{"id":534,"date":"2021-03-29T09:09:59","date_gmt":"2021-03-29T07:09:59","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=534"},"modified":"2021-04-13T08:21:55","modified_gmt":"2021-04-13T06:21:55","slug":"student-daniel-finner-molekyler-i-havdyr-som-kan-bli-nye-medisiner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2021\/03\/29\/student-daniel-finner-molekyler-i-havdyr-som-kan-bli-nye-medisiner\/","title":{"rendered":"Student Daniel finner molekyler i havdyr som kan bli nye medisiner"},"content":{"rendered":"

Skrevet av forsker Kine \u00d8stnes Hansen ved Marbio, Norges fiskerih\u00f8gskole.<\/em><\/p>\n

I forskningsgruppa Marbio leter vi etter nye molekyler som kan utvikles til medisiner. Vi leter i planter, dyr og mikrober som lever i havet, fra kysten v\u00e5r og opp til Nordpolen. Molekylene vi finner kan for eksempel brukes mot kreft og bakterier. Masterstudent i bioteknologi, Daniel Simonsen, er 24 \u00e5r og kommer fra Vads\u00f8. Han begynte i h\u00f8st og skal v\u00e6re en del av v\u00e5r forskningsgruppe i 10 m\u00e5neder. Hos oss skal han finne og isolere molekyler fra et marint mosdyr, finne ut hvordan molekylene er bygd opp og teste hva de kan brukes til. Pr\u00f8ven Daniel skal jobbe med ble samlet inn fra havbunnen i Hinlopenstredet, som ligger mellom Spitsbergen og Nordaustlandet, i 2019.<\/p>\n

\"\"

I denne tr\u00e5lhaugen ligger flere kolonier av mosdyret som Daniel jobber med. Etter at (f.v.) Eivor, Renate, Gunilla og Gregg var ferdig med sorteringen, ble pr\u00f8ven sendt til Marbio for videre analyse.\u00a0 Foto: Espen H. Hansen.<\/p><\/div>\n

Vi mennesker har alltid brukt naturprodukter for \u00e5 f\u00e5 bedre helse. Tannanalyser av neandertalerne viser at de tygde p\u00e5 bark, som vi n\u00e5 vet inneholder salisylsyre. En variant av salisylsyre brukes fremdeles som smertestillende i medisinen Aspirin. Andre kjente eksempler p\u00e5 medisiner fra naturen er morfin og antibiotika. Faktisk har over 50% av alle medisiner opphav fra naturen. Felles for de fleste er at de kommer fra dyr, planter og bakterier som lever p\u00e5 land. Dette \u00a0er fordi livet p\u00e5 land \u00a0er mer tilgjengelig for oss mennesker sammenliknet de som lever i havet. Planter, dyr og mikrober som lever i havet har samme rike innhold av molekyler som livet p\u00e5 landjorda. Ny teknologi har gjort det mulig \u00e5 samle inn flere marine arter, og vi begynner \u00e5 f\u00e5 medisiner med opphav fra havet. Men havet er stort, og bare en br\u00f8kdel av livsformene som lever her har blitt unders\u00f8kt for innhold av molekyler som kan videreutvikles til medisiner. Havomr\u00e5der i Arktis, der vi i Marbio samler inn pr\u00f8ver, er lite unders\u00f8kt. Siden det er s\u00e5 stor del av dagens medisiner som stammer fra naturen er det ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor vi er motiverte til \u00e5 lete etter nye medisiner der ingen har lett f\u00f8r.<\/p>\n

\"\"

Forskningsgruppen Marbio har i dag 15 ansatte og 3 masterstudenter. Professor Jeanette H. Andersen (fremst t.h.) er gruppeleder. De ansatte har bakgrunn fra bioteknologi, biokjemi, mykologi, farmasi, virologi og molekyl\u00e6rbiologi. Vi har arbeidssted i Siva innovasjonssenter Troms\u00f8. Vi har en variert arbeidsdag og mange spennende prosjekter p\u00e5 gang. Marbio er en flott plass \u00e5 jobbe!<\/p><\/div>\n

