{"id":655,"date":"2021-07-01T13:11:21","date_gmt":"2021-07-01T11:11:21","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=655"},"modified":"2021-07-01T13:11:21","modified_gmt":"2021-07-01T11:11:21","slug":"breathe-skal-finne-ut-hvordan-det-vil-ga-med-havisalgene-i-fremtiden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2021\/07\/01\/breathe-skal-finne-ut-hvordan-det-vil-ga-med-havisalgene-i-fremtiden\/","title":{"rendered":"BREATHE skal finne ut hvordan det vil g\u00e5 med havisalgene i fremtiden"},"content":{"rendered":"<p><em>Et nytt prosjekt, BREATHE, skal forske p\u00e5 havisalger i Arktis. Havisalgene er viktige i det marine milj\u00f8et. Men vi vet for lite om hvordan de lever i isen og hvordan de p\u00e5virkes av klimaendringene. Da er det vanskelig \u00e5 sp\u00e5 hva som vil skje med dem og de som er avhengige av dem. BREATHE vil forske s\u00e5nn at vi f\u00e5r bedre modeller for hva som vil skje med havisalgene i fremtiden.<\/em><\/p>\n<div id=\"attachment_658\" style=\"width: 594px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img fetchpriority=\"high\" fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-658\" class=\"size-large wp-image-658\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2021\/07\/havis-karley-1024x428.jpg\" alt=\"\" width=\"584\" height=\"244\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2021\/07\/havis-karley-1024x428.jpg 1024w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2021\/07\/havis-karley-300x125.jpg 300w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2021\/07\/havis-karley-768x321.jpg 768w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2021\/07\/havis-karley-500x209.jpg 500w\" sizes=\"(max-width: 584px) 100vw, 584px\" \/><p id=\"caption-attachment-658\" class=\"wp-caption-text\">Havisalger lever i isen i de polare omr\u00e5dene. Foto: Karley Campbell<\/p><\/div>\n<p>Havisalger er alger som lever i isen rundt polene. De er en viktig del av n\u00e6ringskjeden fordi de er mange og fordi de har fotosyntese. Fotosyntese f\u00e5r dem til \u00e5 fange CO<sub>2<\/sub> og bruke den til \u00e5 lage oksygen og mat til andre, det kalles prim\u00e6rproduksjon. Havisalger slipper ogs\u00e5 ut CO<sub>2<\/sub> og bruker O<sub><span style=\"font-size: small\">2<\/span><\/sub> gjennom det som heter respirasjon. Reparasjonsprosessen i algene vet vi ikke noe om enda. Prim\u00e6rproduksjonen og respirasjon g\u00e5r opp eller ned med variasjoner i lys og n\u00e6ring. Det betyr at gassene og maten som algene gir til milj\u00f8et endrer omr\u00e5dene der de lever. BREATHE-prosjektet vil finne ut hvordan. Endringene i hva algene gj\u00f8r og tilgang til n\u00e6ring er ikke godt representert i modeller som kan brukes til \u00e5 forutsi fremtiden for havisalger. BREATHE vil lage bedre modeller for \u00e5 forutsi hva som skjer med havisen. De bedre modellene vil ta med algenes tilgang til n\u00e6ring og respirasjonsprosessen. I fremtiden kan vi bedre vite hva som skjer med havisenes alger, gassene de produserer og helsen til polare marine milj\u00f8er n\u00e5r det er endringer i klima og milj\u00f8.<\/p>\n<div id=\"attachment_660\" style=\"width: 363px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-660\" class=\"size-full wp-image-660\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2021\/07\/alge-karley.jpg\" alt=\"\" width=\"353\" height=\"152\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2021\/07\/alge-karley.jpg 353w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2021\/07\/alge-karley-300x129.jpg 300w\" sizes=\"(max-width: 353px) 100vw, 353px\" \/><p id=\"caption-attachment-660\" class=\"wp-caption-text\">En havisalge. Foto: Karley Campbell<\/p><\/div>\n<p><em>Prosjektet har f\u00e5tt 8 millioner kroner fra Forskningsr\u00e5det og vil p\u00e5g\u00e5 frem til 2025. Partnerne i prosjektet er UiT, Polarinstituttet, universitetet i Aarhus, GINR p\u00e5 Gr\u00f8nland, universitetet i Manitoba og universitetet i Calgary.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Et nytt prosjekt, BREATHE, skal forske p\u00e5 havisalger i Arktis. Havisalgene er viktige i det marine milj\u00f8et. Men vi vet for lite om hvordan de lever i isen og hvordan de p\u00e5virkes av klimaendringene. Da er det vanskelig \u00e5 sp\u00e5 &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2021\/07\/01\/breathe-skal-finne-ut-hvordan-det-vil-ga-med-havisalgene-i-fremtiden\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":303,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,8],"tags":[18,35,3,34,26,31,19],"class_list":["post-655","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-institutt-for-arktisk-og-marin-biologi","category-norges-fiskerihogskole","tag-arktis","tag-biologi","tag-forskning","tag-hav","tag-iskanten","tag-klimaendring","tag-miljo"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_excerpt_info":"Et nytt prosjekt, BREATHE, skal forske p\u00e5 havisalger i Arktis. Havisalgene er viktige i det marine milj\u00f8et. Men vi vet for lite om hvordan de lever i isen og hvordan de p\u00e5virkes av klimaendringene. Da er det vanskelig \u00e5 sp\u00e5 &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2021\/07\/01\/breathe-skal-finne-ut-hvordan-det-vil-ga-med-havisalgene-i-fremtiden\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a>","category_list":"<a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/category\/institutt-for-arktisk-og-marin-biologi\/\" rel=\"category tag\">Institutt for arktisk og marin biologi<\/a>, <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/category\/norges-fiskerihogskole\/\" rel=\"category tag\">Norges fiskerih\u00f8gskole<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/655","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/303"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=655"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/655\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":662,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/655\/revisions\/662"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=655"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=655"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=655"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}