{"id":97,"date":"2020-06-15T10:03:29","date_gmt":"2020-06-15T08:03:29","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/?p=97"},"modified":"2020-09-18T13:27:01","modified_gmt":"2020-09-18T11:27:01","slug":"laks-produserer-sin-egen-virusbremse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2020\/06\/15\/laks-produserer-sin-egen-virusbremse\/","title":{"rendered":"Laks produserer sin egen \u00abvirusbremse\u00bb"},"content":{"rendered":"<p><em>Skrevet av Jorunn J\u00f8rgensen og Sunniva Katharina Thode.<\/em><\/p>\n<p><em>Laks f\u00e5r ogs\u00e5 virussykdommer. N\u00e5 har forskere ved Norges fiskerih\u00f8gskole funnet et nytt protein i laksen som er viktig i det medf\u00f8dte forsvaret mot virus. Proteinet har tidligere blitt beskrevet hos ulike dyrearter og hos mennesker, men aldri f\u00f8r hos fisk. <\/em><\/p>\n<div id=\"attachment_100\" style=\"width: 1034px\" class=\"wp-caption alignright\"><img fetchpriority=\"high\" fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-100\" class=\"wp-image-100 size-large\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/GRAPHICAL-ABSTRACT-1024x724.jpg\" alt=\"\" width=\"1024\" height=\"724\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/GRAPHICAL-ABSTRACT-1024x724.jpg 1024w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/GRAPHICAL-ABSTRACT-300x212.jpg 300w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/GRAPHICAL-ABSTRACT-768x543.jpg 768w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/GRAPHICAL-ABSTRACT.jpg 1240w\" sizes=\"(max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><p id=\"caption-attachment-100\" class=\"wp-caption-text\">Grafisk fremstilling av forskningsmetodikken.<\/p><\/div>\n<p>Virussykdommer medf\u00f8rer store tap i norsk lakseoppdrett. For fisk, som for mennesker, er det tidlige forsvaret mot virus sv\u00e6rt viktig for \u00e5 unng\u00e5 sykdom. En type molekyler, kalt interferoner, har en n\u00f8kkelrolle i forsvaret mot virus og stopper de fleste virussykdommer i tidlig fase av smitten. N\u00e5r virus infiserer cellene blir interferonene produsert. De hindrer igjen at infeksjonen sprer seg til naboceller. M\u00e5ten dette fungerer p\u00e5 er at arvestoffet til virus (RNA eller DNA) fungerer som et faresignal som aktiverer interferonene. Interferon er som en brannalarm: \u00ab<em>Virus er kommet inn. Vennligst ta aff\u00e6re<\/em>\u00bb. Denne \u00abalarmen\u00bb f\u00e5r cellene til \u00e5 produsere ulike anti-virusproteiner, en slags \u00abvirusbremse\u00bb, som kan stoppe videre invasjon av virus i fisken. Interferonene vil sirkulere i kroppen og signalisere til ulike celler at de skal produserer rett medisin som kan hindre viruset i \u00e5 spre seg.<\/p>\n<div id=\"attachment_101\" style=\"width: 235px\" class=\"wp-caption alignleft\"><img decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-101\" class=\"size-medium wp-image-101\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/Jorunn-J\u00f8rgensen-fotograf-David-Jensen-225x300.jpg\" alt=\"\" width=\"225\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/Jorunn-J\u00f8rgensen-fotograf-David-Jensen-225x300.jpg 225w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/Jorunn-J\u00f8rgensen-fotograf-David-Jensen-768x1024.jpg 768w\" sizes=\"(max-width: 225px) 100vw, 225px\" \/><p id=\"caption-attachment-101\" class=\"wp-caption-text\">Professor Jorunn J\u00f8rgensen. Foto: David Jensen\/UiT<\/p><\/div>\n<p>&#8211; <em>Ved \u00e5 se p\u00e5 hvilke gener som sl\u00e5es p\u00e5 n\u00e5r laksen infiseres av virus finner vi ut hvilke forsvarsmekanismer laksen bruker mot infeksjon. Vi fant et gen som var spesielt interessant og vi unders\u00f8kte hva dette genet kodet for. Det var IFIT5, et essensielt virusforsvarsprotein som er funnet i andre dyr, men aldri f\u00f8r i fisk, <\/em>sier professor J\u00f8rgensen.<\/p>\n<p>Professor Jorunn J\u00f8rgensen og forskningsgruppen hennes (Fish Immunology and Vaccinology) ved Norges fiskerih\u00f8gskole har funnet at laksecellene produserer IFIT5 n\u00e5r de utsettes for viruset Salmonid alfavirus. Arbeidet ble nylig publisert i tidsskriftet Developmental and Comparative Immunology og f\u00f8rsteforfatter er Dennis Bela\u2019Ong, som har v\u00e6rt post doc i gruppen. Dette er f\u00f8rste gang proteinet er karakterisert i fisk, men det har tidligere blitt funnet i mennesker og i kylling. Fors\u00f8k i disse artene viser at IFIT5 er viktig i forsvaret mot virus. Bela\u2019Ong og kollegaene fant h\u00f8y produksjon av IFIT5 i flere av laksens organer n\u00e5r fisken er infisert med virus. Det samme skjer n\u00e5r lakseceller som er dyrket i laboratoriet blir infiserte med samme virus eller behandlet med interferoner.