{"id":882,"date":"2022-06-14T10:34:37","date_gmt":"2022-06-14T08:34:37","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=882"},"modified":"2022-06-14T10:34:37","modified_gmt":"2022-06-14T08:34:37","slug":"lese-fiskealder-pa-oresteiner-telling-av-fisk-med-video-og-overlevelse-av-fiskeegg-i-skjomen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2022\/06\/14\/lese-fiskealder-pa-oresteiner-telling-av-fisk-med-video-og-overlevelse-av-fiskeegg-i-skjomen\/","title":{"rendered":"Lese fiskealder p\u00e5 \u00f8resteiner, telling av fisk med video og overlevelse av fiskeegg i Skjomen"},"content":{"rendered":"\n

Skrevet av Tristan Kalvenes Natvig, bachelorstudent ved Institutt for arktisk og marin biologi.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Sandnes1970\/mostphotos.com<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I min praksis hos NINA<\/a> har jeg f\u00e5tt jobbe med flere forskjellige prosjekter. Det var mange tilgjengelige oppgaver, men med tidsrammene til praksisfaget ble jeg tildelt tre oppgaver. Jeg har jobbet med \u00f8resteiner fra Tana-\u00f8rret, video av fisk fra Anarjokha og felttur til Skjomen. En fin miks av lab-, kontor- og feltarbeid.<\/p>\n\n\n\n

Tanaelva er grenseelven mellom Norge og Finland. Den starter der hvor Karasjokha og Anarjokha m\u00f8tes. Tanaelva strekker seg 361km og er Norges nest lengste elv. Tanaelva har f\u00f8r huset verdens st\u00f8rste bestand av atlanterhavslaks, men det er betydelig nedgang i bestanden n\u00e5. Elva har i lang tid v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig for lokalbefolkningen og for villaksen. Det er derfor viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 laksebestanden her f\u00f8r det g\u00e5r for langt.<\/p>\n\n\n\n

Tanaelva renner igjennom flere kommuner p\u00e5 norsk og finsk side. \u00c5 fiske etter laks i Tanaelva er sv\u00e6rt ettertraktet. At fisket foreg\u00e5r i mange kommuner i to land gj\u00f8r forvaltningen vanskelig. Vi er avhengig av gode fangstrapporteringer og enighet om reguleringer og uttak fra alle kommuner for \u00e5 forvalte elva godt. Hva som gj\u00f8r at laksebestanden g\u00e5tt ned  er fortsatt usikkert. Men at laksen er presset av flere grunner er sikkert.<\/p>\n\n\n\n

En viktig del av kulturen rundt Tanaelva er laksefiske i elva og i garnfiske i havet. Det er ogs\u00e5 mange sportsfiskere som fisker her. Overfiske kan v\u00e6re en stor grunn til at det blir f\u00e6rre laks. Det diskuteres ogs\u00e5 om gjedde og \u00f8rret spiser yngelen og smolten. At det kan forverre situasjonen for en nedfisket bestand er det ingen tvil om.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8resteiner forteller oss alderen til \u00f8rreten i Tanaelva<\/h2>\n\n\n\n

NINA Troms\u00f8 har flere prosjekter p\u00e5 laksebestanden i Tanaelva. Jeg har jobbet med \u00f8resteiner fra \u00f8rret i elva. \u00d8resteiner (eller otolitter) er sm\u00e5 \u00absteiner\u00bb i hulrom p\u00e5 hver side av fiskens hode. De fungerer s\u00e5nn som v\u00e5rt balanseorgan i \u00f8ret og forteller fisken hva som er opp og ned i vannet. Otolittene vokser mens fisken vokser. Det gj\u00f8r at vi kan lese av fiskens alder p\u00e5 \u00f8resteinene. Temperatur og lys gj\u00f8r at fisken vokser mer i sommerhalv\u00e5ret enn vinterhalv\u00e5ret. Da f\u00e5r \u00f8resteinene smale vintersoner og bredere sommersoner. Da kan vi se under en lupe og telle antall vinterringer. Det blir som \u00e5rringer p\u00e5 et tre.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg til \u00e5 finne alderen til \u00f8rreten registrerte jeg data om fisken, som vekt, lengde, fangstplass og fangstdato. Jeg skulle ogs\u00e5 notere ned hvor sikker jeg var p\u00e5 alderen jeg leste fra \u00f8resteinene. I starten jobbet jeg sakte fordi jeg var usikker. Etter flere sp\u00f8rrerunder med veilederen min ble jeg sikker p\u00e5 at dette var noe jeg hadde kontroll p\u00e5. Ved prosjektets slutt fikk jeg gjort mer p\u00e5 kortere tid fordi jeg hadde f\u00e5tt erfaring.<\/p>\n\n\n\n

