetid p\u00e5 flere hundre \u00e5r om den havner p\u00e5 havets bunn. Den brytes gradvis ned til mindre bestanddeler, og endeproduktet mikroplast blir v\u00e6rende i det marine milj\u00f8et langt inn i evigheten.<\/p>\n

Dagens situasjon<\/h1>\n

Vi har ingen ambisjon om \u00e5 rydde opp i gamle synder. Etter snart 70 \u00e5r med fangstredskaper som i stor grad er laget av plastbaserte materialer, vil de negative effektene dukke opp p\u00e5 rekke og rad i \u00e5rene framover. Perspektivet er uhyggelig med tanke p\u00e5 generasjonene som skal arve jorda etter oss.<\/p>\n

\"\"

Garn med nyfanget og gammel, d\u00f8d fisk. Dette garnet ansl\u00e5s tapt for ca. 35 \u00e5r siden og det har fisket mer eller mindre kontinuerlig siden (Foto: Roger B. Larsen)<\/p><\/div>\n

S\u00e5 mye som 8-12 millioner tonn plast havner i havene \u00e5rlig. De fleste tapte fiskeredskaper og deler av slike er praktisk umulig \u00e5 f\u00e5 tak i. Fiskeri- og havbruksn\u00e6ringen er selvsagt ikke alene om tilf\u00f8re havene plast, men strandryddinger og \u00e5rlige opprenskinger langs fiskefeltene viser at en stor andel av dette s\u00f8ppelet dessverre stammer fra n\u00e6ringen. <\/span><\/p>\n

Det usynlige s\u00f8ppelet som havner i v\u00e5rt marine spiskammer f\u00f8rer til sp\u00f8kelsesfiske av b\u00e5de fisk og skalldyr. Sp\u00f8kelsesfiske er et stort problem for forvaltning av ressursene, fordi slik skjult beskatning egentlig betyr tap for fiskeriene. Det \u00f8konomiske tapet kan v\u00e6re betydelig. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 kontroll. Og det m\u00e5 sterkere lut enn strandrydding til om vi skal kunne gj\u00f8re en forskjell.<\/span><\/p>\n

Noen i n\u00e6ringen vil hevde at vi har blitt flinke til \u00e5 rydde opp etter oss og at tap av redskaper nesten ikke forekommer. Og skulle uhellet v\u00e6re ute, s\u00e5 kommer Fiskeridirektoratet og rydder opp p\u00e5 sine \u00e5rlige ryddeaksjoner langs norske fiskefelt. Men faktum er heller at fiskeriene v\u00e5re tilf\u00f8rer \u00e5rlig store mengder plast i havet. Dette skjer i form av tr\u00e5d, tauverk eller nett som kommer p\u00e5 avveie, og gjennom slitasje p\u00e5 plastbaserte redskaper. Milj\u00f8direktoratet regner med at mindre enn ti prosent av dette ender opp som strands\u00f8ppel. Resten flyter i havene eller havner p\u00e5 havbunnen. I tillegg for\u00e5rsaker daglig bruk i alle deler av fiskerin\u00e6ringen betydelige utslipp av mikroplast.<\/p>\n

\"\"

En del av strands\u00f8ppel fra Svalbard \u2013 minst 90% av dette kan relateres til fiskeri (Foto: Roger B. Larsen)<\/p><\/div>\n

Kan vi \u00f8ke verdiskapingen i sj\u00f8matsektoren uten bruk av plast?<\/h1>\n

I v\u00e5r moderne fiskerin\u00e6ring er det krav til effektivitet og inntjening. Det gj\u00f8r at utstyr regelmessig m\u00e5 skiftes ut p\u00e5 grunn av slitasje. Generelt kan vi si at levetiden til ulike fiskeredskaper varierer med brukstid og hvor hardt de anvendes. I praksis snakker vi om levetid som varierer fra opptil flere \u00e5r og ned til bare \u00e9n enkelt sesong. Hvorfor m\u00e5 redskapene lages av \u00abevigvarende\u00bb plast n\u00e5r levetiden er s\u00e5 begrenset?<\/p>\n

