{"id":446,"date":"2020-10-30T09:05:57","date_gmt":"2020-10-30T08:05:57","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=446"},"modified":"2020-10-30T09:14:47","modified_gmt":"2020-10-30T08:14:47","slug":"smagnageren-er-viktigere-enn-du-tror","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2020\/10\/30\/smagnageren-er-viktigere-enn-du-tror\/","title":{"rendered":"Sm\u00e5gnageren er viktigere enn du tror"},"content":{"rendered":"

Skrevet av Eeva Marjatta Soininen, forskningsgruppen Northern Populations and Ecosystems<\/a><\/em><\/p>\n

Sm\u00e5gnagerne er kanskje ikke de mest synlige dyrene n\u00e5r man g\u00e5r p\u00e5 tundraen i Nord-Norge. Men de sykliske svingningene i sm\u00e5gnagernes bestandstetthet utgj\u00f8r pulsen i hele n\u00e6ringsnettet p\u00e5 tundraen. Sm\u00e5gnagerne er nemlig b\u00e5de viktige byttedyr og spiser mye planter. S\u00e5 selv om vi ikke ser dem s\u00e5 ofte, s\u00e5 former de mye av plante- og dyrelivet rundt oss.<\/span><\/p>\n

\"\"

Norsk lemen er et spesielt viktig byttedyr for fjellrev og sn\u00f8ugle. Yngling av disse rovdyrartene p\u00e5 Varangerhalv\u00f8ya er avhengig av at de har tilgang p\u00e5 lemen som mat (foto: Rolf. A Ims)<\/p><\/div>\n

Alle rovdyrene p\u00e5 tundraen spiser sm\u00e5gnagere. Enkelte rovdyr, slik som fjellrev og sn\u00f8ugle, er spesielt avhengige av lemen. De yngler bare n\u00e5r det er topp\u00e5r for gnagere. Andre rovdyr med mer generalisert diett, slik som r\u00f8drev og kr\u00e5kefugler, yngler ogs\u00e5 mer i topp\u00e5r med sm\u00e5gnagere. Dette systemet gj\u00f8r at topp\u00e5r for gnagere gir \u00f8kning i bestandstettheten hos rovdyr. Det igjen gir negative ringvirkninger for andre byttedyrarter, som for eksempel rypa.<\/p>\n

Sm\u00e5gnagerne har ogs\u00e5 betydning for plantelivet. I topp\u00e5rene spiser sm\u00e5gnagerne til sammen store mengder planter. Det p\u00e5virker b\u00e5de plantesamfunnets biomasse og artssammensetning. Vi kan godt si at sm\u00e5gnagere vedlikeholder sine habitat. B\u00e5de mose og dvergbusker p\u00e5 heiene hadde sett noks\u00e5 annerledes ut uten gnagertopper.<\/p>\n

Hva gj\u00f8r klimaendringene med dette systemet?<\/em><\/h2>\n

Vi forventer varmere og v\u00e5tere vintre som f\u00f8lge av klimaendringene. Mildv\u00e6rsperioder med regn om vinteren f\u00f8rer til at sn\u00f8en smelter og fryser flere ganger. Dermed dannes islag i sn\u00f8dekket. Islag begrenser spesielt gnagernes tilgang til mat under sn\u00f8en. Dette vil igjen kunne resultere i f\u00e6rre og sjeldnere gangertopp\u00e5r. S\u00e5 hva skjer med gnagerne n\u00e5r klimaet forandrer seg? Og hvordan p\u00e5virker forandringer i gnagersykluser resten av \u00f8kosystemet?<\/p>\n

\"\"

Kameraene er plassert i metallkasser som har hull i begge ender. P\u00e5 denne m\u00e5ten er kameraboksen integrert som en del av gnagernes naturlige habitat. Kameraet sitter i taket og ser nedover, og tar bilde av alle dyr som passerer under (foto: Mike Murphy)<\/p><\/div>\n

