{"id":426,"date":"2020-10-22T11:15:43","date_gmt":"2020-10-22T09:15:43","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=426"},"modified":"2020-10-23T13:31:25","modified_gmt":"2020-10-23T11:31:25","slug":"kan-vi-sette-en-pris-pa-foling-i-fjaera","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2020\/10\/22\/kan-vi-sette-en-pris-pa-foling-i-fjaera\/","title":{"rendered":"Kan vi sette en pris p\u00e5 f\u00f8ling i fj\u00e6ra?"},"content":{"rendered":"

Tekst av Margrethe Aanesen, Norges fiskerih\u00f8gskole, MarES \u2013 Changing use and values of marine ecosystem services in Arctic Norway<\/a><\/em><\/p>\n

Mange land, deriblant Norge, har sluttet seg til ideen om \u201cbl\u00e5 vekst\u201d. Det betyr at mye av den \u00f8konomiske veksten i \u00e5rene framover skal komme i marine og maritime n\u00e6ringer. I utgangspunktet er dette godt nytt for et institutt som er dedikert til marine n\u00e6ringer. Forskere ved Norges fiskerih\u00f8gskole jobber ikke bare med marin n\u00e6ringsutvikling, men ogs\u00e5 potensielle konsekvenser av vekst i de bl\u00e5 n\u00e6ringene. Det har vi gjort lenge f\u00f8r “bl\u00e5 vekst” strategien ble unnfanget.<\/p>\n

I Nord-Norge har det kommet mange planer for \u00f8kt n\u00e6ringsaktivitet i kystsonen. Kommunene Balsfjord, Karls\u00f8y, Lyngen, M\u00e5lselv og Troms\u00f8 har vedtatt en felles\u00a0kystplan for Troms\u00f8regionen. <\/span><\/p>\n

\"\"

Oppdrettsanlegg (foto: Andrey Armyagov)<\/p><\/div>\n

Noen kaller planen en \u00aboppdrettsplan\u00bb fordi den foresl\u00e5r en betydelig \u00f8kning i areal avsatt til oppdrett av laks i omr\u00e5det. I tillegg til vekstplaner for oppdrett i kystsonen, s\u00e5 har det, i alle fall f\u00f8r korona, blitt etablert nye fisketurismeanlegg langs kysten i nord. Det skjer til tross for at mange norske fritidsfiskere stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved det de mener er sl\u00f8sing med fisk i turistfiske. Og s\u00e5 har vi fjordene v\u00e5re, hvor det i noen tilfeller \u00e5pnes opp for sj\u00f8deponi. Hva betyr s\u00e5 alt dette?<\/span><\/span><\/p>\n

N\u00e6ringsutvikling basert p\u00e5 bruk av naturressurser m\u00e5 ikke bare v\u00e6re \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig, den m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re sosialt b\u00e6rekraftig. Med sosial b\u00e6rekraft mener vi at befolkningen som bor i omr\u00e5dene aksepterer utviklingen. Det betyr ogs\u00e5 at det er mer\u00a0l\u00f8nnsomt for samfunnet at n\u00e6ringsakt\u00f8rer f\u00e5r en eksklusiv tilgang til v\u00e5re felles marine ressurser, enn at de er allment tilgjengelig.<\/span><\/p>\n

\"\"

(foto: Julide Ceren Ahi)<\/p><\/div>\n

For det er ikke slik at dersom oppdrettsselskap, fisketuristanlegg eller gruveselskap ikke f\u00e5r bruke ressursene og tjenestene som havet gir, s\u00e5 er det ingen som bruker dem. De ressursene som \u00abbl\u00e5 vekst\u00bb strategien gir n\u00e6ringsakt\u00f8rer tilgang til, har alle en s\u00e5kalt alternativ-averdi. Det betyr den velferden eller nytten ressursene gir hvis de er allment tilgjengelige og ikke brukes til n\u00e6ringsvirksomhet. Problemet er at mens n\u00e6ringsakt\u00f8rer kan operere med priser p\u00e5 det de bruker ressursene til, s\u00e5 kan den allmenne bruken av de marine ressursene oftest ikke m\u00e5les i penger. For hva er markedsprisen p\u00e5 grilling i fj\u00e6ra, \u00e5 hente seg koksei til et sommerkveldsm\u00e5ltid, \u00e5 kunne bade i sj\u00f8en, eller bare sitte og h\u00f8re p\u00e5 den s\u00e6regne stillheten i fj\u00e6ra? Det er vanskelig for politikerne \u00e5 ta gode beslutninger om hvordan samfunnet skal bruke v\u00e5re felles marine ressurser, n\u00e5r noen ressurser kan m\u00e5les i priser mens andre ikke kan det. Da er det lett for at de som kan m\u00e5les i priser vinner. Er det i det hele tatt mulig \u00e5 sette priser p\u00e5 \u00abf\u00f8ling i fj\u00e6ra\u00bb?<\/p>\n