Fiskerier over hele verden st\u00e5r overfor en enorm utfordring med \u00e5 finne l\u00f8sninger som kan forhindre enda mer skade p\u00e5 naturens mangfold og potensielle utbytte i form av mat. Norge er i en s\u00e6rstilling ved at vi er en sj\u00f8matnasjon. Vi har ogs\u00e5 ambisjoner om \u00e5 v\u00e6re verdensledende p\u00e5 det meste.<\/span><\/p>\n

\"\"

Kongekrabbe viklet inn i restene av et fiskegarn av nylon (Foto: Roger B. Larsen)<\/p><\/div>\n

Den norske fiskerin\u00e6ringen st\u00e5r for produksjon av 3-4 millioner tonn sj\u00f8mat hvert eneste \u00e5r. Eksportverdien alene n\u00e6rmer seg 110 milliarder kroner. Det tilsvarer en verdiskaping p\u00e5 flere millioner kroner for hver direkte ansatt i sj\u00f8matindustrien. I tillegg kommer alle ringvirkningene av aktivitet i b\u00e5de privat og offentlig sektor. Om vi steller oss fornuftig og utvikler fiskerin\u00e6ringen p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te kan vi mangedoble verdiskapingen i denne delen av norsk n\u00e6ringsliv. Men kan vi n\u00e5 de skyh\u00f8ye ambisjonene uten plast og samtidig bruke moderne redskaper?<\/span><\/p>\n

V\u00e5r ambisjon er \u00e5 \u00abta det onde ved roten\u00bb. Vi vil finne l\u00f8sninger som gj\u00f8r at v\u00e5re<\/span> framtidige fiskerier i st\u00f8rst mulig grad bruker \u00absmarte\u00bb materialer som forsvinner over en viss tid.<\/p>\n

SFI Biodegradable plastics for marine applications<\/h1>\n

Tildelingen av et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for \u00e5 utvikle bio-nedbrytbare plastmaterialer er store greier for en bitteliten forskningsgruppe<\/span>. Vi er stolte over den tilliten som styret i Norges forskningsr\u00e5d har vist oss. M\u00e5let er at <\/span>forskningsmilj\u00f8er i samarbeid med fiskeri- og akvakulturn\u00e6ringen skal finne frem til l\u00f8sninger som eliminerer eller reduserer problemene dagens former for syntetisk plast skaper. Ambisjonen er \u00e5 sette Norge i en ledende posisjon for \u00e5 styre overgangen til bruk av bio-nedbrytbare materialer i fiskeri- og akvakulturn\u00e6ringen.<\/p>\n

\n

Bak senteret st\u00e5r 14 industripartnere fra fiskeri, havbruk og utstyrsleverand\u00f8rer, samt fem nasjonale forskningsinstitusjoner (UiT \u2013 Norges arktiske universitet, SINTEF Ocean, Norner forskning, SINTEF Industri og Norsus) og fire internasjonale forskningsinstitusjoner. I tillegg deltar offentlige etater og organisasjoner som Fiskeridirektoratet, Milj\u00f8direktoratet, Norges Fiskarlag, Norges R\u00e5fisklag, Senter for Hav og Arktis og SALT.<\/p>\n<\/blockquote>\n

\"\"SFI Biodegradable plastics er satt sammen av seks tema. Vi skal utvikle nye plasttyper, teste styrke, holdbarhet <\/span>og nedbrytingstid, utf\u00f8re fors\u00f8k p\u00e5 ulike fiskefart\u00f8y og oppdrettsanlegg, gj\u00f8re analyser av motivasjonen for \u00e5 kunne ta i bruk nye materialer i fiskerin\u00e6ringen, og analysere og teste gjenvinnbarheten av materialer fiskerin\u00e6ringen bruker.<\/p>\n

