{"id":128,"date":"2016-08-24T14:38:49","date_gmt":"2016-08-24T12:38:49","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/?p=128"},"modified":"2016-08-24T14:38:49","modified_gmt":"2016-08-24T12:38:49","slug":"mest-sannsynlig-ikke-kreftfremkallende","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/2016\/08\/24\/mest-sannsynlig-ikke-kreftfremkallende\/","title":{"rendered":"Mest sannsynlig ikke kreftfremkallende"},"content":{"rendered":"<p>Daglig leser vi artikler om at nye stoffer er funnet \u00e5 v\u00e6re (potensielt) kreftfremkallende, og vel s\u00e5 ofte kan vi lese at de samme stoffene motvirker kreft. Det refereres da ofte til IARC sine lister over potensielt kreftfremkallende stoffer, og jeg skal ikke si noe vondt om arbeidet International Agency for Research on Cancer (IARC, en del av WHO) gj\u00f8r, men tallene deres er jo noe overraskende.<\/p>\n<div id=\"attachment_130\" style=\"width: 310px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2016\/08\/Picture1.png\"><img fetchpriority=\"high\" fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-130\" class=\"size-medium wp-image-130\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2016\/08\/Picture1-300x180.png\" alt=\"Group 1Carcinogenic to humans\t118 agents Group 2A\tProbably carcinogenic to humans\t  80 Group 2B        \tPossibly carcinogenic to humans\t289 Group 3\tNot classifiable as to its carcinogenicity to humans            \t502 Group 4\tProbably not carcinogenic to humans\t    1 Data from http:\/\/monographs.iarc.fr\/ENG\/Classification\/\" width=\"300\" height=\"180\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2016\/08\/Picture1-300x180.png 300w, https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2016\/08\/Picture1.png 750w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-130\" class=\"wp-caption-text\">Group 1 Carcinogenic to humans 118 agents<br \/>Group 2A Probably carcinogenic to humans 80<br \/>Group 2B Possibly carcinogenic to humans 289<br \/>Group 3 Not classifiable as to its carcinogenicity to humans 502<br \/>Group 4 Probably not carcinogenic to humans 1<br \/>Data from http:\/\/monographs.iarc.fr\/ENG\/Classification\/&#8217;<\/p><\/div>\n<p>1 (!) kjemisk agent\u00a0er i klasse 4 og er mest sannsynlig ikke kreftfremkallende i f\u00f8lge IARC. Hva er dette supertrygge stoffet?<\/p>\n<div id=\"attachment_131\" style=\"width: 248px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2016\/08\/Caprolactam-2D-skeletal.png\"><img decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-131\" class=\"size-medium wp-image-131\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2016\/08\/Caprolactam-2D-skeletal-238x300.png\" alt=\"Public Domain, https:\/\/commons.wikimedia.org\/w\/index.php?curid=1006847\" width=\"238\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2016\/08\/Caprolactam-2D-skeletal-238x300.png 238w, https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2016\/08\/Caprolactam-2D-skeletal-768x968.png 768w, https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2016\/08\/Caprolactam-2D-skeletal-813x1024.png 813w, https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2016\/08\/Caprolactam-2D-skeletal.png 1100w\" sizes=\"(max-width: 238px) 100vw, 238px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-131\" class=\"wp-caption-text\">Bildet hentet fra Wikipedia-artikkelen om kaprolaktam (public domain)<\/p><\/div>\n<p>Kaprolaktam, ogs\u00e5 kjent som nylonsalt, er det eneste stoffet som har f\u00e5tt status mest sannsynlig ikke kreftfremkallende. Men det er tilgjengjeld giftig, s\u00e5 det er nok best \u00e5 holde seg unna alt. Det er som kjent bare en som har kommet igjennom livet med livet i behold, og selv Jesus m\u00e5tte en tur i grava.<\/p>\n<p>Eller kanskje vi heller m\u00e5 godta at livet kommer med risikoer, og at vi ikke kan holde oss trygge fra alt rundt oss.\u00a0Per Fugeli sa en gang at &#8220;For \u00e5 kunne nyte maten, m\u00e5 vi t\u00e5le en passe dose gift&#8221;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Daglig leser vi artikler om at nye stoffer er funnet \u00e5 v\u00e6re (potensielt) kreftfremkallende, og vel s\u00e5 ofte kan vi lese at de samme stoffene motvirker kreft. Det refereres da ofte til IARC sine lister over potensielt kreftfremkallende stoffer, og jeg skal ikke si noe vondt om arbeidet International Agency for Research on Cancer (IARC, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-128","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kjemi-i-hverdagen"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_excerpt_info":"Daglig leser vi artikler om at nye stoffer er funnet \u00e5 v\u00e6re (potensielt) kreftfremkallende, og vel s\u00e5 ofte kan vi lese at de samme stoffene motvirker kreft. Det refereres da ofte til IARC sine lister over potensielt kreftfremkallende stoffer, og jeg skal ikke si noe vondt om arbeidet International Agency for Research on Cancer (IARC, [&hellip;]","category_list":"<a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/category\/kjemi-i-hverdagen\/\" rel=\"category tag\">Kjemi i hverdagen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/128","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=128"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/128\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":133,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/128\/revisions\/133"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=128"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=128"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=128"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}