{"id":562,"date":"2021-04-13T08:00:32","date_gmt":"2021-04-13T06:00:32","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=562"},"modified":"2021-04-13T10:39:56","modified_gmt":"2021-04-13T08:39:56","slug":"a-kjenne-lusa-pa-gangen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2021\/04\/13\/a-kjenne-lusa-pa-gangen\/","title":{"rendered":"\u00c5 kjenne lusa p\u00e5 gangen"},"content":{"rendered":"

\u2013 etablering av Senter for systembiologisk luseforskning (SSL)<\/h1>\n

Skrevet av f\u00f8rsteamanuensis Arve Lynghammar, seniorforsker Roy Dalmo og professor Kim Pr\u00e6bel ved Forskningsgruppe for genetikk, Norges fiskerih\u00f8gskole.<\/em><\/p>\n

En av de st\u00f8rste og dyreste problemene i norsk fiskeoppdrett er noen sm\u00e5, skallkledte dyr som g\u00e5r under samlebetegnelsen \u00ablus\u00bb. Den mest kjente er lakselus, men ogs\u00e5 s\u00f8skenbarnet skottelus skaper problemer. Begge artene er hoppekrepser og har et reproduksjonstall (R-tall) mye h\u00f8yere enn de mest pessimistiske anslagene Verdens helseorganisasjon (WHO) har hatt for korona. Hvert \u00e5r bruker oppdrettsindustrien mer enn 5 milliarder kroner p\u00e5 \u00e5 bekjempe problemet. Prisen per lus er jo ikke s\u00e5 stor, men samlet er dette en betydelig utgiftspost for n\u00e6ringen. Da er ikke problemene med dyrevelferd eller konsekvensene for villfisk og samfunn tatt med i regnestykket.<\/strong><\/em><\/p>\n

\"\"

Lakselus Lepeophteirus salmonis<\/em> (venstre) og skottelus Caligus elongatus<\/em> (h\u00f8yre), to arter hoppekreps som f\u00f8rer til store utfordringer for oppdrettsindustrien. Foto: Julie Bitz-Thorsen.<\/p><\/div>\n

Kamper kjempes hver eneste dag<\/h1>\n

Til n\u00e5 har strategien i hovedsak v\u00e6rt \u00e5 fjerne symptomene, alts\u00e5 \u00e5 fjerne lusa fra laksen. Men siden oppdrettslaksen og dermed lusa sv\u00f8mmer rundt i anlegg med bare et nett som barriere, vil lusa kunne spre seg fritt mellom milj\u00f8 og merd. Kjemisk behandling brukes som enten badebehandling eller tilsatt i f\u00f4ret. Begge deler p\u00e5virker milj\u00f8et rundt merdene. Det er ille nok, men kanskje enda verre; lusene tilpasser seg kjemikaliene og blir resistente (motstandsdyktige). Fysisk avlusning som h\u00f8ytrykksspyling, varmt vann eller ferskvann p\u00e5virker milj\u00f8et rundt i mindre grad. Men med fysisk avlusning \u00f8ker utfordringene med fiskevelferden. Ogs\u00e5 dette har lusa et svar p\u00e5. Den kan sette seg dypere ned mellom skjellene p\u00e5 laksen og blir vanskeligere \u00e5 skylle bort. I tillegg kan den ganske raskt endre hvilke temperaturer og saltkonsentrasjoner den t\u00e5ler.<\/p>\n

Rensefisk (som leppefisk og rognkjeks) har lenge blitt sett p\u00e5 som den perfekte l\u00f8sningen. Men rensefisken f\u00e5r selv velferdsutfordringer og kan skape tr\u00f8bbel hvis den r\u00f8mmer. I tillegg kan lusa gj\u00f8re seg mer gjennomsiktig som gj\u00f8r at rensefisken ikke ser den. Gjennomsiktige lus kan muligens ogs\u00e5 gj\u00f8re seg usynlige for \u00abStingray-systemet\u00bb \u2013 en Star Wars-lignende sak som bruker laserstr\u00e5ler til \u00e5 skyte lus. Lusa har alts\u00e5 en usedvanlig god evne til \u00e5 unng\u00e5 industriens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ned R-tallet.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"

Oppdrettsanlegg i Nord-Norge, sommeren 2020. Om dette anlegget er plaget med lus vites ikke, men sannsynligheten for det er stor. Foto: Arve Lynghammar.<\/p><\/div>\n