Det er flere grunner til at Daniel skal lete i mosdyr etter molekyler som kan videreutvikles til medisiner. Mosdyr er invertebrater (virvell\u00f8se dyr). Det betyr blant annet at de ikke har like bra immunsystem som oss mennesker. De fleste mosdyrene sitter fast p\u00e5 en plass p\u00e5 havbunnen, hvor de f\u00e5r n\u00e6ring ved \u00e5 filtrere sj\u00f8vann. Det gj\u00f8r at de er s\u00e5rbare for angrep fra rovdyr og bakterier, eller kan bli overgrodd av andre arter. For \u00e5 overleve produserer flere av invertebratene molekyler som er giftige for artene som truer dem, som en m\u00e5te \u00e5 beskytte seg. Molekylene er blitt bedre og bedre gjennom evolusjon: dyrene som lagde molekyler som ga best beskyttelse, overlevde. Det er denne molekyltypen Daniel \u00f8nsker \u00e5 finne. Marbio har lang erfaring med \u00e5 analysere biomasse fra invertebrater. Tidligere har vi blant annet funnet molekyler som fungerer mot brystkreftceller i et nesledyr (Thuiaria breitfussi<\/em>) fra havet utenfor Bj\u00f8rn\u00f8ya (1). Flere masterstudenter har ogs\u00e5 gjort liknende arbeid som det Daniel gj\u00f8r n\u00e5 (2). Vi leter ogs\u00e5 etter aktive molekyler fra marine bakterier og sopp.<\/p>\n

\"\"

Marbio deler kontorlandskap med Marbank, den nasjonale marine biobanken. Her studerer Daniel det rike utvalget av pr\u00f8ver vi har tilgang til.<\/p><\/div>\n

Daniel startet arbeidet med kjemisk analyse av et ekstrakt fra mosdyr. I ekstraktet fant han det vi tror er et kjent molekyl og fire som vi tror er nye. Etter \u00e5 ha funnet disse begynte den tidskrevende oppgaven med \u00e5 isolere forbindelsene. For \u00e5 gj\u00f8re dette brukte Daniel avansert kjemisk utstyr som kan trekke ut enkeltmolekyler fra ekstraktet. I metoden, der vi bruker noe som heter en HPLC-kolonne, sorteres molekylene etter hvor fettl\u00f8selige og vannl\u00f8selige de er. Det gj\u00f8r at vi f\u00e5r rene forbindelser som vi kan analysere videre. \u00a0\u00a0Etter flere m\u00e5neder p\u00e5 kjemilaben er flere av pr\u00f8vene til Daniel isolerte og klare til at vi skal finne ut hvordan de er satt sammen.<\/p>\n

\"\"

Daniel jobber med kjemisk isolering av fire antatt nye og et kjent molekyl fra mosdyrekstraktet.<\/p><\/div>\n

Daniel skal finne ut hvordan molekylene er bygget opp med en kjemisk teknikk som heter NMR spektroskopi. Det skal han gj\u00f8re sammen med forskeren Johan Isaksson ved institutt for kjemi, UiT.<\/p>\n

\"\"

Utvalgte NMR spekter fra den tidligere kjente forbindelsen i Daniel sin mosdyrpr\u00f8ve. Spektrene forteller oss egenskapene til proton og karbonatomene i pr\u00f8ven, og hvordan disse atomtypene er plassert i forhold til hverandre.<\/p><\/div>\n

