{"id":498,"date":"2020-11-13T14:03:54","date_gmt":"2020-11-13T13:03:54","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=498"},"modified":"2020-11-13T14:03:54","modified_gmt":"2020-11-13T13:03:54","slug":"hvem-spiser-hvem-er-det-parasittene-som-avgjor","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2020\/11\/13\/hvem-spiser-hvem-er-det-parasittene-som-avgjor\/","title":{"rendered":"Hvem spiser hvem \u2013 er det parasittene som avgj\u00f8r?"},"content":{"rendered":"

Skrevet av Eirik Haugstvedt Henriksen, forskningsgruppa Freshwater Ecology<\/a><\/em><\/p>\n

Du har kanskje h\u00f8rt om parasitter som gj\u00f8r mus k\u00e5te p\u00e5 katter, for\u00e5rsaker selvmord hos verten sin eller gj\u00f8r marih\u00f8ner om til zombier? Hvis ikke m\u00e5 du sjekke ut denne linken<\/a>!<\/em><\/p>\n

Slike beskrivelser er pepret med metaforer og overdrivelser, og heldigvis finnes det ingen parasitter som gj\u00f8r verten om til hjernespisende monstre. Likevel er det et faktum at mange parasitter f\u00e5r sin vert til \u00e5 oppf\u00f8re seg ganske annerledes enn \u00abnormalt\u00bb. Parasitter som endrer adferden til verten, \u00f8ker gjerne sannsynligheten for at den selv blir videref\u00f8rt til neste vert i livssyklusen. Hva betyr dette for \u00f8kosystemene v\u00e5re?<\/p>\n

\"\"

Illustrasjon: Trepigget stingsild.<\/p><\/div>\n

I mange innsj\u00f8er langs kysten av Norge finner vi en liten fisk som heter trepigget stingsild. Den har, som navnet tilsier, pigger p\u00e5 ryggen og magen som en beskyttelse mot \u00e5 bli spist. Dette forsvaret har den utviklet gjennom evolusjonen over titusenvis av \u00e5r. P\u00e5 tross av dette er stingsilda et viktig byttedyr for st\u00f8rre fisker som \u00f8rret og fugler som siland. Faktisk observerer vi at mange stingsild sv\u00f8mmer fryktl\u00f8st rundt i vannet. De bryr seg ikke nevneverdig om en predator (eller en biolog) n\u00e6rmer seg, som du kan se i denne videoen<\/a>.<\/p>\n

Stingsilda i videoen er infisert med stingsildmark. Stingsildmarken er avhengig av at stingsilda blir spist av en fugl for \u00e5 fullf\u00f8re livssyklusen sin. I fugletarmen produserer den voksne stingsildmarken egg som slippes ut med avf\u00f8ringa til fuglen. Havner dette i en innsj\u00f8 klekker eggene til sm\u00e5 larver som spises av hoppekreps. Hoppekrepsen blir da infisert. Og hvis ei stingsild spiser hoppekrepsen og en fugl spiser stingsilda, er livssyklusen komplett!<\/p>\n

\"\"

Illustrasjon: Livssyklusen til stingsildmark. Parasitten legger egg i fugletarmen, og fuglen er dermed “sluttvert” for denne parasitten.<\/p><\/div>\n

Veldig mange ulike parasitter utviklet slike kompliserte livssykluser for \u00e5 videref\u00f8re genene sine. Det er blant annet disse vi i ferskvannsgruppa forsker p\u00e5.<\/p>\n

Har slike parasitter egentlig noe \u00e5 si i et \u00f8kosystem? Eller er de bare noen kuri\u00f8se skapninger som har plass i fascinerende og litt skremmende anekdoter?<\/p>\n

Svaret p\u00e5 det siste er et klart nei! Ved \u00e5 gj\u00f8re stingsilda mer s\u00e5rbar for \u00e5 bli spist, bidrar stingsildmarken til at en stor energikilde blir lettere tilgjengelig for fuglen (predatoren). Fuglene f\u00e5r i seg masse energi, men blir jo samtidig infisert av mange parasitter. Dermed kan det nok diskuteres om nettoeffekten av dette er positiv eller negativ for fuglene.<\/p>\n

Infiserte stingsild blir ogs\u00e5 et enkelt bytte for andre predatorer, som for eksempel \u00f8rret. I \u00f8rreten d\u00f8r stingsildmarken. \u00d8rret er i s\u00e5 m\u00e5te en blind endestasjon for parasitten.<\/p>\n

I Takvatnet i indre Troms ser vi at \u00f8rret som spiser mye stingsild kan bli store og veie flere kilo. Men heller ikke her kommer stingsildbeitinga uten kostnader. Som denne videoen viser<\/a>, er nemlig stingsilda infisert med flere andre arter bendelmark, som m\u00e5semark og fiskandmark.<\/em><\/p>\n

I motsetning til stingsildmark d\u00f8r ikke bendelmarkene n\u00e5r de spises av andre fisk – de reinfiserer fisken. Man kan finne hundrevis av dem i cyster p\u00e5 fiskens mage. Noen ganger kan infeksjonen bli s\u00e5 stor at cystene ogs\u00e5 finnes i kj\u00f8ttet, slik bildet viser.<\/p>\n

\"\"

Gyteklar r\u00f8ye som har spist fisk og blitt infisert med tusenvis av fiskandmark og m\u00e5semark som ligger inni cyster utp\u00e5 innvollene (foto: Eirik Haugstvedt Henriksen).<\/p><\/div>\n

