De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt p\u00e5 kne og hyllet ham. S\u00e5 \u00e5pnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, r\u00f8kelse og myrra.<\/p><\/blockquote>\n
Bibelen sier ikke s\u00e5 mye om vismennene annet enn at de kom fra \u00d8sten. Legenden sier at de het Kaspar, Melchior (Melkior) og Balthasar (Baltasar), men grunnlaget for det er at det var tre gaver, og derfor tre vismenn. Men kjemikeren i meg begynner \u00e5 tenke; hva er r\u00f8kelse og myrra?<\/p>\n
![\"Gullflak](\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2015\/12\/20151222_123748.jpg\")
<\/a>Gullflak flytende i en v\u00e6ske p\u00e5 kontoret mitt<\/p><\/div>\n
Gull har jeg kontroll p\u00e5. Det er et grunnstoff, og et edelmetall. Edelt fordi det ikke lager forbindelser med s\u00e5 mange stoffer. Men gull er ikke uangripelig, kongevann kan brukes til \u00e5 l\u00f8se opp gull. George de Hevesy brukte blandingen av saltstyre og salpetersyre da han l\u00f8ste opp nobel-pris medaljongene til Max von Laue og James Franck mens Tyskland innvaderte Danmark under andre verdenskrig. N\u00e5r krigen var slutt kunne medaljongene p\u00e5 nytt st\u00f8pes, uten at tyskerne noen gang fant gullet som hadde f\u00e5tt st\u00e5tt uforstyrret p\u00e5 et kjemikalierom.
\nDet p\u00e5pekes fra tid til annen at det er ikke er en ubegrenset mengde gull i verden. Men det er fortsatt veldig mye!<\/p>\n
<\/a>Det er faktisk ganske mye gull p\u00e5 jorda, man kunne f\u00e5tt plass til over 100000 mennesker inne i en kube tilsvarende av den som all verdens gull ville utgjort hvis gullet ble smeltet i en kube.<\/p><\/div>\n
R\u00f8kelse derimot m\u00e5tte jeg sl\u00e5 opp. Navnet kommer \u00e5penbart av at det danner r\u00f8yk n\u00e5r det brenner. R\u00f8kelse medf\u00f8rer mye r\u00f8yk<\/p><\/div>\n Myrra var den siste gaven. P\u00e5 samme m\u00e5te som r\u00f8kelse er det et produkt fra tr\u00e6r, men myrra er fra barken til Commiphora<\/em> som vokser i de samme omr\u00e5dene som Boswellia<\/em>. Det som er tankevekkende er at gavene som ble gitt til den lille familien kanskje m\u00e5tte selges mens de var flyktninger i Egypt. <\/p>\n Selvsagt er teamet ogs\u00e5 dekket grundig av Compound Interest<\/a><\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I Matteus 2,11 st\u00e5r det skrevet De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt p\u00e5 kne og hyllet ham. S\u00e5 \u00e5pnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, r\u00f8kelse og myrra. Bibelen sier ikke s\u00e5 mye om vismennene annet enn at de kom fra \u00d8sten. […]<\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3],"tags":[42,44,39,46,43,20,41,40,45,12],"class_list":["post-116","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kjemi-i-hverdagen","tag-bibel","tag-bitter","tag-gull","tag-hydrokarbon","tag-jul","tag-lukt","tag-myrra","tag-rokelse","tag-royk","tag-smak"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_excerpt_info":"I Matteus 2,11 st\u00e5r det skrevet De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt p\u00e5 kne og hyllet ham. S\u00e5 \u00e5pnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, r\u00f8kelse og myrra. Bibelen sier ikke s\u00e5 mye om vismennene annet enn at de kom fra \u00d8sten. […]","category_list":"Kjemi i hverdagen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=116"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":121,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116\/revisions\/121"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=116"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=116"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=116"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nR\u00f8kelsen produseres av t\u00f8rket kvae fra Boswellia Cateri<\/em> og andre Boswellia<\/em>-arter som vokser i \u00d8st-Afrika og opp mot den arabiske halv\u00f8y.
\nKvae best\u00e5r av ulike hydrokarboner slik som terpener og gummistoffer, og stivner n\u00e5r de flyktige hydrokarbonene fordamper. Tr\u00e6rne bruker kvaen som et forsvar mot skadedyr, v\u00e6skeproduksjonen gj\u00f8r det vanskelig for biller \u00e5 spise treet. Hydrokarboner brenner godt, og kvaen er dermed den delen av r\u00f8kelsen som f\u00e5r det til \u00e5 brenne og r\u00f8yke. Terpenene har skarp lukt, terpentin er et eksempel p\u00e5 et terpen som vi kan m\u00f8te i hverdagen.
\nMen mye av de karakteristiske luktene kommer fra tilsatte krydderplanter slik som kanel, lavendel og koriander.<\/p>\n<\/a>
\nNavnet kommer av det arameiske \u0721\u072a\u071d\u072a\u0710 (murr), som betyr bitter. Myrra har igjennom historien hatt en rekke bruksomr\u00e5der, fra tannpleie til kreftbehandling(dog ser resultatene ut til \u00e5 begrense seg til petrisk\u00e5ler<\/a>).
\nFuranoeudesma-1,3-diene og andre forbindelser fra myrra har blitt demonstrert som effektive i flere labfors\u00f8k, men ingen ser ut til \u00e5 ha blitt utviklet videre.<\/p>\n<\/a>