\"\"

(foto: Katja Kircher, Mostphotos)<\/p><\/div>\n

I MarES-prosjektet<\/a> har vi unders\u00f8kt dette. Vi har utf\u00f8rt valgeksperiment ut fra kystplanen for Troms\u00f8regionen, planene for gjen\u00e5pning av gruvevirksomhet i Repparfjorden, og planer for vekst i turistfiske i kystsamfunn i Nord-Norge. Dagens planer for utvikling i disse n\u00e6ringene presenteres som ett alternativ. Og s\u00e5 lager vi andre alternativ der den planlagte n\u00e6ringsaktiviteten enten ikke finner sted, eller er redusert. \u2013 Om man velger alternativ med lav eller ingen n\u00e6ringsaktivitet, s\u00e5 m\u00e5 man v\u00e6re villig til \u00e5 betale mer i skatt som kompensasjon for bortfall av inntektene og\u00a0<\/span>jobbene n\u00e6ringsaktiviteten ville gitt. I valgeksperimentet beskrives b\u00e5de fordelene med den planlagte n\u00e6ringsvirksomheten, som skatteinntekter og jobber, og ulempene, som fare for forurensing og \u00f8deleggelse av marine \u00f8kosystem. Den \u00f8kte skatten som f\u00f8lger med de alternative planene, gj\u00f8r at vi kan beregne priser p\u00e5 tjenester som kysten og de marine ressursene gir oss allmennbrukere.<\/p>\n

S\u00e5 hva er prisene folk setter p\u00e5 de \u00abgratis\u00bb tjenestene vi nyter godt av langs kysten? N\u00e5r det gjelder oppdrettsplanen, s\u00e5 beregnet vi hva det var verdt for folk som bor i de fem kommunene i og rundt Troms\u00f8 \u00e5 f\u00e5 redusert antall nye lokaliteter. Det viktigste for dem var \u00e5 f\u00e5 redusert potensiell forurensing av havbunnen. For det var hver person villig til \u00e5 betale rundt 600 kroner mer i skatt per \u00e5r. De var ogs\u00e5 villige til \u00e5 betale for \u00e5 redusere faren for at oppdrett p\u00e5virker kysttorsken negativt. Her var betalingsvilligheten 260 kroner per person per \u00e5r. Noe overraskende var det at de som deltok i unders\u00f8kelsen bare var villige til \u00e5 betale rundt 170 kroner per person per \u00e5r for \u00e5 redusere negative effekter p\u00e5 villaksen. P\u00e5 den andre siden var folk ikke villige til \u00e5 betale noe for \u00e5 redusere sjenerende utsikt eller st\u00f8y fra oppdrettsanlegg. Det kan skyldes at de ikke synes det \u00e5 se og h\u00f8re oppdrettsanlegg er sjenerende.<\/p>\n

\"\"

(foto: Julide Ceren Ahi)<\/p><\/div>\n

N\u00e5r det gjelder fisketurisme, unders\u00f8kte vi f\u00f8rst om folk var villige til \u00e5 betale mer skatt for at myndighetene skulle jobbe mer for \u00e5 \u00f8ke kysttorskbestandene \u2013 noe de var. Hver person var i snitt villig til \u00e5 betale over 900 kroner mer i skatt per \u00e5r for det. Videre ba vi<\/span>folk om \u00e5 angi hvordan de \u00f8nsket \u00e5 fordele ressursen kysttorsk mellom kystfiskere, fisketurister og private fritidsfiskere som dem selv. Her var det en helt entydig tilbakemelding om at folk ikke \u00f8nsket \u00e5 regulere kystfiskerne strengere, mens de aksepterte at de selv som private fritidsfiskere ble strengere regulert, dersom ogs\u00e5 turistfiskere ble det. I de to nevnte unders\u00f8kelsene var resultatene relativt klare og entydige.<\/p>\n