Som \u00f8kologer er vi interessert i hvordan energien i et \u00f8kosystem utnyttes av de ulike organismene som lever der. For \u00e5 se p\u00e5 dette, lager vi gjerne en oversikt over hvem som spiser hvem \u2013 et s\u00e5kalt n\u00e6ringsnett. Ved \u00e5 endre adferden til stingsilda, p\u00e5virker stingsildmarken str\u00f8mmen av energi til predatorer. De p\u00e5virker ogs\u00e5 overf\u00f8ringen av andre parasitter til b\u00e5de fisk og fugl. Stingsild med stingsildmark har dermed en helt sentral rolle i n\u00e6ringsnettet.<\/p>\n

Marflomarken<\/h2>\n

En mindre studert, men minst like spektakul\u00e6r parasitt som finnes i v\u00e5re vann og vassdrag, er marflomarken. Denne bendelmarken infiserer tangloppen marflo, som er kjent som et meget profitabelt byttedyr for bl.a. \u00f8rret og r\u00f8ye. Fiskene blir infisert ved \u00e5 spise infisert marflo, og marflomarken blir voksen i tarmen til fisken hvor den reproduserer. Som vi kan se i denne videoen, vokser parasitten seg diger inni marfloa<\/a>.<\/p>\n

P\u00e5virker denne parasitten marfloas adferd? I Takvatnet og Fjellfroskvatnet har vi samlet marflo som sv\u00f8mmer fritt rundt i innsj\u00f8en, og fra magesekkene fra r\u00f8ye. Deretter sammenliknet vi infeksjonene av marflomark i de to gruppene. Det gir en indikasjon p\u00e5 om infisert marflo har st\u00f8rre risiko for \u00e5 bli spist av r\u00f8ye, enn de uten parasitten.<\/p>\n

Og svaret er klinkende klart: Andelen infiserte marflo fra fiskemagene var hele \u00e5tte ganger h\u00f8yere enn i innsj\u00f8en! Infiserte marflo oppf\u00f8rer seg trolig p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r den til et enklere bytte, noe som er forst\u00e5elig n\u00e5r man tar den relativt enorme st\u00f8rrelsen til parasitten i betraktning. Denne parasitten er ikke farlig for mennesker. Og ettersom den lever inni fisketarmen legger vi som regel ikke merke til den. For r\u00f8ya er likevel infeksjonene trolig forbundet med en betydelig kostnad. S\u00e5 b\u00f8r r\u00f8ya unng\u00e5 \u00e5 spise infisert marflo? Vi har f\u00e5tt tilgang p\u00e5 r\u00f8ye fra innsj\u00f8er i Dividalen, hvor de nesten utelukkende spiser marflo. R\u00f8ya her er kjent for sin formidable vekst og nydelige kvalitet. Likevel fant vi at fisketarmene var proppfulle av marflomark. Det kan tyde p\u00e5 at fordelene ved \u00e5 beite marflo oppveier kostnadene ved \u00e5 bli infisert av parasitten.<\/p>\n

Parasitter som endrer adferden til verten p\u00e5virker n\u00f8dvendigvis ikke bare str\u00f8mmen av energi oppover i n\u00e6ringsnettet. Marflo er en \u00f8kologisk viktig art. Den bryter ned d\u00f8dt plantemateriale og gj\u00f8r denne energien tilgjengelig for predatorer. I tillegg til marflomarken er marfloa infisert av flere andre ulike parasitter som bruker fisk og fugl som sluttvert. Dersom disse p\u00e5virker beiteadferden til marfloa, vil det p\u00e5virke energistr\u00f8mmen i hele systemet. Ved hjelp av eksperimenter h\u00e5per vi i fremtiden \u00e5 kunne svare p\u00e5 hvordan parasittinfeksjoner p\u00e5virker beiteadferden til marflo, snegl og andre verter i ferskvannsystemer.<\/p>\n

Som vi ser er parasitter viktige brikker i \u00f8kosystemene. Studiene vi hittil har gjort har skrapt litt i overflaten av den \u00f8kologiske betydningen av parasitter. De fleste sp\u00f8rsm\u00e5lene er ubesvarte. Med klimaendringer forventer vi at flere s\u00f8rlige vertsarter trekker nordover. Og med disse kommer en rekke nye parasitter. For \u00e5 forst\u00e5 hvordan \u00f8kosystemene vil respondere p\u00e5 slike endringer, m\u00e5 vi kartlegge mangfoldet av parasitter og forske videre p\u00e5 deres \u00f8kologiske rolle.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Eirik Haugstvedt Henriksen, forskningsgruppa Freshwater Ecology Du har kanskje h\u00f8rt om parasitter som gj\u00f8r mus k\u00e5te p\u00e5 katter, for\u00e5rsaker selvmord hos verten sin eller gj\u00f8r marih\u00f8ner om til zombier? Hvis ikke m\u00e5 du sjekke ut denne linken! Slike … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":304,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16],"tags":[35,15,52,57],"class_list":["post-498","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-institutt-for-arktisk-og-marin-biologi","tag-biologi","tag-fisk","tag-okologi","tag-parasitter"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lena Korsnes","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/lena-korsnes\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lena Korsnes","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/lena-korsnes\/"},"rbea_excerpt_info":"Skrevet av Eirik Haugstvedt Henriksen, forskningsgruppa Freshwater Ecology Du har kanskje h\u00f8rt om parasitter som gj\u00f8r mus k\u00e5te p\u00e5 katter, for\u00e5rsaker selvmord hos verten sin eller gj\u00f8r marih\u00f8ner om til zombier? Hvis ikke m\u00e5 du sjekke ut denne linken! Slike … Continue reading →<\/span><\/a>","category_list":"Institutt for arktisk og marin biologi<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/498","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/304"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=498"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/498\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":509,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/498\/revisions\/509"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=498"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=498"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=498"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}