Noe m\u00e5 gj\u00f8res<\/h1>\n

Etter mange \u00e5r og milliarder av kroner er de forel\u00f8pige konklusjonene lite lustig\u00a0 lesning. Kanskje er behandling av symptomer, alts\u00e5 \u00e5 fjerne lusa etter<\/em> at den har sl\u00e5tt seg ned p\u00e5 en uheldig laks, ikke er den beste l\u00f8sningen. Det er nok p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 mobilisere flere milj\u00f8er ved UiT, med m\u00e5l om en mer helhetlig forst\u00e5else av luseproblemet. Med andre ord, vi m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 kjenne lusa bedre p\u00e5 gangen.<\/p>\n

\"\"

T\u00e5lmodig laks i vente-merd ved slakteri i Nord-Norge. Foto: Kim Pr\u00e6bel<\/p><\/div>\n

For \u00e5 svare p\u00e5 utfordringene \u00f8nsker vi \u00e5 etablere Senter for systembiologisk luseforskning<\/strong> (SSL) sammen med et bredt og relevant fagmilj\u00f8. Fra Norges fiskerih\u00f8gskole deltar forskningsgruppene Genetikk, Havbruk og milj\u00f8, Fiskeimmunologi og vaksineutvikling, MarBio, Sj\u00f8matvitenskap og Mikroalger. Fra Institutt for arktisk og marin biologi bidrar forskningsgruppene Ferskvanns\u00f8kologi og Nordlige populasjoner og \u00f8kosystemer (og det er plass til flere). Havbruksstasjonen i Troms\u00f8 med sin luseinfeksjonsmodell er ogs\u00e5 sentral.<\/p>\n

Senteret har tre hovedm\u00e5l:<\/p>\n

1. Hvilke lus er hvor?<\/span><\/em><\/h2>\n

I dag regnes lus som \u00e9n genetisk enhet i Norge og Atlanterhavet som helhet. Det betyr at de blir forvaltet og behandlet som om de er like. Men erfaringene fra dagens avlusningsmetoder viser at lusene er sv\u00e6rt gode p\u00e5 \u00e5 tilpasse seg, og bare dette tyder p\u00e5 at grupper av lus kan utvikle seg ulikt. Nylig har man funnet ut at det til og med er klare forskjeller i genene hos lusene mellom<\/em> merder p\u00e5 samme sted! Kunnskap om lusas genetiske sammensetning og evne til \u00e5 v\u00e6re resistent mot en avlusningsmetode, vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 ha mer effektiv og m\u00e5lrettet behandling. Ett av m\u00e5lene for senteret er alts\u00e5 \u00e5 kartlegge hva slags genetisk sammensetning lusepopulasjonene har, og hvor de ulike er langs kysten. Vi vil se p\u00e5 hvordan samspillet mellom lus p\u00e5 et sted foreg\u00e5r, i l\u00f8pet av en produksjonssyklus. Hvordan akkumulerer lusa gener som gj\u00f8r dem resistente mot behandling i tid og rom\u00a0?<\/p>\n

2. Hvor kommer lusa fra?<\/em><\/h2>\n

Som sagt er oppdrettsfisk i hovedsak bare skilt fra resten av naturen med et nett. Lus forekommer ogs\u00e5 p\u00e5 villfisk, men det er lite kjent hvordan lusa beveger seg frem og tilbake mellom over nettet. Er det villfisk som smitter oppdrettsfisk mest eller er det omvendt? Og hvordan vil de resistente lusevariantene p\u00e5virke villfisk?<\/p>\n

Bruk av rensefisk vil nok fortsette i \u00e5rene fremover, og man avler frem varianter som er flinkere til \u00e5 beite p\u00e5 lus. Lusa p\u00e5 sin side tilpasser seg rensefiskens \u00f8kende evne til beiting, i et stadig p\u00e5g\u00e5ende v\u00e5penkappl\u00f8p. Hva vil skje dersom de fremavlede rensefiskene r\u00f8mmer og sprer seg blant villfisk?<\/p>\n

Ved \u00e5 bruke metoder der vi ser p\u00e5 hele arvematerialet, vil vi pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 et innblikk i om r\u00f8mt rensefisk blander seg med villfisk p\u00e5 stedet og hvordan resistente lus oppf\u00f8rer seg p\u00e5 villfisk. Vi tror at interaksjonen mellom vert og parasitt vil endres b\u00e5de i vill- og oppdrettsfisk.<\/p>\n

