{"id":134,"date":"2017-02-09T10:59:01","date_gmt":"2017-02-09T09:59:01","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/?p=134"},"modified":"2017-02-09T11:00:27","modified_gmt":"2017-02-09T10:00:27","slug":"vaer-varsom-med-lakrisen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/2017\/02\/09\/vaer-varsom-med-lakrisen\/","title":{"rendered":"V\u00e6r varsom med lakrisen"},"content":{"rendered":"<p>Glycyrrhizin er et glykosid, det vil si et organisk stoff som best\u00e5r av et karbohydrat(glykonet) koblet til et ikke-karbohydrat(aglykonet), som smaker minst 30 ganger s\u00f8tere enn vanlig sukker.<br \/>\nNavnet, som jeg m\u00e5tte dobbeltsjekke at faktisk var korrekt norsk skrivem\u00e5te, kommer fra det latinske navnet p\u00e5 lakrisroten (<em>Glycyrrhiza glabra<\/em>), og glycyrrhizin er det som gir lakrisen s\u00f8dme.<\/p>\n<div style=\"width: 522px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img fetchpriority=\"high\" fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"size-medium\" src=\"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/thumb\/0\/02\/Glycyrrhizic_Acid.svg\/512px-Glycyrrhizic_Acid.svg.png\" width=\"512\" height=\"284\" \/><p class=\"wp-caption-text\">Av Yikrazuul doi:10.1007\/s10600-005-0171-2<\/p><\/div>\n<p>I Japan brukes ogs\u00e5 glycyrrhizin i behandlingen av leverskade, spesielt i kobling til kroniske hepatitt C infeksjoner. [2]<\/p>\n<p>Men lakris har ogs\u00e5 sine farer, et klinisk studie utf\u00f8rt av forskere i Skottland og Finland [3] viser at stort inntak (&gt;500 mg\/uke) av lakris under svangerskapet medf\u00f8rer en \u00f8kt risiko for framskyndet pubertet, h\u00f8yere BMI, lavere IQ, svakere hukommelse og h\u00f8yere rater av ADHD. Lakrisrot inneholder opptil 25% av glycyrrhizin[4], og selv om jeg ikke har v\u00e6rt i stand til \u00e5 finne innhold av glycyrrhizin i vanlige produkter s\u00e5 har amerikanske myndigheter satt grensen til 16% av innholdet, s\u00e5 det kan fort bli ganske store mengder.<br \/>\nGlycyrrhizin har blitt identifisert som en inhibitor av 11\u03b2-hydroksysteroid dehydrogenase type 2, som i fosteret skal beskytte mot mors hormoner (som kan bli ganske intense under et svangerskap).<br \/>\nFaktisk sammenligner forskerne resultatene med konsekvensene av inntak av alkohol under svangerskapet, og anbefaler at gravide fremover skal bli informert om de mulige skadevirkningene av stort glycyrrhizin inntak.<\/p>\n<p>Men ogs\u00e5 ikke-gravide b\u00f8r v\u00e6re varsomme, ettersom det ikke bare er foster som har 11\u03b2-hydroksysteroid dehydrogenase type 2. Inhibering av 11\u03b2-hydroksysteroid dehydrogenase type 2 ved inntak av glycyrrhizin kan gi forh\u00f8yet blodtrykk, som heller ikke er sunt.<\/p>\n<p>1 <a href=\"https:\/\/snl.no\/glycyrrhizin\">https:\/\/snl.no\/glycyrrhizin<\/a><br \/>\n2 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Glycyrrhizin\">https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Glycyrrhizin<\/a><br \/>\n3 Katri R\u00e4ikk\u00f6nen, Silja Martikainen, Anu-Katriina Pesonen, Jari Lahti, Kati Heinonen, Riikka Pyh\u00e4l\u00e4, Marius Lahti, Soile Tuovinen, Karoliina Wehkalampi, Sara Sammallahti, Liisa Kuula, Sture Andersson, Johan G. Eriksson, Alfredo Ortega-Alonso, Rebecca M. Reynolds, Timo E. Strandberg, Jonathan R. Seckl, Eero Kajantie; Maternal Licorice Consumption During Pregnancy and Pubertal, Cognitive, and Psychiatric Outcomes in Children. Am J Epidemiol 2017 1-12. doi: <a href=\"https:\/\/academic.oup.com\/aje\/article\/2967089\/Maternal\">10.1093\/aje\/kww172<\/a><br \/>\n4 Omar, H. R., Komarova, I., El-Ghonemi, M., Fathy, A., Rashad, R., Abdelmalak, H. D., \u2026 Camporesi, E. M. (2012). Licorice abuse: time to send a warning message. Therapeutic Advances in Endocrinology and Metabolism, 3(4), 125\u2013138. <a href=\"http:\/\/doi.org\/10.1177\/2042018812454322\">http:\/\/doi.org\/10.1177\/2042018812454322<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Glycyrrhizin er et glykosid, det vil si et organisk stoff som best\u00e5r av et karbohydrat(glykonet) koblet til et ikke-karbohydrat(aglykonet), som smaker minst 30 ganger s\u00f8tere enn vanlig sukker. Navnet, som jeg m\u00e5tte dobbeltsjekke at faktisk var korrekt norsk skrivem\u00e5te, kommer fra det latinske navnet p\u00e5 lakrisroten (Glycyrrhiza glabra), og glycyrrhizin er det som gir lakrisen [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3],"tags":[54,55,53,56,52,51],"class_list":["post-134","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kjemi-i-hverdagen","tag-blodtrykk","tag-glycyrrhizin","tag-gravid","tag-karbohydrat","tag-kosthold","tag-lakris"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_excerpt_info":"Glycyrrhizin er et glykosid, det vil si et organisk stoff som best\u00e5r av et karbohydrat(glykonet) koblet til et ikke-karbohydrat(aglykonet), som smaker minst 30 ganger s\u00f8tere enn vanlig sukker. Navnet, som jeg m\u00e5tte dobbeltsjekke at faktisk var korrekt norsk skrivem\u00e5te, kommer fra det latinske navnet p\u00e5 lakrisroten (Glycyrrhiza glabra), og glycyrrhizin er det som gir lakrisen [&hellip;]","category_list":"<a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/category\/kjemi-i-hverdagen\/\" rel=\"category tag\">Kjemi i hverdagen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/134","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=134"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/134\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":137,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/134\/revisions\/137"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=134"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=134"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=134"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}