<\/p>\n<div id=\"attachment_99\" style=\"width: 310px\" class=\"wp-caption alignright\"><img decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-99\" class=\"wp-image-99 size-medium\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/dennis-300x225.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"225\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/dennis-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/dennis-768x576.jpg 768w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/dennis-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/dennis.jpg 2040w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><p id=\"caption-attachment-99\" class=\"wp-caption-text\">Post doc.Dennis B. Bela-Ong p\u00e5 laben. Foto: privat<\/p><\/div>\n<p>&#8211;<em>IFIT5 er vist \u00e5 v\u00e6re en viktig del av immunforsvaret mot virus i andre dyr og n\u00e5 har vi funnet dette proteinet i fisk ogs\u00e5. Vi kan derfor anta at denne forsvarsmekanismen har utviklet seg tidlig i evolusjone<\/em><em>n og blitt beholdt som en del av forsvarsapparatet fordi det er en effektiv \u00abvirusbremse\u00bb som cellene produserer selv,<\/em> sier professor J\u00f8rgensen. &#8211; <em>Vi har upubliserte data som viser at IFIT5 hemmer oppformering av Salmonid alfavirus i infiserte celler, men forel\u00f8pig vet vi ikke akkurat hvordan IFIT5 stopper viruset Dette er spennende og noe vi gjerne vil unders\u00f8ke n\u00e6rmere, <\/em>avslutter J\u00f8rgensen<em>. <\/em><\/p>\n<p><em>Innlegget er skrevet i samarbeid med professor <a href=\"https:\/\/uit.no\/ansatte\/person?p_document_id=43268\">Jorunn J\u00f8rgensen<\/a>.<\/em><\/p>\n<p><u>Relaterte lenker<\/u><\/p>\n<p>Artikkelen som rapporterer funnene: <a href=\"https:\/\/doi.org\/10.1016\/j.dci.2020.103746\">https:\/\/doi.org\/10.1016\/j.dci.2020.103746<\/a><\/p>\n<p>Forskningsgruppen Fish Immunology and Vaccinology: <a href=\"https:\/\/uit.no\/research\/fishimmunology\">https:\/\/uit.no\/research\/fishimmunology<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Skrevet av Jorunn J\u00f8rgensen og Sunniva Katharina Thode. Laks f\u00e5r ogs\u00e5 virussykdommer. N\u00e5 har forskere ved Norges fiskerih\u00f8gskole funnet et nytt protein i laksen som er viktig i det medf\u00f8dte forsvaret mot virus. Proteinet har tidligere blitt beskrevet hos ulike &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2020\/06\/15\/laks-produserer-sin-egen-virusbremse\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":303,"featured_media":100,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[8],"tags":[15,3,4,6,9],"class_list":["post-97","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norges-fiskerihogskole","tag-fisk","tag-forskning","tag-immunforsvar","tag-laks","tag-virus"],"featured_image_src":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/GRAPHICAL-ABSTRACT.jpg","featured_image_src_square":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-content\/uploads\/sites\/175\/2020\/06\/GRAPHICAL-ABSTRACT.jpg","author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Sunniva Katharina Thode","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/author\/sunniva-katharina-thode\/"},"rbea_excerpt_info":"Skrevet av Jorunn J\u00f8rgensen og Sunniva Katharina Thode. Laks f\u00e5r ogs\u00e5 virussykdommer. N\u00e5 har forskere ved Norges fiskerih\u00f8gskole funnet et nytt protein i laksen som er viktig i det medf\u00f8dte forsvaret mot virus. Proteinet har tidligere blitt beskrevet hos ulike &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/2020\/06\/15\/laks-produserer-sin-egen-virusbremse\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a>","category_list":"<a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/category\/norges-fiskerihogskole\/\" rel=\"category tag\">Norges fiskerih\u00f8gskole<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/users\/303"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=97"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":335,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97\/revisions\/335"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media\/100"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=97"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=97"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/bfebackstage\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=97"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}