\"\"

Rognkjeks (Cyclopterus lumpus) blir brukt som rensefisk mot lus i nordnorsk lakseoppdrett. Foto: Kim Pr\u00e6bel.<\/p><\/div>\n

3. Hvordan forhindre lusep\u00e5slag?<\/em><\/h2>\n

I innledningen slo vi fast at dagens avlusningsmetoder har utfordringer i tillegg til utvikling av resistens hos lusa. Derfor \u00f8nsker vi ogs\u00e5 \u00e5 finne ut om det er m\u00e5ter \u00e5 forhindre at lusa i det hele tatt sl\u00e5r seg ned p\u00e5 oppdrettsfisken. Bruk av algef\u00f4r produsert ved Finnfjord smelteverk har vist seg \u00e5 v\u00e6re lovende. Vi \u00f8nsker i tillegg \u00e5 teste tusenvis av ekstrakter fra Marbio for \u00e5 se om disse kan holde lusa utenfor det gode selskap. Til sist vil vi med en bred genetisk tiln\u00e6rming finne ut om ulike lusepopulasjoner kan v\u00e6re sykdomsb\u00e6rere, i tillegg til de fysiske hudskadene som de for\u00e5rsaker.<\/p>\n

\"\"

Nordnorsk oppdrettsanlegg for laks. Foto: Kim Pr\u00e6bel.<\/p><\/div>\n

Stor slagkraft og relevans<\/h1>\n

Senter for systembiologisk luseforskning bidrar direkte til \u00e5 st\u00f8tte opp om UiTs satsing p\u00e5 b\u00e6rekraftig havbruk og forskningsdrevet innovasjon. Vi tror at deltakerlisten blir utvidet med andre milj\u00f8er fra UiT, inkludert Det juridiske fakultet og Handelsh\u00f8gskolen ved UiT. Oppdrettsn\u00e6ringen og forvaltningsinstanser vil sannsynlig ogs\u00e5 bidra til en varig l\u00f8sning for senteret. Vi \u00f8nsker \u00e5 bruke v\u00e5r store internasjonale kontaktflate til \u00e5 fortsette arbeidet som det n\u00e5 nedlagte \u00abSea Lice Research Centre\u00bb i Bergen gjorde, men med et fokus dreid mot interaksjonen mellom vert (laks) og parasitt (lus).<\/p>\n

N\u00e6ringen ettersp\u00f8r mer kunnskap om problematikken, for lus er rett og slett \u00e5rsaken til at produksjonen ikke kan \u00f8ke i \u00e5rene fremover. \u00c5 bruke noen millioner p\u00e5 dette senteret fremst\u00e5r som lusne penger sammenlignet med \u00e5 kaste 5 milliarder ut vinduet hvert \u00e5r.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u2013 etablering av Senter for systembiologisk luseforskning (SSL) Skrevet av f\u00f8rsteamanuensis Arve Lynghammar, seniorforsker Roy Dalmo og professor Kim Pr\u00e6bel ved Forskningsgruppe for genetikk, Norges fiskerih\u00f8gskole. En av de st\u00f8rste og dyreste problemene i norsk fiskeoppdrett er noen sm\u00e5, skallkledte … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":303,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[8],"tags":[47,3,38,6,76,75,74],"class_list":["post-562","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-norges-fiskerihogskole","tag-fiskerinaering","tag-forskning","tag-havbruk","tag-laks","tag-lakselus","tag-lus","tag-rognkjeks"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_excerpt_info":"\u2013 etablering av Senter for systembiologisk luseforskning (SSL) Skrevet av f\u00f8rsteamanuensis Arve Lynghammar, seniorforsker Roy Dalmo og professor Kim Pr\u00e6bel ved Forskningsgruppe for genetikk, Norges fiskerih\u00f8gskole. En av de st\u00f8rste og dyreste problemene i norsk fiskeoppdrett er noen sm\u00e5, skallkledte … Continue reading →<\/span><\/a>","category_list":"Norges fiskerih\u00f8gskole<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/562","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/303"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=562"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/562\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":598,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/562\/revisions\/598"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=562"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=562"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=562"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}