For \u00e5 svare p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, har vi utviklet et system for kameraoverv\u00e5king av sm\u00e5gnagere. Arbeidet gj\u00f8res i regi av prosjektet <\/span>Klima\u00f8kologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT)<\/a>. I prosjektet har vi en egen <\/span>forskningsmodul med fokus p\u00e5 gnagere<\/a>.<\/span><\/p>\n

Vi antar at klimaforandringene hovedsakelig p\u00e5virker gnagere via endringer i<\/span> vinterklimaet. Det gj\u00f8r det spesielt viktig \u00e5 forst\u00e5 hva som skjer under sn\u00f8en. Nye typer viltkamera gj\u00f8r det mulig \u00e5 overv\u00e5ke b\u00e5de r\u00f8yskatt og sn\u00f8mus \u00e5ret rundt \u2013 ogs\u00e5 under sn\u00f8en. Kameraene tar bilder av gnagere og rovdyr som er spesialisert p\u00e5 \u00e5 spise dem.<\/span><\/p>\n

\"\"

R\u00f8yskatt med lemenbytte<\/p><\/div>\n

Bildene gir oss mulighet til \u00e5 observere dynamikken mellom rovdyr og gnagere, for eksempel \u00e5 skille nedgang i gnagerbestand som skyldes predasjon fra nedgang som skyldes vanskelige sn\u00f8forhold.\u00a0I tillegg registrerer kameraene temperatur, som brukes til \u00e5 beregne n\u00e5r gnagerne har v\u00e6rt under sn\u00f8en.<\/span><\/p>\n

\"\"

Informasjon om sn\u00f8forholdene brukes for \u00e5 modellere effekten av sn\u00f8 p\u00e5 populasjonsdynamikk av gnagere.<\/p><\/div>\n

Informasjon om sm\u00e5gnagernes bestandstetthet er viktig for en optimal forvaltning av utrydningstruede dyr, som for eksempel fjellreven. Sm\u00e5gnager-syklusene har en indirekte effekt p\u00e5 sm\u00e5vilt, som rypa. Informasjon om sm\u00e5gnagere kan hjelpe \u00e5 forutsi sm\u00e5viltbestandens utvikling og dermed forvaltningen av sm\u00e5vilt.<\/p>\n

Parallelt med utsetting av kamera og innsamling av bilder, har vi ogs\u00e5 jobbet med automatisering, optimalisering og modellering av bildene. Noen av bildene kan du se her<\/a>.<\/p>\n

\"\"

I noen lokaliteter er det flere dyr som ofte kommer innom kamera. Her en r\u00f8yskattfamilie, der tre ungdyr gjentatte ganger var p\u00e5 bildene.<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Eeva Marjatta Soininen, forskningsgruppen Northern Populations and Ecosystems Sm\u00e5gnagerne er kanskje ikke de mest synlige dyrene n\u00e5r man g\u00e5r p\u00e5 tundraen i Nord-Norge. Men de sykliske svingningene i sm\u00e5gnagernes bestandstetthet utgj\u00f8r pulsen i hele n\u00e6ringsnettet p\u00e5 tundraen. Sm\u00e5gnagerne … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":304,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16],"tags":[18,3,31,28,52],"class_list":["post-446","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-institutt-for-arktisk-og-marin-biologi","tag-arktis","tag-forskning","tag-klimaendring","tag-natur","tag-okologi"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lena Korsnes","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/lena-korsnes\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lena Korsnes","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/lena-korsnes\/"},"rbea_excerpt_info":"Skrevet av Eeva Marjatta Soininen, forskningsgruppen Northern Populations and Ecosystems Sm\u00e5gnagerne er kanskje ikke de mest synlige dyrene n\u00e5r man g\u00e5r p\u00e5 tundraen i Nord-Norge. Men de sykliske svingningene i sm\u00e5gnagernes bestandstetthet utgj\u00f8r pulsen i hele n\u00e6ringsnettet p\u00e5 tundraen. Sm\u00e5gnagerne … Continue reading →<\/span><\/a>","category_list":"Institutt for arktisk og marin biologi<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/446","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/304"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=446"}],"version-history":[{"count":25,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/446\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":479,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/446\/revisions\/479"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=446"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=446"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=446"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}