{"id":512,"date":"2021-03-18T08:04:49","date_gmt":"2021-03-18T07:04:49","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=512"},"modified":"2021-04-13T08:30:47","modified_gmt":"2021-04-13T06:30:47","slug":"kjerringa-mot-strommen-historien-om-mrna-baserte-covid-19-vaksiner-og-hvordan-en-ungarsk-kvinnelig-biokjemiker-nektet-a-gi-opp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2021\/03\/18\/kjerringa-mot-strommen-historien-om-mrna-baserte-covid-19-vaksiner-og-hvordan-en-ungarsk-kvinnelig-biokjemiker-nektet-a-gi-opp\/","title":{"rendered":"Kjerringa mot str\u00f8mmen; historien om mRNA baserte Covid-19 vaksiner og hvordan en ungarsk kvinnelig biokjemiker nektet \u00e5 gi opp"},"content":{"rendered":"

Skrevet av professor Jorunn J\u00f8rgensen, Norges fiskerih\u00f8gskole.<\/em><\/p>\n

\"\"

Karik\u00f3 sitt pionerarbeid har lagt grunnlaget for to av de ledende Covid-19 vaksinene verden har tatt i bruk.\u00a0Foto: BOHEMAMA\/mostphotos.com<\/p><\/div>\n

F\u00f8r korona var det f\u00e5 som visste hvem Katalin Karik\u00f3 var. N\u00e5 er hun en het kandidat til \u00e5rets nobelpris i kjemi for sin forskning p\u00e5 mRNA. Karik\u00f3 sitt pionerarbeid har lagt grunnlaget for to av de ledende Covid-19 vaksinene verden har tatt i bruk. Arbeidet startet ved Universitet Szegved i Ungarn tidlig p\u00e5 80- tallet. Her lot den unge Karik\u00f3 seg fascinere av mRNA, budbringeren, som instruerer cellene om hvilke proteiner de skal lage. Hun s\u00e5 muligheter i mRNA; kunne dette v\u00e6re oppskriften p\u00e5 hvordan kroppen v\u00e5r kunne bli sin egen medisin-fabrikk, for eksempel mot virus? \u00a0Dr. Katlin Karik\u00f3, som n\u00e5 er 66 \u00e5r, har opplevd mange skuffelser, avslag og steile motbakker. Men i dag kan hun rangeres som en av verdens mest betydningsfulle forskere. \u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

I Norge er Covid-19 vaksineringen i full gang. De f\u00f8rste vaksinene som kom til landet i januar var fra selskapene Pfizer\/BioNtech og Moderna. Begge disse er syntetiske mRNA-vaksiner, en helt ny vaksineteknologi, som ikke har v\u00e6rt i bruk f\u00f8r. Mange har latt seg imponere over hvordan man p\u00e5 rekordtid har klart \u00e5 utvikle helt nye vaksinekonsepter og produsere millionvis av doser. \u00a0Det \u00e5 f\u00e5 dette til s\u00e5 raskt har ikke v\u00e6rt mulig uten mange, mange ti\u00e5r med grunnforskning. En av pionerne var Katlin Karik\u00f3.<\/p>\n

Karik\u00f3, datter av en slakter, utdannet seg til biokjemiker p\u00e5 80-tallet ved Universitetet Szeged i Ungarn. Det var ogs\u00e5 her hun startet sin forskning p\u00e5 mRNA. \u00a0Hun ble tidlig overbevist om at mRNA (mRNA forteller cellene i kroppen hvordan de skal lage proteiner) ogs\u00e5 kunne brukes til \u00e5 kurere sykdom. Det biologiske forskningssenteret i Szeged hadde knappe ressurser og manglet teknologien Karik\u00f3 trengte for \u00e5 f\u00e5 framgang i forskningen sin. Hun bestemte seg derfor for \u00e5 forlate heimlandet sitt og fikk i 1985 jobb ved Temple University i Philadelphia. Historien forteller at hun solgte sin brukte Lada, vekslet pengene inn i 1200 dollar p\u00e5 svarteb\u00f8rsen og sydde de inn i teddybj\u00f8rnen til sin 2-\u00e5rige datter. Slik fikk hun pengene med seg p\u00e5 flyet til USA.<\/p>\n

\"\"

Katlin Karik\u00f3. Foto: Krdobyns\/wikipedia.org<\/p><\/div>\n

Den amerikanske dr\u00f8mmen ble ikke lett for Karik\u00f3<\/h1>\n

I den tidlige fasen av RNA-forskningen fantes metoder for \u00e5 isolere mRNA fra celler, men man kunne ikke lage store mengder i laboratoriet. P\u00e5 90-tallet kom metoden for \u00e5 f\u00e5 dette til; enzymet RNA-polymerase gjorde det mulig \u00e5 lage mRNA fra DNA ved PCR-metoden. Karik\u00f3 fikk ta del i denne RNA-boomen, men hennes ide om \u00e5 bruke mRNA som medisin fikk tilbakeslag. N\u00e5r forskerne injiserte mRNA i mus fikk musene s\u00e5 sterke immunreaksjoner at de d\u00f8de. Karik\u00f3 var da ansatt ved University of Pennsylvania (Upenn) og hadde en opprykkstilling for et professorat der. Hun mente at det burde finnes l\u00f8sninger p\u00e5 problemet med immunreaksjonene til musene. Men hennes s\u00f8knader om penger til RNA-forskning fikk avslag p\u00e5 avslag og feltet var lagt d\u00f8dt. I 1995 fikk hun en klar beskjed fra Upenn; uten finansiering m\u00e5tte forskningen hennes legges ned og hun ble degradert. Ikke nok med det, p\u00e5 samme tid ble hun diagnostisert med kreft.<\/p>\n

