{"id":605,"date":"2021-05-26T08:22:51","date_gmt":"2021-05-26T06:22:51","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=605"},"modified":"2021-05-26T09:36:43","modified_gmt":"2021-05-26T07:36:43","slug":"a-vende-masterstudenter-mot-hverandre-for-alles-beste","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2021\/05\/26\/a-vende-masterstudenter-mot-hverandre-for-alles-beste\/","title":{"rendered":"\u00c5 vende masterstudenter mot hverandre \u2013 for alles beste?"},"content":{"rendered":"

Skrevet av f\u00f8rsteamanuensis Arve Lynghammar, Forskningsgruppe for genetikk, NFH.<\/em><\/p>\n

Tid er et knapphetsgode ved de fleste universiteter, inkludert UiT. Adjektivet fremragende<\/em> skal helst f\u00f8lge alle ansatte og studerende til enhver tid som en skygge, men man kommer ikke unna at det tidvis m\u00e5 prioriteres knallhardt.<\/p>\n

Masterstudenter er som stamceller, de m\u00e5 prioriteres og dyrkes. Med mer eller mindre veiledning kan disse i prinsippet bli til hva som helst. Noen er totipotente og vil gjerne bli til alt, mens andre er unipotente og har en klar faglig retning. Hvor mye av dette som skyldes arv eller milj\u00f8 varierer fra kandidat til kandidat, men i alle tilfeller kreves noen dytt i konstruktiv retning. Man skulle kanskje tro at forskningsgruppe for genetikk kunne gj\u00f8re noe med den arvelige delen, men vi m\u00e5 som alle andre konsentrere oss om milj\u00f8-delen.<\/p>\n

Mentorordning<\/h1>\n

Kan man utdanne masterkandidater p\u00e5 en bedre m\u00e5te uten \u00e5 prioritere ned andre viktige oppgaver? Det tror vi er mulig, og vi mener man f\u00e5r andre positive effekter med p\u00e5 kj\u00f8pet. Under julehandelen i 2020 startet forskningsgruppe for genetikk en mentorordning for sine masterstudenter. Prinsippet er at nye masterstudenter f\u00e5r tildelt en personlig mentor. Mentoren er fortrinnsvis godt i gang med sin masteroppgave, og kjenner dermed til universitetssystemet og de vitenskapelig ansattes luner og lyter.<\/p>\n

Som studenter flest kommer v\u00e5re kandidater fra sv\u00e6rt ulike populasjoner med ulike styrker og svakheter. Et godt eksempel er skrivehjelp; her kan studentene med engelskspr\u00e5klig bakgrunn hjelpe studentene fra Skjerv\u00f8y med smidige formuleringer og rydde opp i gale synonymer. I motsatt retning vil nok en som har vokst opp p\u00e5 Skjerv\u00f8y ha bedre forutsetninger for \u00e5 skaffe biologiske pr\u00f8ver fra et oppdrettsanlegg enn en fra Miami.<\/p>\n

Umiddelbart etter oppstarten kom det inn et initiativ fra studentene selv, om \u00e5 lage et regneark der man identifiserer sine styrker og svakheter. Dermed har gruppa en \u00abkompetansebank\u00bb under stadig utvikling. Hvorfor bruke lang tid p\u00e5 selvl\u00e6ring av GGplot i R dersom man bare kan sp\u00f8rre en medstudent?<\/p>\n

Hovedfokuset er p\u00e5 det vitenskapelige, men det oppfordres ogs\u00e5 til fritidsaktiviteter innenfor gjeldende smitterammer. I en pandemisk tid med mye hjemmeundervisning kan dette utgj\u00f8re en stor forskjell for den enkelte og kanskje spesielt for studenter fra andre kanter av verden. Ordningen fungerer bra for noen s\u00e5 langt, og for andre betyr det mindre. Det viktige er midlertid at forskningsgruppa legger til rette for et godt og interagerende (ikke utagerende!) milj\u00f8. Selv om det kreves en del innsats fra de vitenskapelig ansatte for \u00e5 f\u00e5 det hele til \u00e5 rulle, har vi tro p\u00e5 at det vil bli selvg\u00e5ende p\u00e5 sikt.<\/p>\n

Positive bi-effekter<\/h1>\n

Fra de vitenskapelig ansattes side handler det ikke bare om \u00e5 frigj\u00f8re tiden man vanligvis bruker p\u00e5 \u00e5 forklare hvordan man refererer til en bok, eller andre enklere utfordringer som den nevnte engelske grammatikken. Vi vil helst bruke tiden til \u00e5 l\u00f8fte studentene fra \u00abok\u00bb til et \u00abfremragende niv\u00e5\u00bb, og ikke bare fra \u00abtilfredsstillende\u00bb til \u00abok\u00bb.<\/p>\n

Ved \u00e5 gi studentene ansvar for en annen person gj\u00f8r at mange vokser p\u00e5 det personlige plan, og ikke minst bidrar det til en sterkere f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet i gruppa. Naturlig nok er det h\u00f8y gjennomtrekk av masterstudenter, og ett eller to \u00e5r er i knappeste laget for \u00e5 f\u00f8le seg som en del av laget. Det er lite kontroversielt \u00e5 hevde at f\u00f8lelsen av tilh\u00f8righet \u00f8ker trivselen. \u00d8kt trivsel f\u00f8rer som regel til h\u00f8yere tillit mellom gruppas medlemmer, og dermed bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8. I tillegg l\u00e6rer man bedre av sine medstudenter (peer teaching), og de fleste vet at dersom man skal forklare noe til andre vil det kreve en h\u00f8yere forst\u00e5else av emnet.<\/p>\n

Mentorordningen skal evalueres neste gang julen ringes inn, og vi h\u00e5per \u00e5 kunne rapportere om mange fremragende prestasjoner.<\/p>\n

\"\"

Et lite utvalg av medlemmer i forskningsgruppe for genetikk under fjor\u00e5rets sosiale arrangement. Legg merke til at ogs\u00e5 torsken (Gadus morhua<\/em>) holder en meters avstand. Foto: Kim Pr\u00e6bel<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av f\u00f8rsteamanuensis Arve Lynghammar, Forskningsgruppe for genetikk, NFH. Tid er et knapphetsgode ved de fleste universiteter, inkludert UiT. Adjektivet fremragende skal helst f\u00f8lge alle ansatte og studerende til enhver tid som en skygge, men man kommer ikke unna at … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":303,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[8],"tags":[15,21,42,22,33,77],"class_list":["post-605","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-norges-fiskerihogskole","tag-fisk","tag-mentor","tag-strategi","tag-student","tag-utdanning","tag-veiledning"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_excerpt_info":"Skrevet av f\u00f8rsteamanuensis Arve Lynghammar, Forskningsgruppe for genetikk, NFH. Tid er et knapphetsgode ved de fleste universiteter, inkludert UiT. Adjektivet fremragende skal helst f\u00f8lge alle ansatte og studerende til enhver tid som en skygge, men man kommer ikke unna at … Continue reading →<\/span><\/a>","category_list":"Norges fiskerih\u00f8gskole<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/605","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/303"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=605"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/605\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":610,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/605\/revisions\/610"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=605"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=605"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=605"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}