Ekkolodd og video for \u00e5 telle arter i Anarjokha<\/h2>\n\n\n\n

En annen jobb jeg gjorde om Tanavassdraget var \u00e5 jobbe med videoer fra en av de to elvene som danner Tanaelva; Anarjokha. Her har det blitt satt opp en sonar ved elvebredden som bruker ekkolokasjon for \u00e5 registrere fisk som sv\u00f8mmer forbi. Fiskens bevegelser og st\u00f8rrelse kan si noe om hvilken art det er, men antagelser basert p\u00e5 bare det kan ogs\u00e5 v\u00e6re feil. For \u00e5 sjekke hvor n\u00f8yaktig vi kan ansl\u00e5 art og st\u00f8rrelse fra ekkoloddet er det satt opp kameraer p\u00e5 tvers av elva der sensoren er. Da kan vi sammenligne signalene fra ekkoloddet med filmen og se hvor rett vi har. Og i tillegg bli bedre p\u00e5 \u00e5 tolke signalene vi f\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Felttur i Skjoma for \u00e5 se hvor mange fiskeegg som overlever vinteren<\/h2>\n\n\n\n

Mitt siste prosjekt under praksisen var en felttur til Skjoma, en elv i Narvik. Skjoma ble kraftregulert for 50 \u00e5r siden og har lav vannstand p\u00e5 vinterstid. Man tror at den lave vannstanden gj\u00f8r at en del egg fra \u00f8rret og laks blir t\u00f8rrlagt og d\u00f8r i l\u00f8pet av vinteren. Da blir det mindre \u00f8rret og laks. Hvor mange egg som d\u00f8r varierer fra \u00e5r til \u00e5r og p\u00e5virkes mest av vannstanden p\u00e5 h\u00f8sten. Lavt vann p\u00e5 h\u00f8sten f\u00e5r fisken til \u00e5 gyte p\u00e5 plasser som ogs\u00e5 har vann p\u00e5 vinteren, det kan v\u00e6re positivt for gytingen. Vi kartla gytegroper og anslo hvor mange egg fra h\u00f8stens gyting som hadde d\u00f8dt. Vi fant gytegroper i ulike deler av elva og gravde til vi fant egg. Fant vi levende egg stoppet vi \u00e5 grave og anslo at alle eggene overlevde. Fant vi d\u00f8de egg gravde vi til vi eventuelt fant levende egg og laget et anslag p\u00e5 andel av eggene som var d\u00f8de. Vi lagret GPS-posisjon av gytegropen og tok pr\u00f8ver av eggene for DNA-testing for \u00e5 finne ut hvilken fiskeart eggene er. Vi fant ogs\u00e5 flere groper med pukkellaksyngel som hadde klekket og n\u00e6rmet seg turen ut i havet. De tok vi ogs\u00e5 pr\u00f8ver av.<\/p>\n\n\n\n

Hva har jeg l\u00e6rt fra praksisen?<\/h2>\n\n\n\n

Mye av det jeg har gjort kan knyttes til ting jeg har gjort i studiene. Det har v\u00e6rt spennende \u00e5 f\u00e5 bruke kunnskapene fra studiene i praksis. Jeg har f\u00e5tt jobbe med temaer jeg har v\u00e6rt interessert i hele livet og det har v\u00e6rt kjekt \u00e5 ta del i forskningen som jeg ellers bare hadde lest resultatene fra. Jeg l\u00e6rte raskt at jeg m\u00e5 stole p\u00e5 egne kunnskaper n\u00e5r man m\u00e5 jobbe selvstendig. Jeg har ogs\u00e5 l\u00e6rt at man i biologiens verden ofte m\u00e5 finne seg i at man ikke alltid kan f\u00e5 unders\u00f8kt alt man h\u00e5pet p\u00e5. Som n\u00e5r otolittene er umulig \u00e5 lese, n\u00e5r m\u00f8rket og uklart vann gj\u00f8r kameraer nyttel\u00f8se eller n\u00e5r v\u00e6ret ikke spiller p\u00e5 lag under felttur. Sm\u00e5ting vil alltid oppst\u00e5, men man finner som regel en l\u00f8sning.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Tristan Kalvenes Natvig, bachelorstudent ved Institutt for arktisk og marin biologi. I min praksis hos NINA har jeg f\u00e5tt jobbe med flere forskjellige prosjekter. Det var mange tilgjengelige oppgaver, men med tidsrammene til praksisfaget ble jeg tildelt tre … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":303,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16],"tags":[35,15,19,22,33],"class_list":["post-882","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-institutt-for-arktisk-og-marin-biologi","tag-biologi","tag-fisk","tag-miljo","tag-student","tag-utdanning"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_excerpt_info":"Skrevet av Tristan Kalvenes Natvig, bachelorstudent ved Institutt for arktisk og marin biologi. I min praksis hos NINA har jeg f\u00e5tt jobbe med flere forskjellige prosjekter. Det var mange tilgjengelige oppgaver, men med tidsrammene til praksisfaget ble jeg tildelt tre … Continue reading →<\/span><\/a>","category_list":"Institutt for arktisk og marin biologi<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/882","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/303"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=882"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/882\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":885,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/882\/revisions\/885"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=882"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=882"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=882"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}