{"id":841,"date":"2022-05-11T09:46:27","date_gmt":"2022-05-11T07:46:27","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=841"},"modified":"2022-05-11T09:46:27","modified_gmt":"2022-05-11T07:46:27","slug":"gradig-gragas-og-klimaflyktende-reinsdyr","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2022\/05\/11\/gradig-gragas-og-klimaflyktende-reinsdyr\/","title":{"rendered":"Gr\u00e5dig gr\u00e5g\u00e5s og klimaflyktende reinsdyr"},"content":{"rendered":"\n

Skrevet av Sigrid Vold Jensen, masterstudent ved Institutt for arktisk og marin biologi.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hva jobber en biolog med, s\u00e5nn egentlig? Det sp\u00f8rsm\u00e5let har jeg stilt meg selv, og jeg har til tider hatt vanskelig med \u00e5 gi et tilfredsstillende svar n\u00e5r jeg har blitt stilt spurt av venner og familie. For en som meg, som har kj\u00e6rlighet for friluftsliv og interesse for dyr og vekster vil en praktisk jobb ute i naturen h\u00f8res veldig fristende ut. Men hvordan er det \u00e5 jobbe ute i felt? Og hva gj\u00f8r en biolog p\u00e5 kontoret? Her er noen av mine erfaringer fra praksis i NIBIO<\/a>. <\/p>\n\n\n\n

Kan nordnorsk kyst bli matfat for reinen ved mildere klima?<\/h2>\n\n\n\n

Jeg startet praksisen min I NIBIO med feltarbeid p\u00e5 Lj\u00f8ss\u00f8ya. Det er en ganske liten \u00f8y som ligger idyllisk til i havgapet cirka 50 kilometer fra Troms\u00f8. P\u00e5 \u00f8ya bor det fire tamrein; Mats, Emil, Kasper og Jonathan. NIBIO er s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 bruke de i en del av et prosjekt om reindriftens utfordringer. De forsker p\u00e5 kystterreng som mulig vinterbeite for reinsdyr.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Rein i solnedgang p\u00e5 Lj\u00f8ss\u00f8ya. Foto: Jo Jorem Aarseth, NIBIO.<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Mildere klima skaper tr\u00f8bbel for reinen<\/h2>\n\n\n\n

Reinsdyr er tilpasset lange og kalde vintre i nord og lever p\u00e5 en vegetardiett. Det til tross for karrige k\u00e5r gjennom vinterhalv\u00e5ret. Mildv\u00e6r betyr problemer for reinen. Regn som fryser til is rundt vegetasjonen gj\u00f8r maten utilgjengelig. Vi forventer oftere milde vintre p\u00e5 grunn av klimaendringene og det kan det bli katastrofe i reindriften. Spesielt i indre deler av Nord-Norge er det \u00f8kende mildv\u00e6r. I disse omr\u00e5dene er mange rein er p\u00e5 vinterbeite. Klimaet ytterst p\u00e5 kysten er jevnt mildere og har mindre sn\u00f8fall enn i innlandet. Da kan maten v\u00e6re mer tilgjengelig langs kysten for reinen p\u00e5 vinteren. Terrenget ute p\u00e5 Lj\u00f8ss\u00f8ya er derfor et ypperlig sted for \u00e5 se om kysten kan v\u00e6re en l\u00f8sning p\u00e5 fremtidige sultkatastrofer.<\/p>\n\n\n\n

Merking av reinsdyr med GPS-sendere<\/h2>\n\n\n\n

P\u00e5 feltarbeidet p\u00e5 Lj\u00f8ss\u00f8ya i januar merket vi de fire reinene med GPS-sendere. F\u00f8r reinsdyrene kunne merkes, m\u00e5tte vi hente de inn og gjete dem inn i en innhegning. Selve innhentingen var ingen problem. For Mats, Emil, Kasper og Jonathan er godt vant med folk og kom velvillig springende i retning matmor Ane, matfar Jan og bes\u00f8ket fra NIBIO. Det var en forunderlig erfaring \u00e5 ha fire reinsdyr hakk i h\u00e6l p\u00e5 alle sm\u00e5 turer rundt omkring p\u00e5 \u00f8ya. Her snakker vi om \u00e5 leve opp til begrepet tamrein, alts\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Innhenting av reinsdyrene. Foto: privat.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

\u00c5 f\u00e5 reinsdyrene inn i innhegningen var heller vanskelig. Her fikk jeg erfare at reinene ikke lar seg friste av kraftf\u00f4r til enhver pris. Jeg har tidligere erfaring med h\u00e5ndtering av reinsdyr fra fj\u00f8set p\u00e5 UiT som kom til nytte her. Som for eksempel \u00e5 unng\u00e5 \u00f8yenkontakt n\u00e5r reinen er stresset. Etter mange fors\u00f8k fikk vi dem inn og vi kunne montere p\u00e5 GPS-halsb\u00e5ndene.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"
Meg og Mats i innhegningen. <\/figcaption><\/figure><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"
Montering av GPS halsb\u00e5nd.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Kartlegge hva reinene spiser mest<\/h2>\n\n\n\n