Et tilfeldig m\u00f8te ved en kopimaskin skulle forandre alt<\/h1>\n

Drew Weissmann, en anerkjent professor i immunologi, var nyansatt ved Upenn og traff Karik\u00f3 ved kopimaskinen. De kom i prat og Karik\u00f3 fortalte om forskningen sin og om musene som d\u00f8de av betennelser, slik at finansieringen til hennes forskning var stanset. Drew selv jobbet med en vaksine mot HIV og inviterte Karik\u00f3 inn i laben sin. Partnerskapet mellom disse forskerne gjorde at de stilte sp\u00f8rsm\u00e5let, hva er det i mRNAet som utl\u00f8ser den sterke immunresponsen? L\u00f8sningen fant de; De kunne erstatte en av byggesteinene i mRNAet med en endret utgave slik at musene kunne overleve. Studiet ble publisert i 2005 og oppfinnelsen ble patentert av Upenn. Veien l\u00e5 n\u00e5 \u00e5pen for en RNA-vaksine, men ingen var interesserte.<\/em> Eller nesten ingen. Derrick Rosso, en post doc ved Stanford, leste artikkelen til Karik\u00f3 og Weissmann og ble interessert. I 2010 grunnla han, sammen med en gruppe professorer fra Harvard, bioteknologifirmaet Moderna. M\u00e5let var \u00e5 bruke modifisert RNA til \u00e5 utvikle vaksiner og legemidler. I dag leverer Moderna Covid-19 vaksiner til hele verden og selskapets er verdsatt til 72 milliarder dollar. Et par \u00e5r tidligere, i Mains i Tyskland, ble et annet selskap, BioNTech, stiftet. Grunnleggerne, tyrkiskf\u00f8dte Ugur Sachin og hans kone Ozlem Tureci, hadde som m\u00e5l \u00e5 bruke mRNA innen kreftbehandling. Etter hvert s\u00e5 de at det ogs\u00e5 kunne brukes for \u00e5 lage vaksiner mot pandemier. S\u00e5 kom Covid-19 og ideen ble virkelig. I dag har Phizer\/BioNtech 1800 ansatte og selskapet er verdsatt til 28 milliarder dollar.<\/p>\n

Karik\u00f3, sto ved sin overbevisning<\/h1>\n

Karik\u00f3 og Weissman utviklet en teknologi som gjorde vaksinene til Moderna og Pfizer\/BioNtech unike: mRNAet ble pakket inn i en fettkapsel som gjorde at det ikke blir \u00f8delagt ved injisering i kroppen. Upenn solgte patentet til Karik\u00f3 og Weismann p\u00e5 et tidlig stadium. Karik\u00f3 tjente bare et par millioner dollar for sitt patent, mens selskapene som produserer vaksinen tjener milliarder av dollar. Karik\u00f3 s\u00f8kte p\u00e5 nytt om opprykk til et professorat ved Upenn i 2013, men heller ikke denne gangen ble hun vurdert til \u00e5 v\u00e6re kvalifisert. En som derimot s\u00e5 Karik\u00f3 \u00b4s kvaliteter var Ugur Sachin som ansatte henne som senior vice president i BioNTech i Tyskland. I intervjuer har Karik\u00f3 uttalt at ordentlige vitenskapsfolk gir seg aldri. Vi er som rockemusikere, s\u00e5 lenge de kan spille er de lykkelige. <\/em>Nobelpris komiteen har i alle fall en glimrende kvinnelig kandidat i \u00e5r.<\/p>\n

\"\"

Foto: OLEKSANDR TODOROV\/mostphotos.com<\/p><\/div>\n

Vil du lese mer?:<\/em><\/strong><\/p>\n

How mRNA went from a scientific backwater to a pandemic crusher<\/a><\/p>\n

Suppression of RNA Recognition by Toll-like Receptors: The Impact of Nucleoside Modification and the Evolutionary Origin of RNA<\/a><\/p>\n

Dette inneholder covid-19<\/a> vaksinen<\/a><\/p>\n

Genbaserte vaksiner mot covid-19<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av professor Jorunn J\u00f8rgensen, Norges fiskerih\u00f8gskole. F\u00f8r korona var det f\u00e5 som visste hvem Katalin Karik\u00f3 var. N\u00e5 er hun en het kandidat til \u00e5rets nobelpris i kjemi for sin forskning p\u00e5 mRNA. Karik\u00f3 sitt pionerarbeid har lagt grunnlaget … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":303,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[8],"tags":[60,3,59,61,58,9],"class_list":["post-512","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-norges-fiskerihogskole","tag-covid-19","tag-forskning","tag-korona","tag-mrna","tag-vaksine","tag-virus"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_excerpt_info":"Skrevet av professor Jorunn J\u00f8rgensen, Norges fiskerih\u00f8gskole. F\u00f8r korona var det f\u00e5 som visste hvem Katalin Karik\u00f3 var. N\u00e5 er hun en het kandidat til \u00e5rets nobelpris i kjemi for sin forskning p\u00e5 mRNA. Karik\u00f3 sitt pionerarbeid har lagt grunnlaget … Continue reading →<\/span><\/a>","category_list":"Norges fiskerih\u00f8gskole<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/512","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/303"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=512"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/512\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":593,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/512\/revisions\/593"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=512"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=512"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=512"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}