Det var de ikke i gruveunders\u00f8kelsen. Der spurte vi om folk var villige til \u00e5 betale mer i skatt for \u00e5 f\u00e5 redusert planene for ny gruvevirksomhet i Repparfjorden. Vi tok ikke opp diskusjonen for eller imot gruvevirksomheten. Ogs\u00e5 her var det forurensingen av havbunnen som var det viktigste for folk. Hver person var i snitt villig til \u00e5 betale over 1000 kroner i skatt for at gruveselskapet skulle gj\u00f8re tiltak slik at havbunnen fortest mulig skulle bli rehabilitert. Folk var ogs\u00e5 villige til \u00e5 betale 550 kr per person for \u00e5 unng\u00e5 negative effekter av gruvevirksomheten p\u00e5 villaksen i Repparfjordelva. De var derimot ikke villige til \u00e5 betale noe for \u00e5 f\u00e5 lokale arbeidsplasser i gruvevirksomheten.<\/p>\n

S\u00e5 hva sier disse resultatene oss? Resultatene er et f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne priser p\u00e5 goder som ikke omsettes i marked, og som derfor ikke har en markedspris. Likevel er de viktige for v\u00e5r velferd. Problemet er at de ofte blir oversett av beslutningstakere fordi de ikke har priser. Da kan de ta beslutninger som er langt fra optimale for samfunnet, det vil si oss.<\/p>\n

Forskningsprosjektet MarES \u2013 Changing use and values of marine ecosystem services in Arctic Norway<\/a> har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Norges Forskningsr\u00e5d i perioden 2017-2020 og avsluttes 31.12.2020. Prosjektet har v\u00e6rt ledet av professor Margrethe Aanesen ved Norges fiskerih\u00f8gskole, og i tillegg har professor Claire Armstrong, professor Vera Hausner og stipendiat Julide Ceren Ahi deltatt fra UiT. Nasjonale samarbeidspartnere er Akvaplan-niva, NMBU, Universitetet i Stavanger, og Menon. Prosjektet har hatt en internasjonal ekspertgruppe best\u00e5ende av \u00f8konomer som jobber med naturressurser fra UK, Danmark og Canada, og en styringsgruppe med representanter fra Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen i Troms sin milj\u00f8vernavdeling.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst av Margrethe Aanesen, Norges fiskerih\u00f8gskole, MarES \u2013 Changing use and values of marine ecosystem services in Arctic Norway Mange land, deriblant Norge, har sluttet seg til ideen om \u201cbl\u00e5 vekst\u201d. Det betyr at mye av den \u00f8konomiske veksten i … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":304,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,8],"tags":[18,47,3,38,31,20,28,48],"class_list":["post-426","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-institutt-for-arktisk-og-marin-biologi","category-norges-fiskerihogskole","tag-arktis","tag-fiskerinaering","tag-forskning","tag-havbruk","tag-klimaendring","tag-naeringsliv","tag-natur","tag-okonomi"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lena Korsnes","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/lena-korsnes\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lena Korsnes","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/lena-korsnes\/"},"rbea_excerpt_info":"Tekst av Margrethe Aanesen, Norges fiskerih\u00f8gskole, MarES \u2013 Changing use and values of marine ecosystem services in Arctic Norway Mange land, deriblant Norge, har sluttet seg til ideen om \u201cbl\u00e5 vekst\u201d. Det betyr at mye av den \u00f8konomiske veksten i … Continue reading →<\/span><\/a>","category_list":"Institutt for arktisk og marin biologi<\/a>, Norges fiskerih\u00f8gskole<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/426","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/304"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=426"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/426\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":442,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/426\/revisions\/442"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=426"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=426"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=426"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}