Arbeidet med \u00e5 utvikle nye, smarte bio-nedbrytbare plasttyper hvor man kan kontrollere nedbrytningsgrad og -hastighet i et marint milj\u00f8, vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi oss et l\u00f8ft innen forskning og industriell utvikling. Prosjektet skal utdanne mange PhD-, postdoktor- og mastergradsstudenter i l\u00f8pet av de neste \u00e5tte \u00e5rene. Vi er ikke i tvil om at senteret vil v\u00e6re bidra til \u00e5 l\u00f8fte kompetanseniv\u00e5et og konkurransefortrinn betydelig p\u00e5 dette omr\u00e5det \u2013 i produksjonsbedrifter og p\u00e5 leverand\u00f8rsiden. For fiskerin\u00e6ringen vil introduksjon og bruk av de nye materialene utvilsomt gi n\u00e6ringen enda et l\u00f8ft i milj\u00f8profilen.<\/span><\/p>\n

Ordin\u00e6r og bio-nedbrytbar plast i fiskerin\u00e6ringen<\/em><\/h1>\n

Ordin\u00e6re syntetiserte fibre er basis for tr\u00e5d, nett og tauverk som brukes i fiskeriene. Disse lages av langkjedete karbon-molekyler, der r\u00e5varen kommer fra olje. Den kjemiske sammensetningen i ulike materialer som nylon, terylene og ulstron, og m\u00e5ten de produseres p\u00e5, bestemmer styrke og holdbarhet. Hvis hele redskaper eller deler av dem tapes i naturen, s\u00e5 vil alle de vanlige materialene brytes langsomt ned. Sluttproduktet er mikroplast som blir v\u00e6rende i milj\u00f8et i uoverskuelig framtid. Tr\u00e5d, nett og tauverk slites ogs\u00e5 under vanlig bruk. Det avgis dermed \u00e5rlig tonnevis av mikroplast fra alle segmenter i fiskerin\u00e6ringa. Dette vil vi gj\u00f8re noe med.<\/em><\/p>\n

Vi vil i \u00e5rene som kommer v\u00e6re i stand til \u00e5 lage \u00absmarte\u00bb materialer. Ved \u00e5 tilsette forskjellige komponenter kan vi modulere nedbrytningshastighet. Ulike mikroorganismer, bakterier, alger og enzymer vil da kunne bryte materialene ned over tid. Sluttproduktene blir ufarlige produkter som vann og CO2<\/sub>. Det nye senteret m\u00e5 finne balansen mellom brukervennlighet, effektivitet og nedbrytingstid for \u00e5 konkurrere med dagens produkter som anvendes i fiskeriene.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Roger B. Larsen Svaret p\u00e5 overskriften er NEI. Forskingsgruppen HARVEST ved Norges fiskerih\u00f8gskole skal de neste \u00e5rene likevel lede et senter for forskningsdrevet innovasjon p\u00e5 tema bio-nedbrytbar plast til bruk i fiskeriene. Hvor hadde verden v\u00e6rt i dag … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":304,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[8],"tags":[47,34,38,46,19],"class_list":["post-374","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-norges-fiskerihogskole","tag-fiskerinaering","tag-hav","tag-havbruk","tag-mikroplast","tag-miljo"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lena Korsnes","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/lena-korsnes\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lena Korsnes","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/lena-korsnes\/"},"rbea_excerpt_info":"Skrevet av Roger B. Larsen Svaret p\u00e5 overskriften er NEI. Forskingsgruppen HARVEST ved Norges fiskerih\u00f8gskole skal de neste \u00e5rene likevel lede et senter for forskningsdrevet innovasjon p\u00e5 tema bio-nedbrytbar plast til bruk i fiskeriene. Hvor hadde verden v\u00e6rt i dag … Continue reading →<\/span><\/a>","category_list":"Norges fiskerih\u00f8gskole<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/374","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/304"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=374"}],"version-history":[{"count":19,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/374\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":398,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/374\/revisions\/398"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=374"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=374"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=374"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}