GPS-senderne logger posisjonen til reinene med n\u00f8yaktighet p\u00e5 pluss\/minus en meter. Senere denne v\u00e5ren skal jeg delta p\u00e5 kartlegging av vegetasjonen p\u00e5 \u00f8ya. Og vi kan koble posisjonene til vegetasjonen. Da kan vi se hvilke planter reinen liker best \u00e5 spise. GPS-senderne gj\u00f8r at biologiene kan vite hvor reinene er til enhver tid mens de sitter varmt og godt p\u00e5 kontoret sitt.<\/p>\n\n\n\n

Hvor lenge holder Gr\u00e5g\u00e5sa til p\u00e5 jordet?<\/h2>\n\n\n\n

I april hadde jeg mitt andre feltarbeid med NIBIO ute p\u00e5 Musv\u00e6r. Musv\u00e6r er en skj\u00e6rg\u00e5rd utenfor Vengs\u00f8y i Troms. Der er det et geitebruk med 160 dyr til produksjon av geitemelk. P\u00e5 skj\u00e6rg\u00e5rden er det ogs\u00e5 et yrende fugleliv. Bonden har observert 40 ulike hekkende fugl, inkludert gr\u00e5g\u00e5s. Gr\u00e5g\u00e5sa lever ogs\u00e5 av en vegetarisk diett og liker \u00e5 benytte seg av matfatet til husdyrene n\u00e5r de har sjansen. Beiteskadene p\u00e5 jordene gir store \u00f8konomiske tap for bonden hvis gr\u00e5g\u00e5sa f\u00e5r beite fritt fordi da bonden kj\u00f8pe gress for \u00e5 mette dyrene sine. NIBIO forsker p\u00e5 omfanget av gr\u00e5g\u00e5s-problematikken, blant annet ved beiteoverv\u00e5king med viltkamera.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Gr\u00e5g\u00e5s p\u00e5 jordet. Foto: Jo Jorem Aarseth, NIBIO.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Montering av viltkamera<\/h2>\n\n\n\n

Jeg var med p\u00e5 \u00e5 montere viltkameraer p\u00e5 et av de fem jordene p\u00e5 Musv\u00e6r. Dette jordet skal st\u00e5 uforstyrret s\u00e5 g\u00e5sa kan beite fritt. Vi monterte fire viltkameraer i ulike vinkler for \u00e5 dekke hele jordet. Viltkameraet tar opp film n\u00e5r noe beveger seg foran kameraet. Senere denne v\u00e5ren skal jeg ut til Musv\u00e6r \u00e5 skifte minnekort og se gjennom opptakene for \u00e5 finne ut hvor lenge g\u00e5sa er p\u00e5 jordet ved hvert beitefors\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Meg som monterer opp viltkamera. Foto: privat. <\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Kvalitetssikring av rapporter, videoanalyser og annet kontorsyssel<\/h2>\n\n\n\n

I tillegg til feltarbeid har jeg f\u00e5tt en smakebit p\u00e5 kontorarbeidet en ansatt i NIBIO gj\u00f8r. Jeg har bist\u00e5tt i kvalitetssikring av rapporter med innspill p\u00e5 rettskriving og kompliserte formuleringer. Jeg har analysert videoer av reinsdyr til forskning p\u00e5 s\u00f8vnrytmer og dr\u00f8vtygging og f\u00e5tt lekt meg med statistiske metoder med r\u00e5dataene. Her har erfaringer med kontortilv\u00e6relsen, digitale ferdigheter og kunnskap om dataanalyser fra studiene kommet godt med.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kontorpulten min p\u00e5 Holt. Foto: privat.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Hva har jeg erfart?<\/h2>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha v\u00e6rt i praksis en stund har jeg erfart at hverdagen til en biolog kan v\u00e6re sv\u00e6rt variert og fleksibel. Jeg har l\u00e6rt nye dataprogrammer og b\u00f8rstet st\u00f8v av gamle kunnskapene mine i statistikk p\u00e5 kontordagene mine p\u00e5 NIBIO. Jeg har l\u00e6rt mye nytt om gr\u00e5g\u00e5s og reinsdyr og hvordan forskning p\u00e5 disse dyrene kan v\u00e6re i praksis. Feltarbeid i nydelige omgivelser og et hyggelig kontormilj\u00f8 p\u00e5 NIBIO har gitt mersmak. Jeg gleder meg til resten av praksisen!<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Praksisen er en del av kurset BIO-2014 Praksis i n\u00e6ringslivet for biologistudenter.<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Sigrid Vold Jensen, masterstudent ved Institutt for arktisk og marin biologi. Hva jobber en biolog med, s\u00e5nn egentlig? Det sp\u00f8rsm\u00e5let har jeg stilt meg selv, og jeg har til tider hatt vanskelig med \u00e5 gi et tilfredsstillende svar … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":303,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16],"tags":[35,31,19,22,29,33],"class_list":["post-841","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-institutt-for-arktisk-og-marin-biologi","tag-biologi","tag-klimaendring","tag-miljo","tag-student","tag-teknologi","tag-utdanning"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_excerpt_info":"Skrevet av Sigrid Vold Jensen, masterstudent ved Institutt for arktisk og marin biologi. Hva jobber en biolog med, s\u00e5nn egentlig? Det sp\u00f8rsm\u00e5let har jeg stilt meg selv, og jeg har til tider hatt vanskelig med \u00e5 gi et tilfredsstillende svar … Continue reading →<\/span><\/a>","category_list":"Institutt for arktisk og marin biologi<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/841","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/303"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=841"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/841\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":861,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/841\/revisions\/861"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=841"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=841"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=841"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}