N\u00e5 p\u00e5 v\u00e5ren skal Daniel teste om molekylene han\u00a0 har funnet kan brukes mot blant annet kreftceller, bakterier, sopp og mot bakteriell biofilm. Kort forklart testes stoffene i ulike konsentrasjoner mot de forskjellige m\u00e5lene. B\u00e5de for \u00e5 se om de er \u00abaktive\u00bb (om de fungerer) og for \u00e5 finne ut hvor kraftig aktiviteten er. Medisiner m\u00e5 virke kun p\u00e5 det de skal treffe i kroppen v\u00e5r. Dette er for at medisinen skal virke godt nok og ikke gi for mange bivirkninger. Det beste i en slik f\u00f8rste testrunde er at stoffene viser aktivitet i en av testene. Hvis et stoff for eksempel viser aktivitet mot en kreftcelletype betyr det at stoffet kan videreutvikles til en m\u00e5lrettet kreftmedisin. Det betyr en medisin som bare virker p\u00e5 syke celler og ikke \u00f8delegger friske celler i kroppen. Tidligere har Marbio funnet molekyler som virker bare mot brystkreftceller (1). N\u00e5r vi testet disse stoffene s\u00e5 vi at brystkreftcellene d\u00f8de, mens andre celletyper ikke ble p\u00e5virket. Vi jobber n\u00e5 med \u00e5 forst\u00e5 hvilke prosesser inne kreftcellene molekylet \u00abangriper\u00bb. I tillegg jobber vi i Marbio med flere stoffer vi har oppdaget. Blant annet jobber vi med stoffer mot blodkreftceller og som forhindrer at insulinproduserende celler hos pasienter med diabetes type I d\u00f8r.<\/p>\n

\"\"

Dette er de f\u00f8rste resultatene som viste oss at vi hadde funnet marine molekyler som virket mot brystkreftceller. I de lilla br\u00f8nnene er det levende celler, i de gule br\u00f8nnene er cellene d\u00f8de. Et av molekylene er her testet i en konsentrasjonsserie mot brystkreftceller, hudkreftceller og normale lungeceller. Vi s\u00e5 en m\u00e5lrettet effekt mot brystkreftcellene og at stoffet var aktivt ved lave konsentrasjoner. Hudkreftcellene og lungecellene ble ikke p\u00e5virket av stoffet.<\/p><\/div>\n

Hva vi skal gj\u00f8re videre med molekylene Daniel har funnet vil de f\u00f8rste testrundene vise oss. Hvis stoffene er aktive mot kreftceller kan vi gj\u00f8re oppf\u00f8lgingsstudier for \u00e5 f\u00e5 en forst\u00e5else av hvordan kreftcellene d\u00f8r. Dette kan inkludere ulike stadier av cellesyklusen, om molekylene p\u00e5virker signalene imellom cellene eller om cellene dreper seg selv (dette kalles apoptose). Daniel sin masteroppgave vil v\u00e6re tilgjengelig i Munin i slutten av mai 2021.<\/p>\n

(1) Molekyl fra havet dreper brystkreftceller.<\/a><\/p>\n

(2) Isolation and characterisation of secondary metabolites from arctic, marine invertebrates.<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av forsker Kine \u00d8stnes Hansen ved Marbio, Norges fiskerih\u00f8gskole. I forskningsgruppa Marbio leter vi etter nye molekyler som kan utvikles til medisiner. Vi leter i planter, dyr og mikrober som lever i havet, fra kysten v\u00e5r og opp til … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":303,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[8],"tags":[35,36,63,3,64,62,65,22,29],"class_list":["post-534","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-norges-fiskerihogskole","tag-biologi","tag-bioprospektering","tag-bioteknologi","tag-forskning","tag-kreft","tag-marbio","tag-medisin","tag-student","tag-teknologi"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_excerpt_info":"Skrevet av forsker Kine \u00d8stnes Hansen ved Marbio, Norges fiskerih\u00f8gskole. I forskningsgruppa Marbio leter vi etter nye molekyler som kan utvikles til medisiner. Vi leter i planter, dyr og mikrober som lever i havet, fra kysten v\u00e5r og opp til … Continue reading →<\/span><\/a>","category_list":"Norges fiskerih\u00f8gskole<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/534","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/303"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=534"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/534\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":589,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/534\/revisions\/589"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=534"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=534"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=534"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}